Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T13:21:43Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 13:21
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-02-22T13:15:56Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Språkvask}}[[File:Whore-babylon-luther-bible-1534.jpg|thumb|Faregevariant fra [[Lutherbibelen]]s 1534-versjon]]
[[Fil:Herrad von Landsberg whore babylon.jpg|thumb|''Skjøgen i Babylon'' som illustrert i ''[[Hortus deliciarum]]'' av [[Herrad av Landsberg]], 1180.]]

'''Babylon den store''' omtales i [[Johannes' åpenbaring]] som en [[skjøge]] som kommer ridende på et skarlagenrødt dyr med syv hoder (Åpenbaringen 17,1; 17,5). Skjøgen har av noen blitt tatt for å være et symbol på [[Romerriket]]. Andre har hevdet at hun er et symbol på en religiøs makt. «Den babylonske skjøgen» ble av de tidlige lutheranerne brukt som en betegnelse på [[den katolske kirke]]. [[Martin Luther]] overtok uttrykket og forstod det som den katolske kirke under [[pave]]n; en tolkning som senere ble anvendt av en rekke [[protestantisme|protestanter]].<ref>{{webbref|url=http://www.dagen.se/debatt/katolska-kyrkan-ett-n%C3%B6dv%C3%A4ndigt-korrektiv-1.109540|titel=Katolska kyrkan ett nödvändigt korrektiv|utgivare=Dagen|språk=svenska|författare=Eric Jansson|datum=3. januar 2012|hämtdatum=31. januar 2016|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160207141022/http://www.dagen.se/debatt/katolska-kyrkan-ett-n%C3%B6dv%C3%A4ndigt-korrektiv-1.109540}}</ref> Senere bevegelser har anvendt uttrykket om en alt for verdsliggjort kirke.
==Johannes' åpenbaring==
I Johannes' åpenbaring omtales alltid Babylons hore som «den store» (Βαβυλὼν ἡ μεγάλη i Åp 14,8; 16,19; 17,5; 18,2; 18,18; 18,10; 28,21). Dens kjennetegn er utukt og vederstyggelighet (dvs. avgudsdyrkelse), og den er til og med opphavet, «moren»<ref>«Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.» Bibelen 2014, Åp 27,5</ref> til disse synder (Åp 17,5: ἡ μήτηρ τῶν πορνῶν καὬτνν καὬ ων τῆς γῆς). Åpenbaringen beskriver horen på en slik måte at en tolkning som byen Roma og dermed Romerriket er sannsynlig<ref>Jfr. Biguzzi, ''Babylon'' s. 386. At Roma ikke ligger «ved de veldige vann» Åp 17,1, er intet argument mot Roma, ettersom forfatteren av Åpenbaringsboken i sin skildring av Babylons Skjøge står tradisjon med Jer 51,13, hvor det historiske [[Babylon]] beskrives som 'boende ved veldige vann' (jfr. Bousset, ''Die Offenbarung Johannes'' [http://de.wikisource.org/wiki/Die_Offenbarung_Johannis/Kap._17._Die_Hure_Babylon_und_das_Tier S. 403]).</ref> (se særlig Åpenbaringen 17,9.18). <ref>«De sju hodene er sju fjell, og på dem sitter kvinnen» / «Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.»</ref> Babylons hores rikdom og prakt er flyktig; fra den ene dag til den andre, selv om en time (Åp 18,17.19), vil hun bli kastet ut i dyp fattigdom, nakenhet og ensomhet. De som lider under horens styre, spesielt de kristne, vil glede seg og rope av glede (Åp 19,1-3).

Det skarlagensrøde (purpur) parti av romerske vognførere, grunnlagt av [[Domitian]], vekker også assosiasjoner til Babylons hore.<ref>Karl-Heinrich Ostmeyer: «Vier Pferde, Farben und factiones. Die apokalyptischen Reiter und ihr zeitgeschichtlicher Hintergrund (Offb 6,2–8).» I: ''Zeitschrift für neutestamentliche Wissenschaft.'' Bind 113, 2022, s. 99–121, her: s. 108 f.</ref>

==Andre oldtidens skrifter==
I Peters første brev (1 Pet 5,13) blir adressatene hilset av kirken i Babylon (ἐν Βαβυλῶνι). Tolkningen av navnet Babylon som et chiffer for det gamle Roma eller Romerriket og ikke som det virkelige navnet på det [[Babylon|mesopotamiske Babylon]] støttes av det faktum at

a) de fleste av den tidlige kirkes skriftfortolkere allerede byr på denne tolkningen,<ref>Jfr. [[Eusebius av Caesarea|Eusebius]]: ''Historia Ecclesiastica II'' 15,2, såvel som noen nytestamentlige minuskler, dom i stedet for ''Babylon'' ditsetter lesemåten ''Roma''.</ref> b) det er ingen bevis for noe opphold eller virke av forfatteren [[apostelen Peter|Peter]] i Babylonia, c) at det på den annen side er omfattende beviser for Peters opphold i Roma.

Tolkningene som en militærleir med samme navn i [[Nildeltaet]]<ref>Vedrørende stedet [[Strabon]] XVII 30, s. 807; [[Flavius Josephus|Josephus]], ''Antiquitates II'', 315; ''XV'', 14, så vel som C. Detlef G. Müller: artikkelen «Ägypten IV», TRE 1 (1977) 514, ss.36–40.</ref> samt – basert på Åpenbaringen 11,8 – siktende til [[Jerusalem]], er også å tilbakevise.<ref>JJfr. Hans Windisch: ''Die katholische Briefe'', HNT 15, [[Tübingen]] ²1930, s.82.</ref> Man bør vurdere tolkningen av navnet Babylon som et symbol for eksistensen av kristne i fremmede land, i deres diaspora.<ref>Jfr. Reinhard Feldmeier: ''Der erste Brief des Petrus'', Leipzig 2005, 27f.</ref>

I likhet med Det nye testamente brukes Babylon som symbolnavn for Roma i [[Oracula Sibyllina]],<ref>Verwendung von „Babylon“ als Symbolname für „Rom“ in den [[Oracula Sibyllina]]: [http://de.wikisource.org/wiki/Die_Sibyllinen/Fuenftes_Buch V,143] und [http://de.wikisource.org/wiki/Die_Sibyllinen/Fuenftes_Buch V,159]</ref> og i den syriske Baruksapokalypsen (syrBar/3Bar) 67,7.

==Senere resepsjon==
I den tidlige kirke kan man tidlig finne tolkningen av Åpenbaringen 17 som visende til Roma ([[Irenaeus av Lyon]] og [[Hippolytus av Roma]]). [[Cassiodorus]] (født ca. 485; død ca. 580) står også i denne tolkningstradisjon.<ref>Jfr. Wilhelm Bousset: ''Die Offenbarung Johannis'', [[Göttingen]] 1906, [http://de.wikisource.org/wiki/Die_Offenbarung_Johannis/Die_Nachfolger_des_Ticonius s. 66].</ref> I sin viktige kommentar til Åpenbaringsboken utlegger erkebiskop [[Andreas av Caesarea]] (rundt 600) horen som å representere all verdslig makt.<ref>Jfr. Wilhelm Bousset: ''Die Offenbarung Johannis'', Göttingen 1906, [http://de.wikisource.org/wiki/Die_Offenbarung_Johannis/Die_sp%C3%A4teren_Ausleger_der_griechischen_Kirche s. 64].</ref>

Under reformasjonen kalte [[Martin Luther]] og [[John Knox]] den katolske kirke for ''Babylons hore'', slik både [[Girolamo Savonarola]] og [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|keiser Fredrik II]] hadde gjort tidligere – keiseren brukte denne karakteristikken da han lå i strid med [[pave Gregor IX]].

[[Dante Alighieri]] bruker også dette bildet i den 19. ''canto'' av ''Inferno'' og den 32. ''canto'' av ''Purgatorio'', i sin kritikk av [[pave Bonifatius VIII]]s styre. Han sies begge steder å ha lurt til seg makten over kirken gjennom løgner og bedrag, noe som igjen er en hentydning til pave [[Celestin V]]<nowiki/>s omdiskuterte fratreden.

==Moderne «resepsjon»==
Uttrykket «Horen i Babylon»/«Babylons Skjøge» har fått vinger innen diktning og litteratur, og da slik at anliggendet ikke er det å finne ut hva forfatter av Åpenbaringsboken måtee ha hatt i sine tanker. I tillegg til bruken av uttrykket i litteraturen, ble formspråket også tatt opp i film, for eksempel i legemliggjørelsenn av maskinmannen som horen av Babylon i den berømte tyske filmen [[Metropolis (film)|''Metropolis'']] fra 1927. Langt senere fikk man fjernsynsserien ''[[Babylon Berlin]]'' som åpenbart er et eksempel på moderne bruk av bildet.

I moderne popmusikk brukes av og til bildet av Babylons hore, for eksempel som «Babylon-systemet». Dette begrepet, hentet fra [[rastafari]]<nowiki/>troen, ble etablert av [[Bob Marley]] i 1978 med albumet ''Babylon by Bus''. Sangeren er opptatt av utviklingen av «svart identitet», rettferdighet og selvbestemmelse gjennom frigjøring fra klørne til «Det vestlige Babylon».<ref>Hanna Strzoda, i: ''Babylon. Mythos'', s. 42.</ref> ''Söhne Mannheims'' synger slutten på «Babylon-systemet»<ref>Slik i albumet ''Noiz'', 2004. {{Webarchiv|text=Text |url=http://soehnemannheims.homepage24.de/SM%20Songtexte |wayback=20090906005103 |archiv-bot=2018-04-15 11:51:39 InternetArchiveBot}} Mer om det hos Hanna Strzoda, Berlin-Babylon, i: ''Babylon. Mythos'', s. 189.</ref> som for kunstnerne er den samtidige staten og sosiale orden, preget av skattebyrder og krav på absolutthet. Når [[YHWH]] forandrer alt, vil Babylons Skjøge falle.<ref>Slik i sangen ''Jah is changing all'' fra albumet Zion, 2000. [http://www.magistrix.de/lyrics/S%C3%B6hne%20Mannheims/Jah-Is-Changing-All-24854.html Text]{{Død lenke}}.I samme album nevner dessuten sangene ''Volle Kraft Voraus'' og ''Armageddon'' handeln blant annet «Nutt Babylon»s fall.</ref>

Motivet «Whore of Babylon» brukes av blant annet det tyske gotiske musikkprosjektet ''Stillste Stund'' i sangen ''Die Hure Babylon'', heavy metal-bandet [[Iced Earth]] i sangen ''Seven Headed Whore'' og metalbandet [[Avenged Sevenfold]] i deres sang ''The Beast and the Harlot'' samt – som episodetittel – fjernsynsserien [[Dexter (TV-serie)|Dexter]].<ref>{{Internetquelle |autor=imfernsehen GmbH & Co KG |url=https://www.fernsehserien.de/dexter/folgen/6x08-die-hure-babylon-258967 |titel=Dexter 6. sesong, 8- episode 8: Babulons Hore |datum=2016-08-22 |sprache=de |abruf=2023-08-06}}</ref>

== Litteratur ==
* Karl Georg Kuhn: Art. Βαβυλών, i: ''Theologisches Wörterbuch zum Neuen Testament'' I, Stuttgart 1933, S. 512–514.
* Ulrike Sals: ''Die Biographie der „Hure Babylon“. Studien zur Intertextualität der Babylon-Texte in der Bibel''. Forschungen zum Alten Testament 2/6. Mohr Siebeck, Tübingen 2004. (567 S.), ISBN 3-16-148431-2
* Moritz Wullen (utg.): ''Babylon. Mythos und Wahrheit. Bsnd 2: Mythos''. München, 2008. ISBN 978-3-7774-5005-6
* Giancarlo Biguzzi: «Is the Babylon of Revelation Rome or Jerusalem?»', i: ''Biblica'' 87, 2006, s. 372–386 ([http://www.bsw.org/?l=71871&a=Comm11pdf.html PDF]).
* Mathias Rissi: ''Die Hure Babylon und die Verführung der Heiligen. Eine Studie zur Apokalypse des Johannes (Beiträge zur Wissenschaft vom Alten und Neuen Testament 136)''. [[Stuttgart]], Kohlhammer, 1995.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]
[[Kategori:Eskatologi]]
[[Kategori:Antikatolisisme]]
[[Kategori:Nedsettende ord og uttrykk om katolisisme]]

Babylon den store - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5