Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-27T05:54:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 05:54
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)

2025-12-28T15:35:28Z

Lenkepuss (tidslenker)

Ny side

{{Infoboks England sted
| navn = Bath
| status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|city]]'')
| befolkning = 88859
| befolkningsår = 2011
| distrikt = [[Bath and North East Somerset]]
| grevskap = [[Enhetlig myndighet]]
| seremonielt = [[Somerset]]
| breddegrad = 51.38
| lengdegrad = -2.36
| zoom = 6
}}
{{Infoboks verdensarven liten
| tittel = City of Bath
| år = 1987
| nr = 428
}}
{{Infoboks verdensarven liten
| tittel = [[Europas store kurbadsteder]]
| år = 2021
| nr = 1613
}}
'''Bath''' er en by i [[Seremonielt grevskap (England)|det seremonielle grevskapet]] [[Somerset]] i sørvestlige England, kjent for sine [[Romersk bad|romerske bad]]. Den utgjør kjernen i den enhetlige myndigheten [[Bath and North East Somerset]]. Byen ble grunnlagt i forbindelse med et [[Romersk Britannia|romersk]] [[Spa|kurbad]], og dets navn reflekterer dette. Fra [[elisabethansk tid]] til [[georgiansk tid]] var den et kursted for rike engelskmenn. I 2011 var byens befolkning 88 859 innbyggere.<ref name="banes">[http://www.bathnes.gov.uk/services/your-council-and-democracy/local-research-and-statistics/census-2011-our-local-population «Bath»]. BANES 2011 Census Ward Profiles. (Combined populations of the 16 wards that make-up the unparished area.)</ref> Bath ligger i dalen til elven [[Avon (elv)|Avon]], 156 km vest for London og 18 km sørøst for Bristol. Byen ble et [[Verdensarven|verdensarvsted]] i 1987. I tillegg ble byen ført opp på verdenarvlisten [[Europas store kurbadsteder]] i 2021. Bath har to universiteter. [[Universitetet i Bath]], som regnes som ett av Englands beste universiteter, og [[Bath Spa University]].

Byen ble et [[Spa|spa/kursted]] med det latinske navnet Aquæ Sulis («Vannene til Sulis») en gang rundt år 60 e.Kr. da [[Romerriket|romerne]] bygde [[Romersk bad|bad]] og et tempel i dalen til elven Avon, skjønt varme kilder var kjent lenge før romerne. Klosteret og klosterkirken [[Bath Abbey]] ble grunnlagt på 600-tallet og ble et religiøst senter; bygningen ble ombygd mellom 1100- og 1500-tallet. På 1600-tallet ble det fremmet påstander om at vannet fra kildene hadde helsebringende virkning, og Bath ble populært som by for spa i særlig [[georgiansk tid]]. [[Georgiansk arkitektur]], framstilt av lokal kalkstein («Bathstein»), omfatter blant annet [[Royal Crescent]], [[The Circus (Bath)|The Circus]], [[Grand Pump Room]] og [[Bath Assembly Rooms]] hvor [[Beau Nash]] hadde hovedsete for byens sosiale liv fra 1705 og fram til hans død i 1761. Mange av gatene og plassene ble formgitt av arkitekten [[John Wood den eldre]] (som hovedsakelig arbeidet i Bath), og ble 1700-tallet ble på moten og befolkningen vokste. [[Jane Austen]] bodde i Bath tidlig på 1800-tallet. Ytterligere større bygninger kom på 1800-tallet og som en følge av «Bath Blitz» i april 1942, Nazi-Tysklands bombing av byen under [[den andre verdenskrig]].

Byens økonomi er knyttet til industri som programvareframstilling, forlagsvirksomhet og serviceyrker. Teatre, museer og kulturelle hendelser har bidratt til å gjøre Bath attraktiv for turister med mer enn 3, 8 millioner dagsturister til byen hvert år. Det er flere museer, inkludert [[Museum of Bath Architecture]], Victoria Art Gallery, Museum of East Asian Art, og [[Holburne Museum]]. Blant sportsklubbene finnes Bath Rugby og [[Bath City FC]] mens TeamBath er paraplynavnet for alle sportsklubbene tilknyttet Universitetet i Bath.

== Historie ==
Kildene som ligger i Bath var kjent av [[keltere|kelterne]], og ble av dem viet til gudinnen [[Sulis (gud|Sulis]]. Romerne identifiserte henne med [[Minerva]], men fortsatte å bruke det keltiske navnet, slik at byen ble kjent som Aquæ Sulis («Vannene til Sulis»).

[[Fil:Bath england roman bath.JPG|thumb|right|Det romerske badet med Bath Abbey i bakgrunnen]]
I den romerske perioden ble det stadig reist større og flottere templer og [[terme (romersk)|badeanlegg]] i Bath. Mot slutten av det 4. århundre ble det også reist forsvarsmurer rundt byen.

Etter romernes tilbaketrekning fra Britannia forfalt badene, men det finnes bevis for at de var i bruk også i middelalderen. [[Angelsakserne]] kalte stedet for Baðum, Baðan eller Baðon, som betyr «ved badene», hvilket har ført til dagens navn. I 577 sto [[slaget ved Deorham]] i nærheten. [[Ceawlin av Wessex]] slo seg frem til havet og splittet de romano-britiske styrkene, slik at Bath falt i hans hender kort tid etter. Enkelte har fremmet teorien om at [[slaget ved Mons Badonicus]] også sto ved Bath, basert på den angelsaksiske navneformen. Det finnes ikke annet som tyder på at dette er korrekt.

I 675 etablerte [[Osric av Hwicce]] et kloster i Bath. [[Offa av Mercia]] tok byen i 781, på et tidspunkt hvor den ikke bestod av så mye annet enn klosteret. Han bygde en ny kirke, viet til [[apostelen Peter]], og gjorde byen til kongelig eiendom. Det romerske rettlinjede gatenettet forsvant, og kong [[Alfred av England|Alfred den store]] la den ut på nytt med klosterområdet i det sørøstlige hjørnet.

[[Fil:Bathabbey at night amcm.jpg|thumb|Bath Abbey]]
Kong [[Vilhelm Rufus]] gav byen til sin livlege, [[Jean de Tours]], som ble [[Wells bispedømme|biskop av Wells]] og [[Bath Abbey|abbed av Bath]] i 1088. Han fikk også tillatelse til å flytte bispesetet fra [[Wells]] til Bath, og ble dermed første biskop av Bath. Han bygde en større kirke som [[katedral]], og la et bispepalass ved siden av den. Det ble også reist nye bad rundt de tre kildene. Senere biskoper foretrakk å bo i Wells, og bispedømmet fikk dermed to katedraler og ble kjent som ''Bath og Wells''. I 1500 var katedralen i Bath i dårlig stand, og biskop [[Oliver King]] bestemte seg for å bygge en ny og noe mindre katedral. Den sto ferdig i 1539, bare få år før [[oppløsningen av klostrene i England]].

[[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] mente at katedralen ikke trengtes, og lot den forfalle. Under [[Elisabeth I av England|Elisabeth I]] ble den restaurert som sognekirke i forbindelse med at byen igjen ble tatt i bruk som kursted. Aristokratiet begynte å reise dit, og i 1590 var byen så velstående at den fikk status som ''[[Bystatus#Engelsktalende land|city]]''.

I [[stuarttiden]] var det stor byggeaktivitet, og i georgiansk tid enda mer. Byen har en rekke eksempler på [[georgiansk arkitektur]], ikke minst [[Royal Crescent]]. På 1800-tallet minsket interessen for eksklusive kursteder.

== Kommunikasjon ==
Hovedveien [[A4 (vei)|A4]] går mellom Bath og [[Bristol]], en strekning på omkring 25 km. Omkring like langt nord for Bath går motorveien [[M4 (motorvei)|M4]].

Hovedjernbanestasjonen [[Bath Spa stasjon]] har forbindelse blant annet til Bristol, [[Cardiff]] og [[London]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikivoyage|Bath (England)|Bath}}
* [http://visitbath.co.uk/ Offisiell turistinformasjon]
* [http://www.mayorofbath.co.uk Mayor of Bath]
* {{Dmoz|/Regional/Europe/United_Kingdom/England/Somerset/Bath/|Bath}}

{{Verdensarven Storbritannia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Somerset]]
[[Kategori:Romersk Britannia]]
[[Kategori:Verdensarven i Storbritannia]]
[[Kategori:Kursteder]]

Bath - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)