https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=BardalfeltetBardalfeltet - Sideversjonshistorikk2026-04-29T09:22:47ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Bardalfeltet&diff=55383&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-26T07:40:18Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 07:40</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Bardalfeltet&diff=55382&oldid=prevnb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.52024-02-23T21:22:36Z<p>Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks geografi<br />
|zoom = 10}}<br />
'''Bardalfeltet''' er et stort [[helleristning]]sfelt på gården Bardal i [[Steinkjer]], [[Trøndelag]]. Det spesielle med helleristningene på Bardal er at bergkunstfigurer fra [[Steinalderen i Norge|steinalderen]], [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]] og [[Jernalderen i Norge|jernalderen]] finnes på den samme flata, og at de nyere figurene er hogd over figurer fra steinalderen. Det har vært hugget bilder i berget her gjennom flere tusen år, fra 4000 [[Kristi fødsel|f.Kr.]] til år 0.<br />
<br />
De to hovedkategoriene av helleristninger i Norden er veideristninger og jordbruksristninger. Veideristningene er eldst, og har motiv med ulike byttedyr eller totemdyr: hjortedyr, hvaler og sjøfugl. De yngste ristningene er jordbruksristninger fra [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]] og eldre jernalder. Motivene her er særlig båter, men også skålgroper, mennesker, hester og geometriske figurer. <br />
<br />
På Bardal finnes begge kategoriene på samme felt. Den nye generasjonen av ristninger er til dels plassert rett over de gamle veideristningene. Dette kan gjøre Bardalfeltet litt vanskelig å forstå ved første blikk. Man tror at selve prosessen med å hugge de nye motivene over de gamle, har hatt en betydning. <br />
<br />
== Stedet og funnet ==<br />
[[Fil:Bardal i Beitstad flyfoto 1953.jpg|miniatyr|left|Gården Bardal i 1953. Helleristningene finnes i skogkanten til venstre for gårdstunet. {{byline|Vilhelm Skappel for [[Widerøe]].}}]]<br />
[[Beitstad]] ligger på nordsiden av [[Beitstadfjorden]], den innerste delen av [[Trondheimsfjorden]]. Sammen med Stjørdal har Beitstad den største konsentrasjonen av kjente helleristninger i [[Midt-Norge]].<ref name="s99">Sognnes 1999</ref> I tillegg til Bardal finnes det helleristninger på [[Hammerfeltet|Hammer]], [[Skjevikfeltet|Skjevik]], [[Homnesfeltet|Homnes]] og Tessem. <br />
<br />
Professor [[Anders Hagen]] antyder at Beitstad kan ha vært et «kultisk sentrum» for fangstfolk i Inntrøndelag, med sin beliggenhet mellom fjell, skog og kyst.<ref name=ah/> Hagen mener at de tre feltene Bardal, Hammer og Homnes/Skotrøa utgjorde et sentrum i helleristningspraksisen i området.<br />
<br />
Feltet ble først oppdaget og beskrevet av [[Knut Henrik Lossius]] i 1896.<ref>Lossius 1896</ref><ref>{{ Kilde bok| utgivelsesår = 1896 | tittel = Trondhjems Adresseavis 1896.08.14 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18960814_130_228_1 | side = 1| artikkel = Nyopdagede helleristninger }}</ref> Han var lærer ved [[Trondheim katedralskole]] og medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Vitenskapsselskapet i Trondheim]]. I sin første presentasjon ga han inntrykk av at ristningene var kjent lokalt fra før, og omtalt for ham. I forbindelse med Lossius' besøk på stedet, ble ristningene tegnet opp av offiseren [[Karl Eystein Kvam]] fra Steinkjer. <br />
<br />
Etter at Lossuis hadde vært der, ble Bardal besøkt av arkeologene [[Gustaf Hallström]], [[Karl Ditlev Rygh]], [[Theodor Petersen]] og [[Gutorm Gjessing]] i løpet av de første 40 årene.<ref name=g36>Gjessing 1936</ref> Gjessing mente at Hallströms drøftinger av ristningene hadde gjort Bardalfeltet til «et hovedpunkt i nærsagt all drøftelse av helleristningsproblemer i det hele.»<ref name=g36/><br />
<br />
Hovedfeltet ligger i en sørvendt skråning, bare noen meter fra husene på gården Bardal. I tillegg til hovedfeltet, «Bardal 1»,<ref name=b1/> er det også funnet fire andre, mindre grupper av av ristninger i nærheten av hovedfeltet: seks dyrefigurer samlet på ett sted,<ref name=b3>{{Kulturminne|102134|Bardal 3}}</ref> noen skålgroper,<ref>{{Kulturminne|106331|Bardal 4}}</ref> og noen båtfigurer.<ref> {{Kulturminne|107130|Bardal 2}} </ref><ref>{{Kulturminne|120325|Bardal 5}} </ref><br />
<br />
== Beskrivelse av figurene ==<br />
[[Fil:Bardalfeltet Gjessing plansje lv.jpg|miniatyr|Hovedfeltet inneholder en blanding av flere lag / generasjoner med ristninger.]]<br />
Feltet er et av de største i Midt-Norge, og ristningsflaten er 26 meter bred, og 13 meter høy.<ref name=b1/> Berget skråner, med en vinkel på om lag 35°<ref name=g36/> <br />
<br />
Flaten er delt i to av en loddrett sprekk. De fleste av de rundt 400 figurene finnes på den vestre/venstre flaten, og det er også her at veideristninger og jordbruksristninger overlapper.<ref name="s99"/> På den høyre delen finnes noen få figurer: fotspor, båter og mindre dyr.<ref name="s99"/><br />
<br />
=== Veideristninger ===<br />
[[Fil:Bardalfeltet Gjessing plansje lvii steinalderskiktet.jpg|miniatyr|Gutorm Gjessings skisse over skiktet med veideristninger]]<br />
[[Fil:Bardalfeltet Gjessing 1934 A 6.jpg|miniatyr|Fuglefigurer av «fugl-hval-typen» til venstre og nederst. Til høyre to personer, antagelig et samleie.<ref name=g36/> {{byline|Gutorm Gjessing}}]]<br />
De om lag 50 veideristningene er det eldste sjiktet i feltet med motiver av diverse byttedyr av tilnærmet naturlig størrelse. En gruppe med elgfigurer som overlapper hverandre er konturhogd i en naturalistisk stil og naturlig størrelse. Dette tolkes som et tegn på at figurene er fra de tidligst kjente fasene med bergkunst. Overlappingen mellom elgfigurene kan forstås som et forsøk på å etablere perspektiv eller dybdevirkning.<ref name="s10">Kalle Sognnes. «Bilder på berget». I: ''Se Trøndelag! : kunst og visuell kultur i midten av Norge. BInd 1: Kunsten før kunsten''. Tapir akademisk, 2010. Side 73–108. ISBN 978-82-519-2617-1</ref> I alt finnes det 15–20 [[hjortedyr]] på feltet. I den grad disse kan artsbestemmes er det mest elg, men også noen reinsdyr.<ref name=g36/> De største elgene er 330, 260 og 240 cm lange.<ref name=g36/> <br />
<br />
Øverst på bergflaten finnes en [[hval]]figur som er seks meter lang. Hvalen er forsøksvis artsbestemt som en [[nebbhval]].<ref name=g36/> I tillegg til hjortedyrene og hvalen finnes fem fugler og én [[Bjørnefamilien|bjørn]]. Fuglefigurene er fra 20 til 60 cm lange.<ref name=g36/> Figurene er av «fugl-hval-typen», det vil si de er formet på en slik måte at de kan tolkes både som hvaler og fugler.<ref name=b1/> <br />
<br />
Noen menneskefigurer finnes også; en mann (114 cm høy) med kraftig markert penis, og et par figurer som antas å utgjøre en samleiescene.<ref name=g36/><br />
<br />
=== Jordbruksristninger ===<br />
De øvrige figurene er typiske for [[bronsealderen]]s jordbruksristninger, det vil si fra rundt 1800 til 500 før Kristus. Disse nyere ristningene er for det meste av båter, men også hester, spiralfigurer og skålgroper.<ref name=ah>Hagen 1990</ref><ref>Kalle Sognnes. «Helleristninger». I: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110348031 Kulturminner i Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer]''. Redigert av Ingrid Smedstad og Sverre Krüger. Utgitt av Stiklestad Nasjonale Kulturhus, 1993. Side 11–31</ref> I alt omfatter det vestlige delen rundt 150 skip, 59 hester, 1 hund, 15 fotsåler og 11 ring-/spiralfigurer fra bronsealderen. Den østligste delen av feltet inneholder 43 skip, 17 fotsåler, 5 hester, 1 hund og 3 ringfigurer.<ref name=b1/><ref name=el/><br />
<br />
De største av båtfigurene er 4,5 m lang, og har 90 mannskapsstreker.<ref name=ah/> De loddrette strekene i båtristningene blir vanligvis tolket som mennesker, og kalles gjerne ''mannskapsstreker''. Denne båtfiguren er en av de største kjente båtristningene i Norden. De fleste båtfigurene her er av «bronsealdertypen», med markert bunnplanke/kjøl og reling. Både kjøl og reling strekker seg ut over båtrommet, på samme måte som på [[Hjortspringbåten]], et jernalderfunn fra Danmark.<ref name=b1/><ref name=el/><br />
<br />
Fotsålene som forekommer i mange bronsealderristninger har blitt forstått både som spor av mennesker, og som spor av guder.<ref name=ah/> De få menneskefigurene i bronsealdersjiktet er spesielle, med stor kropp, kraftige bein og små hoder. De har ikke armer.<ref name=ah/> Spiralene, sirklene og ring-figurene er av vanlig bronsealdertype, og Hagen finner ingen særlig «trøndersk dialekt» i bildespråket.<ref name=ah/><br />
<br />
== Overblikk og tolkninger ==<br />
[[Fil:Bronze Age boats.png|thumb|Båtfigurer på Bardalfeltet med mulige lurblåsere.]]<br />
Det er enighet om at ristningene på Bardal ble laget over lang tid, fra [[Steinalderen i Norge|steinalderen]] (kanskje 4000 før Kristus) gjennom [[bronsealderen i Norge|bronsealderen]] og fram til tidlig [[Jernalderen i Norge|jernalder]], omkring år 0.<ref name="s10"/> Gruppen med elgfigurer var sentrum i den første fasen.<ref name="s10"/> Etter hvert ble det hugget inn flere andre veideristninger utover på berget.<ref name="s10"/> I tillegg til at det er utstrakte overhogginger av jordbruksristninger over veideristningene, forekommer det også overhugninger innenfor de to kategoriene. Feltet har derfor vært brukt gjennom flere generasjoner og tidsfaser innenfor hver av de to hovedkategoriene.<ref name="s99"/><br />
<br />
De som senere hugget inn båter og andre bronsealdermotiv, gjorde dette uten å ta hensyn til de figurene som fantes på bergflatene fra før.<ref name="s10"/> Noen mener at selve prosessen med å hugge de nye motivene over de gamle, har hatt en betydning.<ref name=el>[http://www.norark.no/prosjekter/bardal/de-unike-helleristningene-pa-bardal/ Eva Lindgaard: ''Unike helleristninger''] {{Wayback|url=http://www.norark.no/prosjekter/bardal/de-unike-helleristningene-pa-bardal/ |date=20220127152402 }}; Norark.no, 9.11.2015</ref> Arkeologiprofessoren [[Kalle Sognnes]] skriver at «det virker som om det i hvert fall delvis var viktig å rasere det som allerede eksisterte, men også å utnytte det som måtte finnes av overnaturlige – eller underjordiske – krefter i nettopp dette berget.»<ref name="s16"/> Sognnes peker samtidig på at dette er et avvik; det vanlige er at bronsealderristninger blir plassert med respekt for eldre ristninger.<ref name="s16"/> <br />
<br />
Sognnes har også studert forekomster av [[lur]]er, musikkinstrument støpt i bronse, på nordiske helleristninger. Han finner minst 50 lurer på båtristningene på Bardalfeltet. Noen av mannskapsstrekene strekker seg høyere enn de andre, og disse forhøyde, krumme strekene blir tolket som lurer.<ref name="s16"/><ref name="m51"/> Lurblåserne på ristningene opptrer som regel i par. Sognnes ser lurblåserne i sammenheng med at stedet har naturgitte forutsetninger for å fungere som møtested for et større område.<ref name="s16">Sognnes 2016</ref> <br />
<br />
Ved den høyere strandlinja som fantes i steinalderen og bronsealderen (såkalt [[landheving]]), ville jorda nedenfor gården utgjøre ei grunn vik hvor båter kunne legge til. Gårdstunet ligger på en terrasse som egner seg som samlingsplass, og litt ovenfor ristningsflata i berget ligger ei berghylle som kunne utgjør en scene for ritualer.<ref name="s16"/> Sognnes antyder derfor at Bardal kan ha fungert som en møteplass eller grensesone der folk fra en ny, ekspanderende sjøfartskultur møtte mennesker som levde på tradisjonelt vis, og at overhuggingen er det sjøfarende folkets markering av sin egen, nyere tilstedeværelse.<ref name="s16"/><br />
<br />
== Området i dag ==<br />
[[Fil:Barstad 01.JPG|miniatyr|Bardal i 2010. Venstre flate. {{byline|Colliekar}}]]<br />
[[Fil:Lamtrøa Bardal Gjessing 1934.jpg|miniatyr|Ved Lamtrøa («Bardal 3») finnes en liten flate med seks figurer, hvorav minst tre dyrefigurer.<ref name=b3/>]]<br />
Bardalfeltet ligger ikke langt fra [[fylkesvei 6982]], rundt 11&nbsp;km vest for Steinkjer sentrum. <br />
<br />
Hovedfeltet ble tilrettelagt for turisme i 1962.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Viking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020020581126_001 | side = 181–182 | forfatter = Sverre Marstrander | artikkel = Helleristningsfeltet på Bardal, Beitstad, Nord-Trøndelag}}</ref> Steinkjer kommune satte opp en steinmur og nettinggjerder og anlagt en vei vest for gårdsbygningene på Bardal. I 1951 hadde ristningene blitt malt i to farger; veideristningene i gult, og jordbruksristningene i rødbrunt. Slik kunne man enkelt skille bergkunst fra de to tidsepokene fra hverandre.<ref name="m51">Møllenhus 1951</ref> De siste restene av den oppmalingen som ble introdusert i 1951 og fornyet i 1973 ble fjernet i 2016 og 2017.<ref name=el/><ref>Heidrun Stebergløkken, m.fl. ''Laboratorieforsøk og testforsøk for fjerning av maling på helleristningsfeltene Hell I, Stjørdal kommune og Bardal I, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag''. NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport; 2016/9. ([http://hdl.handle.net/11250/2429964 pdf])</ref><ref>Daniela Pawel, m.fl. ''NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2017/10. Fjerning av oppmaling ved bergkunstfeltene Hell I (A+B), Stjørdal kommune og Bardal I (A+B), Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag''. NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport; 2017/10. ([http://hdl.handle.net/11250/2471430 pdf])</ref><br />
<br />
Bardalfeltet inngår i Trøndelag fylkeskommunes formidlingsprosjekt [[Bergkunstreisen]].<ref>Helle Vangen Stuedal. «[https://spormagasin.no/2022/06/bergkunstreisen-i-trondelag/ Bergkunstreisen i Trøndelag]»; ''Spor''; 2020, nr 2</ref> Siden 2005 har [[Vitenskapsmuseet]] og fylkeskommunen behandlet feltet som en del av [[Riksantikvaren]]s bevaringsprogram for bergkunst. Man sprayer ristningsfeltet med [[etanol]] for å hindre planter, mose og alger i å bryte ned berget. Vinterstid dekkes bergflaten med byggfolie og pvc-duk med innsveiset isolasjonsmatte.<ref>[https://forskning.no/arkeologi-historie-kulturpolitikk/usikker-framtid-for-bergkunsten-i-norge/1335039 Usikker framtid for bergkunsten i Norge]; forskning.no, 11.5.2019</ref><ref>[https://www.riksantikvaren.no/prosjekter/bevaringsprogramma/bergkunst/ Bevaringsprogramma – Bergkunst]; riksantikvaren.no</ref> Bardalfeltet er omtalt i rundt 70 artikler og bøker; dels på grunn av de monumentale figurene, og dels på grunn av overhugningene.<ref name=b1>{{Kulturminne|73347|Bardal I}}</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
[[Fil:Bardalfeltet Gjessing 1934 spiral.jpg|miniatyr|En dobbeltspiral med ringer rundt. {{byline|Gutorm Gjessing }}]]<br />
*[[Knut Henrik Lossius]] (1896). «Arkæologiske Undersøgelser i 1896» I: ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1896''. ([https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/1051 pdf])<br />
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1896 | tittel = Aarsberetning for Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061981100_001 | side = 145–149 | artikkel = Helleristningen paa Bardal i Beitstaden | forfatter = Knut Henrik Lossius }}<br />
* Knut Henrik Lossius (1897). «Arkæologiske Undersøgelser i 1897» I: ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1897''. ([https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/1021 pdf])<br />
*[[Gustaf Hallström]] (1907). «Hällristningarna kring Trondhjemsfjorden». I: ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1907''. ([https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/1140 pdf])<br />
* Gustaf Hallström (1907). «Hällristningar i norra Skandinavien» I: ''Ymer''. ([https://runeberg.org/ymer/1907/0221.html Ymer 1907]; skannede boksider hos runeberg.org)<br />
*Gustaf Hallström (1908). «Nordskandinaviska hällristningar. 2: De norska ristningarna». I: ''Fornvännen''. ([http://urn.kb.se/resolve?urn=urn%3Anbn%3Ase%3Araa%3Adiva-64 pdf])<br />
*Gustaf Hallström (1909). «Nordskandinaviska hällristningar. 2: De norska ristningarna; del 2». I: ''Fornvännen''. ([http://urn.kb.se/resolve?urn=urn%3Anbn%3Ase%3Araa%3Adiva-77 pdf])<br />
* Karl Ditlev Rygh (1910). «Arkæologiske Undersøgelser 1910» I: ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1910''. Side 26–30. ([https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/1160 pdf])<br />
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1922 | tittel = Naturen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381037_001 | side =88-108|forfatter = Theodor Petersen | artikkel = Fra hvilken tid stammer de naturalistiske helleristninger? }}<br />
* Gutorm Gjessing (1935). «Die Chronologie der Schiffdarstellungen auf den Felsenzeichnungen zu Bardal». I: ''Acta Archaeologica'' 6. Side 125-139.<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Gutorm Gjessing]] | utgivelsesår = 1936 | tittel = Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306138 | side = 30–61, }}<br />
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010481056_001 | side =49–55 | forfatter = Kristen Rolseth Møllenhus | artikkel = Helleristningene på Bardal i Beitstad }}<br />
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = Viking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061881280_001 | side =151–187 | forfatter = Egil Bakka | artikkel = Om alderen på veideristningane }}<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Anders Hagen]] | utgivelsesår = 1990 | tittel = Helleristningar i Noreg | isbn = 8252131549 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508032 | side =101-105, 117–123 }}<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = Groven, Gunnar | utgivelsesår = 1992 | tittel = Fornminner og oldsaker i Steinkjer kommune | forlag = Steinkjer kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051608173 | side =8-11 }}<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Kalle Sognnes]] | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det levende berget | isbn = 8251915201 | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062510002 | side =96–97 }}<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 2008 | artikkel = Stability & Change in Scandinavian Rock-Art : The Case of Bardal in Trøndelag, Norway | tittel = Acta Archaeologica | issn = 0065-101X | volum = 79 | url = https://www.academia.edu/18369524/Stability_and_change_in_Scandinavian_rock_art_the_case_of_Bardal_in_Tr%C3%B8ndelag_Norway | side =230–245 }}<br />
* Ulf Bertilsson (2013). « Footprints on the Rock Faces - following the Tracks of Cosmological Archetypes and Pictograms for Millennia of Prehistory». I: ''Counterpoint : Essays in Archeology and Heritage Studies in Honour of Professor Kristian Kristiansen''. Edited by Sophie Bergerbrant and Serena Sabatini. Oxford : Archaeopress. (BAR international series; 2508) ISBN 9781407311265<br />
* Geir Grønnesby (2016). ''Kalkeringer av helleristninger i Beitstad, Steinkjer 1997-2015''. NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport; 2016/8. ([http://hdl.handle.net/11250/2430016 pdf])<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = Kalle Sognnes | utgivelsesår = 2016| tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681113_001 | side =9–22 | artikkel = Med båt og lur : bronsealdermusikk i Trøndelag }}<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* {{Kulturminne|73347|Bardal 1}} <br />
* [https://visitinnherred.com/attraksjoner/Bardal-helleristningsfelt/730065/ Bardal helleristningsfelt]; visitinnherred.com<br />
* [https://heimskringla.no/wiki/Billeder_fra_Bardal Billeder fra Bardal]; heimskringla.no<br />
* [http://www.ismoluukkonen.net/kalliotaide/piirros/bardal/bardal.html Bardal]; bilder og engelsk/finsk tekst, ismoluukkonen.net<br />
{{Bergkunstreisen}}{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Bergkunst i Trøndelag]]<br />
[[Kategori:Kulturminner i Steinkjer]]<br />
[[Kategori:Kulturminnesok]]<br />
[[Kategori:Beitstad]]<br />
{{anbefalt }}</div>nb>InternetArchiveBot