Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-27T04:44:58Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 04:44
(Ingen forskjell)

nb>Krg: /* Badeanstalter, pensjonater og fritidsbebyggelse */

2023-10-04T08:40:05Z

Badeanstalter, pensjonater og fritidsbebyggelse

Ny side

[[Fil:371 Badeliv i Kristianiafjorden - no-nb digifoto 20160107 00157 bldsa PK06030.jpg|thumb|Badegjester på stranda [[Lilleskagen]] på [[Hvasser]] i Færder kommune omkring 1920. Ukjent fotgraf, foto i Nasjonalbibliotekets bildesamling.]]
'''Badegjest''' er generelt en betegnelse på gjest på et badested,<ref name="bokmålsordboka">{{Ordbok-søk|Badegjest}}</ref> men brukes av lokalbefolkningen omkring [[Ytre Oslofjord]] og nærmeste del av [[Skagerrak]]kysten om sommergjester fra hovedstadsområdet. Betegnelsen er brukt lenge, trolig siden slutten av [[1800-tallet]].

== Begrepet badegjest ==
Omkring år 1900 var [[Tjøme]] i ferd med å bli et populært utfartssted for badegjester fra hovedstaden. En forutsetning for dette var de gode kommunikasjonene mellom hovedstaden og øyene i ytre Oslofjord. Badegjestene losjerte hos private; det ble etablert en rekke [[pensjonat]]er og hoteller, og etterhvert skaffet de seg egne fritidsboliger.

{{sitat|...Jeg er jo vokst opp med en familie som i fire generasjoner har drevet pensjonatdrift. Det sitter litt i ryggmargen - [ordet] badegjest. Det har fått et litt negativt ladet innhold, men det var jo det vi sa, «badegjestene». «Sommergjester», «Oslofolk», sa de etterhvert. Men badegjestene - det var ganske nøytralt. ...|Astrid Bjønnes i ''Strandkongene'', første episode: Badegjestene. Podkast fra [[Tønsbergs Blad]] laget av [[Marie Olausen]]. 2021.}}

Begrepet var nøytralt nok til at badegjestene selv kunne bruke begrepet omkring 1930, som i denne beskrivelsen av Tjøme som ''kvinnenes øy'' når mannfolkene dro på hvalfangst.

{{sitat|Kvinnene [på Tjøme] driver gården. De brøiter og pløier. De står som en romersk kriger på slåmaskinen eller de håndslår med ljå i de lange, smale fruktbare glovene mellom klippene. De steller fe og kre, baker, vever, syr, får frem et mylder av blomster i de små, velstelt havene sine, og i sommerferien overlater de stue og sengeplass, det fine plysjmøblementet og de gullrandete koppestell med ”Til bestefar” og ”Gratulerer med dagen” på til badegjestene.| Cläre Mjøen: KVINNENES ØY – ”ISLE DES DAMES”|http://dbtk.digitalbygdebok.no/kvinnenes-oy-isle-des-dames/. 1931 (usikkert)}}

I boka ''Stemmer ved Verdens Ende'' fra 1999 bruker flere av forfatterne «badegjest» for å karakterisere flere av sine intervjuobjekter. Are på 31 er TV-mann og badegjest, ei jente på 14 er 4.generasjons badegjest osv.<ref> [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041906034?page=3 Stemmer ved Verdens Ende]</ref>

== Badeanstalter, pensjonater og fritidsbebyggelse==
[[Fil:Ormelet pensjonat Tjøme.jpg|thumb|Ormelet pensjonat på Tjøme. {{ byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
Badeanstaltene, [[kurbad]]ene, har røtter langt tilbake på 1800-tallet. Det var flere av dem ved Oslofjorden, ett av de mer kjente var [[Sandefjord kurbad]] som ble etablert av legen [[Heinrich Arnold Thaulow]] og var i drift fra 1837. Et annet var [[Moss Kurbad]] som var i drift fra 1835. Tilsvarende anstalter fantes i Bohuslän i Sverige. Allerede i 1780 åpnet kurbadet i Strömstad.<ref>[http://sallskapet-stromstierna.se/pdf/havsbadsparken_forr.pdf Broschyren ''Havsbadsparken för...'', sammanställd av en projektgrupp inom Lysekils vuxenutbildning hösten 2002]</ref>

I 1890 ble [[Tjømø Bad og Kneipp-kuranstalt]] etablert på [[Ormelet]]. De markedsførte seg som hærdningsanstalt og tilbød bølgebad på Hoftøen ved Færder fyr. På [[Hoftøya]] ble pasientene spent fast for at sjøen ikke skulle ta dem. På Ormelet hadde badeanstalten herrebadehus, strømbadehus og varmtbadehus. Tjømø Bad lå i en stor og frodig hage, og nede ved sjøen kunne gjestene benytte en kaffepaviljong.<ref>Trine Hanson: Pensjonatdriften på Tjøme. Tjøme kulturkontor 1994. s.26-27 [http://www.nb.no/nbsok/nb/ae7db597212dd2ec3d42e6f677657f8e?index=10#1 i bokhylla.no]</ref>

Betegnelsen indikerer at [[bad]]ing i salt sjø og sol var hovedbeskjeftigelse for de første sommergjestene. Slike aktiviteter ble lenge sett på med liten forståelse fra store deler av lokalbefolkningen. Det var i realiteten både et [[kulturmøte]] og en [[kulturkollisjon]]; mellom urbane hovedstadsbeboere og kystfolk. Badegjestene etterspurte toalett (innedo) og veranda til spiseplass. De ''innfødte'' så med undring på folk som ville ''drite inne og eta ute''.<ref>Mary Haugård: Mitt liv som innfødt, badegjest og kunstner.</ref> De to gruppene så på hverandre med forundring og en viss skepsis. Lokalbefolkningens konservative kristne var opprørte over hvordan badegjestene kunne opptre offentlig - nesten helt uten klær.

På gårdene var det gammel skikk å flytte alt matstell fra kjøkkenet til [[bryggerhus]]et i sommersesongen slik at innhuset kunne stå på stas. Det passet derfor bra å kunne leie ut innhuset til badegjester, slik det ble vanlig på slutten av 1800-tallet. I denne tiden ble også flere [[pensjonat]]er etablert på de mest populære feriestedene ved Oslofjorden, blant annet på Tjøme. Uttrykket er brukt – i denne betydningen – fra Telemarks-kysten til Østfold.

==Overført betydning==
Begrepet brukes også i en noe overført betydning om en person som ikke hører hjemme i miljøet han oppholder seg. I marinen ble besetningsmedlemmer og offiserer som ikke var «riktige» marinefolk omtalt som «badegjester». Dette gjaldt for eksempel skipslegen og skipspresten.<ref>Gøthe Gøthesen: «Med lik i lasten»: Ord og uttrykk fra skip og sjø i norsk dagligtale. Aventura 1988:(s. 89)</ref>

I odiøs betydning kan badegjest karakterisere en sleip fyr og en snylter.<ref name="bokmålsordboka"/>

{{sitat|En erigert representant for det norske pikkpakk har konstatert at kvinner er livet, menn er bare innom. Jeg synes det er en fin observasjon. Vi er badegjester i tilværelsen. På fortumlet gjennomreise fra ingenting særlig til den sorte gryte. Verden byr oss juggel og badeballer i evindelige kvanta, og vi slår til det meste.|Niels Chr.Geelmuyden (2014): ''Veien til viagra''<ref>Geelmuyden, Niels Chr. (2014): [https://books.google.no/books?id=7HwoCwAAQBAJ&pg=PT33&dq=fin+badegjest&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=fin%20badegjest&f=false ''Veien til viagra''], EBN</ref>}}

Sommergjester med fritidsboliger som i noen tilfeller er gått i arv gjennom generasjoner kan få en sterk tilknytning til et sted. For dem har ikke ordet ''badegjest'' god klang. Forfattere i årboken for Tjøme historielag bruker i noen tilfelle begrepet ''Sommer-tjømlinger''.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Haugård, Mary (1993): [http://www.nb.no/nbsok/nb/6308d036c85a6e2a322f43ad46787122.nbdigital?lang=no#0 ''Mitt liv som innfødt, badegjest og kunstner'']

==Eksterne lenker==
* [https://play.acast.com/s/strandkongene Tønsbergs Blads podkast om Strandkongene. Første episode heter Badegjestene. ] {{Wayback|url=https://play.acast.com/s/strandkongene |date=20210113204824 }}
* Eggesvik, Olav (25. juli 2014): [http://www.osloby.no/nyheter/--Badegjester-og-beboere-krangler-pa-Tjuvholmen-7648051.html «Badegjester og beboere krangler på Tjuvholmen»] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/--Badegjester-og-beboere-krangler-pa-Tjuvholmen-7648051.html |date=20160410035746 }}. ''Osloby''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tjøme]]
[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Fritid]]
[[Kategori:Bading]]

Badegjest - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Krg: /* Badeanstalter, pensjonater og fritidsbebyggelse */