Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T07:41:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 07:41
(Ingen forskjell)

nb>LillaRis87: La til den sovjetiske fangeleiren til tidslinjen

2026-01-26T13:25:13Z

La til den sovjetiske fangeleiren til tidslinjen

Ny side

[[Fil:Yugoslav survivor - Flickr - Knight Foundation.jpg|thumb|Minnesmerke reist 1949.]]
{{koord|68|22|30|N|17|35|59|E|vis=tittel}}
'''Beisfjord fangeleir''' var en fangeleir i det okkuperte Norge under annen verdenskrig. Leiren lå i [[Beisfjord]], 13 km sør for [[Narvik]] sentrum i [[Nordland]]. I 1942 var leiren åsted for Beisfjordsmassakren, der 288 fanger ble drept etter ordre av okkupasjonsmakten. Beisfjordmassakren er noe av bakgrunnen for opprettelse av [[Nord-Norsk Fredssenter]] og [[Narvik Krigsmuseum]]. <ref>[https://www.fremover.no/apropos/minnepark-beisfjord-og-br-fangeleiren-ved-ovre-jernvann/s/1-55-2449642 Fremover]</ref> <ref>{{Kulturminne|215877}}</ref>

==Tidslinje==
*Serber-leirens første fanger kommer i juni 1942. Vakthold utføres av [[SS-Vaktbataljon|Hirdvaktbataljonen]].
*Gruppemord av fanger (Beisfjordmassakren), 17. juli 1942
*Den sovjetiske fangeleiren etableres 1943, og varer fram til 1945.

==Fangeleiren==
Fangeleiren ved Beisfjord var en den største av fangeleirene ved Narvik. I fangeleiren var norske [[hirden|hirdmenn]] vakter, foruten menn fra SS og det tyske [[Schutzpolizei]].

Arbeidsføre fanger ble brukt til å bygge veier og brakker for [[Organisation Todt]], og de arbeidet under svært harde forhold. [[E6]] over [[Saltfjellet]] i Nordland er et eksempel på en vei som ble bygget av krigsfanger. Svakere fanger ble drept eller døde av matmangel, sykdom og utmattelse.

===«Serber-leiren»===
Fangeleiren for jugoslavene (Serber-leiren) var i drift fra 24. juni 1942 til oktober 1942. Sommeren 1942 kom det tyske lasteskipet «Kerkplein» med de første krigsfangene til Narvik, rundt 900 [[Jugoslavia|jugoslaver]] fra de fleste jugoslaviske republikker, de fleste [[Serbia|serbiske]] gutter og menn mellom 14 og 22 år. 895 av disse ble internert i Beisfjord fangeleir. På folkemunne ble leiren kalt «Serber-leiren». Leiren besto i ca. 4 måneder. Da den ble ryddet var det 152 fanger tilbake. 748 fanger var da døde siden ankomsten. Ved krigens slutt levde 96 av de 895. <ref>[http://www.fred.no/default.aspx?s=14&n=77 Historikk/bakgrunn for Nord-Norsk Fredssenter, Narvik www.fred.no]{{Død lenke|dato=desember 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Fra tyske arkiv er fangene som kom til leiren kjent med navn, alder og hjemsted.

===Underleir===
Fangeleiren hadde en underleir ved Øvre Jernvann/Bjørnefjell hvor deler av Beisfjord-tragedien fant sted.<ref>http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2009/91881/Styrvold.pdf {{Wayback|url=http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2009/91881/Styrvold.pdf |date=20150923220926 }} , s.17 «vitnemålet til August Rögh, gjelder ”serberleir” Rognan, som jeg ikke regner som en av de verste leirene hvor nordmenn gjorde tjeneste. Verst var så vidt jeg kan bedømme ut fra vitnemålene som vedligger de forskjellige sakene Korgen, samt særlig Lager I Beisfjords midlertidige underleir Jernvatn/Bjørnefjell.»</ref> «Serberfangene» var her i fem uker, fra juli til august 1942. 588 fanger ble sendt opp på fjellet, og 242 kom ikke tilbake til Beisfjordleiren med livet i behold.<ref>https://www.fremover.no/apropos/minnepark-beisfjord-og-br-fangeleiren-ved-ovre-jernvann/s/1-55-2449642</ref>

===«Russerfangene»===
Kort tid senere var leirene klargjort for nye beboere, denne gangen flere tusen krigsfanger fra [[Sovjetunionen]], de fleste sovjetiske republikker var representert. Den sovjetiske fangeleiren (russerfangene) ble etablert primo 1943 og varte til krigens slutt.

«Russerfangene» var i antall langt flere enn jugoslavene. Det var til enhver tid ca. 1.200 fanger, og man anslår at minst 300 mistet livet i Beisfjordleiren. Til forskjell fra «serberleiren» kjenner vi få detaljer og fakta om de mer enn 100.000 sovjetiske krigsfanger som ble holdt fanget i Norge under 2. verdenskrig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Steffenak, Einar Kristian | utgivelsesår = 2008 | tittel = Russerfangene | isbn = 9788292622360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Humanist forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018110677039 | side = }}</ref>

==Beisfjordsmassakren==
Om kvelden 17. juli [[1942]] ble fangene som ble regnet som friske ført ut av leiren, mens 288 ble beordret oppstilt 20 og 20 foran en oppgravd massegrav der de ble skutt. En gruppe fanger nektet å komme ut av sykebrakken, men bygningen ble da satt i brann. De som hoppet ut av vinduene ble skutt. Totalt ble 288 fanger drept i Beisfjord fangeleir natt til 18. juli.

Massakren fant sted på direkte ordre fra Reichskommissar [[Josef Terboven]] som besøkte Narvik noen dager tidligere, under påskudd av en potensiell [[tyfusepidemi]].

Hvorvidt den norske hirden bisto de tyske SS-vaktene i massakren er uklart.

Episoden er beskrevet av et førstehåndsvitne i boken «Beisfjordtragedien».<ref>Mladjenović, Ljubo. Oversatt av Brit Bakker. «Beisfjordtragedien», Oslo: Grøndahl, 1989. ISBN 82-504-1723-2</ref>

==Beisfjordsmassakrens etterspill==
Tyskerne ville skjule alle fakta om Beisfjordmassakren. Men blodbadet hadde sjokkert befolkningen i Narvik og snart snakket hele Ofoten om det som hadde skjedd. [[Aasmund Rørslett]] rømte til Sverige og tok kontakt med svenske myndigheter som fikk en utførlig rapport, men de hadde ikke tiltro til opplysningene. Svensk presse ville heller ikke skrive om saken før Rørslett hadde blitt knyttet til den norske ambassaden i Stockholm. Men [[United Press]] brakte historien ut i verden og [[New York Times]] slo historien opp på førstesiden. Beisfjord-massakeren ble brukt som eksempel på nazistenes umenneskelige brutalitet. Hitler ble irritert og ba Terboven om en forklaring. Dette dreide seg om kriminelle og dødsdømte banditter fra Jugoslavia. Terboven fikk en klar beskjed fra Berlin: Nå skulle jugoslavene ha status som krigsfanger og behandles etter de regler som gjaldt for slike.
<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hirsti, Reidar | utgivelsesår = 1990 | tittel = Partisanen | isbn = 8205191425 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Reistad offset | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112700054 | side = 96-98}}</ref>

==Etter krigen==
Massegravene ble åpnet etter krigen, og de fleste døde ble begravd blant annet på krigskirkegårder i Narvik og på [[Tjøtta sovjetiske krigsgravplass|Tjøtta]]. På området der leiren tidligere lå, er det nå en [[fotballbane]].

I 1950-årene ble det satt opp et russisk og et jugoslavisk minnesmerke, samt et ortodoks kors. Det arbeides for å få etablert et bedre merket minnested der ugjerningene skjedde.<ref>[http://www.fremover.no/debatt/apropos/article2449642.ece Minnepark Beisfjord og fangeleiren ved Øvre Jernvann]</ref>

[[Nord-Norsk Fredssenter]] samarbeider med [[Krigsminnemuseet i Narvik]] for å få frem historien om Beisfjord fangeleir og avklare hvilken rolle nordmenn hadde i den tyske utryddelsesleiren.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3173900.ece Gransker nordmenns rolle i leirene]</ref>

==Vakthold==
I starten ble vaktholdet utført av Hirdvaktbataljonen. Vaktholdet ble etterhvert utført av [[SS-Vaktbataljon|SS Bataljonens]] medlemmer, som i det vesentlige besto av tidligere medlemmer av Hirdvaktbataljonen. Fra 1943 ble vaktholdet utført av [[Wehrmacht]] (den tyske hæren).

==Se også==
*[[SS Vaktbataljon]]
*[[Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig]]
*[[Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig]]

==Referanser==
<references/>
{{Norge under andre verdenskrig}}{{Autoritetsdata}}{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Fangeleirer i Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Narviks historie]]
[[Kategori:Massakrer i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Narvik]]

Beisfjord fangeleir - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>LillaRis87: La til den sovjetiske fangeleiren til tidslinjen