Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-26T11:42:46Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 11:42
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Språk- og lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

2025-12-18T18:20:20Z

Språk- og lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

Ny side

[[Fil:Baal Ugarit Louvre AO17329.jpg|thumb|upright|Baal (14.-12. århundre f.Kr., funnet ved ([[Ugarit|Ras Shamra]]).<br />[[Skulptur]]en er i [[Louvre]].]]
'''Baal''' eller '''Ba'al''' ([[arabisk]]: بعل, uttalt [ˈbaʕal]) ([[hebraisk]]: בעל, uttalt [ˈbaʕal]) er en [[semittisk|nordvestsemittisk]] ærestittel som betyr «herre», «eier» og «ektefelle». Baal var flere steder øverste gud som [[fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsgud]], i tillegg til gud for regn og uvær.<ref>[[Jørgen Læssøe]]: «Baal-Anat», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 143), J.W. Cappelens forlag, 1971</ref> Blant hans [[tilnavn]] var Baal Shamem («herre over himmelen»), Baal Safon («herre av fjellet»), og mange stedsnavn i [[Kanaan]] innbefatter navnet Baal.<ref>Barstad, Hans M.; Groth, Bente: «Baal» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 18. desember 2023 fra [https://snl.no/Baal]</ref> I ''[[Dommernes bok]]'' kap. 9 nevnes at [[Sikem]]s gud ikke var [[Jahve]], men Ba'al-Berit, dvs. «herren [med] pakten». «''Så ga de ham sytti sjekel sølv fra tempelet til Baal-Berit.''»<ref>[https://bibel.no/gml/nettbibelen?book=JDG&chapter=9 Dom kap. 9, ''nettbibelen.no'']</ref>

Ba'al var sønn av [[amoritter|amorittenes]] gud [[Dagon]] («korn»). De hadde hver sitt store tempel i [[Ugarit]]. I likhet med [[El (gud)|El]] kalles Ba'al «okse», mens Ba'als ektefelle [[Anat]] kalles «den unge kvigen». Ordet ''ba'al'' betegnet guder generelt, vesener som kanaanittene mente holdt til i kilder, trær og på fruktbare steder. Også Jahve kunne kalles «en ba'al», og ordet inngår i personnavn fra tidlig kongetid; en sønn av [[Saul|kong Sauls]] sønn [[Jonatan (sønn av Saul)|Jonatan]] het Meriba'al.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/1CH/1CH.8 1. Krøn. 8,34, ''nettbibelen.no'']</ref> Den bibelske fortelleren endret iblant leddet ''-ba'al'' til ''-bosjet'' («skjensel»), fordi ordet ''ba'al'' ble oppfattet som en fremmed gud. Kong Sauls sønner [[Isjbosjet]] og Mefibosjet<ref>[https://www.bible.com/no/bible/102/2SA.19.24-30.NB «Mefibosjet», 2. Sam 19,24-30]</ref> het opprinnelig Isjbaal og Mefibaal. I Ugarit ble Ba'al kalt Alijan Ba'al («den sterke Ba'al»).<ref>Eduard Nielsen: «Arven fra ørkenen og fra Kanaan», ''Bibelen i kulturhistorisk lys'', bind 2 (s. 146), Politikens forlag, København 1968</ref>

«Baal» kan derfor referere til en hvilken som helst gud, eller til og med til jordiske myndighetspersoner; i en del tekster er det benyttet som en erstatning for Hadad, en [[semittisk]] gud for regn, torden, fruktbarhet og jordbruk, og herre av himmelen. Ettersom det bare var prester som kunne uttale det guddommelige navnet Hadad, ble «baal», som høflig [[tiltaleform]], benyttet isteden.
[[Fil:Baal_thunderbolt_Louvre_AO15775.jpg|thumb|Ba'al som tordengud; [[Louvre]].]]
[[Baal Shem Tov]] («herren av det gode navn») regnes som grunnlegger av [[hasidisme]]n.<ref>[https://www.encyclopedia.com/people/philosophy-and-religion/other-religious-beliefs-biographies/baal-shem-tov ''Ba'al Shem Tov'']</ref>

== Ba'al-Anat-syklusen ==
I Baal-Anat-syklusen fremstår Baal som sterk og krigersk, selv om El var øverste gud; men El og hans dronning [[Asjera]] stod folk mye fjernere. Ba'als motstander, «havets fyrste» Jam, skremte gudenes forsamling slik at de gikk med på å utlevere Ba'al. Han gikk da til kamp mot Jam, bevæpnet med en [[magi]]sk kølle som var den egentlig årsak til hans seier og laget av gudenes smed. Ba'als andre motstander var Mot som hersket i [[tørketid]]en. Da måtte Ba'al anta en okses skikkelse og pare seg med en kvige, før han trakk seg tilbake til jordens dyp dit han tok med seg lyn, torden og regnværet sitt. Hans kone Anat lette etter ham, fant ham død i villmarken og gravla ham på Safon, det hellige fjellet mot nord. El ledet sørgeritene som innebar at han strødde aske over seg, rev klærne sine itu og fremførte klagesangene sammen med Anat under sørgeofringene. Den avdøde våknet imidlertid gradvis til liv, og solguden hjalp Anat å gjenfinne ektefellen. Den gjenoppstandne Ba'al gjenopptok sin strid med Mot og tvang ham ned i underverdenen. Tørken var brutt, og Ba'al lot regn falle over landet.<ref>Jørgen Læssøe: «Baal-Anat» (s. 143-45)</ref>

I et annet [[sagn]] drepte Ba'al den syvhodede [[drage (fantasi)|dragen]] Lotan, Jams tjener som kalles [[Leviatan]] på hebraisk, og er en parallell til uhyret som [[Jahve]] dreper i ''[[Jesajas bok]]'' 27,1:
:Den dagen skal Herren straffe med sitt harde og store og sterke [[sverd]]
:den flyktende slangen Leviatan,
:den buktende slangen Leviatan.
:Han skal drepe uhyret i havet.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/ISA/ISA.27 Jes 27,1 ''nettbibelen.no'']</ref>

== Guddommer kalt for Ba'al og Ba'alath ==
Ettersom det fantes mer enn én gud med tittelen «ba'al», og mer enn én gudinne med tittelen «ba'alat» eller «ba'alah», er det bare ut fra sammenhengen i en tekst man ser hvilken gud eller gudinne en særskilt inskripsjon viser til. Hadad (eller Adad) kunne også omtales som «ba'al», for i det kanaanitiske ''[[panteon]]'' var Hadad sønn av El, som en gang hadde vært den øverste guden i dette panteonet.

=== Baal i Ugarit ===
{{se også|Baal, gudenes konge i Ugarit}}
Oldtidsbyen [[Ugarit]] i Syria hadde sin storhetstid fra 14.-12. århundre f.Kr.. Deres Baal hadde fellestrekk med de øvrige Midtøsten-mytologiene. I [[ugarittisk mytologi]] er Baal en regngud, tordengud og [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsgud]]. Hans kvinnelige motstykke var [[Astarte|Astarte/Athtartu]]. Baal var sønn av vegetasjonsguden [[Dagan]]. Baal utfordrer og overtar makten fra skaperguden El. Flere av mytene om Baal forteller at landet blir brent og ufruktbart dersom Baal ikke står på himmelen slik han skal, og gjør det han skal gjøre.<ref name="VHS">Kilde er [[Jens Braarvig]]s innledning og etterord til ''[[Baal, gudenes konge i Ugarit]]'', 2008</ref>

=== Ba'al av Tyr ===
Melkart er sønn av El i den [[Fønikere|fønikiske]] triaden av tilbedelse. Han var guden for byen [[Tyr]] og ble således kalt for ''Ba'al av Tyr''. ''Første Kongebok'' 16:31 i ''Bibelen''<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/1SA/1SA.16 1. Kong. 16,31, ''nettbibelen.no'']</ref> handler om at [[Ahab|kong Ahab]] giftet seg med [[Jesabel]], datter av sidonernes konge Etba’al, «og gav seg til å dyrke Ba’al og kaste seg ned for ham. I det Ba’al-templet han bygde i [[Samaria]], reiste han et alter for Ba'al. Akab laget også en [[Asjera]]-pæl...» Kulten til denne guden var framtredende i Israel fram til [[Jehu]]s regjeringstid, da den ble avskaffet.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/2KI/2KI.10 2. Kong. 10,26, ''nettbibelen.no'']: «Så gikk de inn i Ba'al-templet, bar ut støttene som stod der, og brente dem opp. De knuste Ba'als steinstøtte, rev ned Ba'al-templet og gjorde det til et [[avtrede]]...»</ref>

En del forskere fastholder at det er usikkert om ''ba'al'', «herren», viser til Melkart i ''Første Kongebok'', for Hadad ble også dyrket i Tyrus. Kanskje er Hadad og Melkart en og samme gud, men med forskjellige navn i ulike kulturer: Hadad på kanaanittisk og Melkart på fønikisk. Begge hevdes å være sønn av El, og begge innehar den samme sekundære posisjonen i panteonene i begge kulturer.

Den [[jødisk]]e historiker [[Josefus]] hevder<ref>Josephus: ''Antiquities'' 8.13.1</ref> at Jesabel «''bygde et tempel for guden til tyrianerne, som de kalte Belus''», noe som viser til Baal av Tyrus: «''Det var ikke nok med at han begikk de samme syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort. Men han giftet seg med Jesabel, datter til Etba’al, sidonernes konge, og gav seg til å dyrke Ba’al og kaste seg ned for ham. I det Ba’al-templet han bygde i Samaria, reiste han et alter for Ba’al. Akab laget også en Asjera-pæl, og han gjorde enda mer som vakte harme hos Herren, Israels Gud. Han bar seg verre at enn noen av dem som hadde vært konger i Israel før ham.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/1SA/1SA.16 1. Kong. 16,31-33, ''nettbibelen.no'']</ref>

=== Ba'al av Kartago ===
Dyrkelsen av Ba'al Hammon blomstret i den fønikiske kolonien [[Kartago]]. Ba'al Hammon var den øverste guden til kartagerne. Han er generelt identifisert av moderne forskere som enten den nordvestsemittiske guden El eller med Dagon, og generelt identifisert av [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]], ved ''interpretatio Graeca'', med den greske [[Kronos]], og tilsvarende av [[Romerriket|romerne]] med [[Saturn (gud)|Saturn]].

Betydningen av navnet Hammon eller Hamon er uklar. Da [[Ernest Renan]] på 1800-tallet gravde ut ruinene i Hammon (Ḥammon), dagens Umm al-‘Awamid mellom [[Tyr]] og [[Akko]], fant han to fønikiske inskripsjoner tilegnet El-Hammon. Ettersom El normalt va identifisert med Kronos, og Ba'al Hammon også med Kronos, synes det mulig at disse to gudene var jevnbyrdige. Det har ofte vært foreslått en forbindelse mellom hebraiske/fønikiske ''ḥammān'' («[[gjørtler]]»). Forskeren Frank Moore Cross har argumentert for en forbindelse til Khamōn, det [[ugarittisk]]e og [[akkadisk]]e navnet for [[Nurfjellene]] (Amanus eller Gâvur) i det sørlige [[Anatolia]], fjellkjeden som skiller Syria fra [[Kilikia]], basert en ugarittisk beskrivelse av El som den ene fra fjellet Haman.

Klassiske kilder henviser til hvordan [[Kartago|kartagerne]] brente sine barn som ofringer til Ba'al Hammon og [[Molok]]. Hans romerske navn, «den afrikanske [[Saturn (gud)|Saturn]]», gjør det nærliggende å anta at Hammon var en fruktbarhetsgud.<ref>Lancel, Serge (1997): ''Carthage, A History'', ISBN 1577181034, s. 197</ref>

Forskere tenderer til å se på Ba'al Hammon som mer eller mindre identisk med guden El, som også ble identifisert Kronos og Saturn. Imidlertid fremmet Yigal Yadin ham som en månegud, mens Edward Lipinski identifiserte ham med guden Dagon.<ref>Lipinski, Edward (1992): ''Dictionnaire de la civilisation phenicienne et punique''. ISBN 2-503-50033-1</ref> Inskripsjoner om karthagiske eller puniske guddommer er stort sett lite informative.

I Kartago og Nord-Afrika var Ba'al Hammon særlig assosiert med [[Tamsau|væren]] og ble også dyrket som Ba'al Qarnaim («Herren med de to horn») i en friluftshelligdom ved Jebel Bu Kornein («åsen med de to horn») på motsatt side av bukten til Kartago.

Ba'al Hammons kvinnelige kultpartner var [[Tanit]].<ref>Lancel, Serge (1997): ''Carthage, A History'', ISBN 1577181034, s. 195</ref> Han var antagelig aldri identifisert med Ba'al Melkart, skjønt dette spørsmålet reises i eldre forskning. Ba’alat Gebal («Herskerinnen over [[Byblos]]») synes å ha vært identifisert med Astarte, men den fønikiske skribenten Sanchuniathon<ref>[https://www.britannica.com/biography/Sanchuniathon «Sanchuniathon», ''Britannica'']</ref> synes å skille mellom disse to.

=== Ba'als prester ===
Ba'als presteskap omtales gjentatte ganger i ''Det gamle testamente'', inkludert en konfrontasjon med profeten Elia<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/1KI/1KI.18 1. Kong. 18,21-40, ''nettbibelen.no'']</ref> hvor brenningen av [[røkelse]] er symbolet for [[bønn]]er.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/2KI/2KI.23 2. Kong. 23,5, ''nettbibelen.no'']</ref> Ritualene ble utført av prester kledd i særskilte messedrakter<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/2KI/2KI.10 2. Kong. 10,22, ''nettbibelen.no'']</ref> som frembar ofringer tilsvarende Jahves. Konfrontasjonen med profeten Elia er også nevnt i [[Koranen]].

== Demon ved navn Baal ==
[[Image:Bael.jpg|thumb|''Dictionnaire Infernals'' illustrasjon av Baal.]]
Baal, også stavet ''Bael'', ''Baël'' (fransk), og ''Baell'', fremstilles som en [[demon]] i [[okkultisme]]n, der han ikke er noen fruktbarhetsgud, men knyttes til [[helvete]].

Fram til de arkeologiske utgravningene ved [[Ugarit|Ras Shamra]] og [[Ebla]], som avdekket tekster som forklarte den syriske [[panteon]], ble demonen ''Ba‘al Zebûb'' hyppig forvekslet med forskjellige semittiske ånder og guddommer ved navn Baal. I en del kristne skrifter kan det være en referanse til en høytstående [[djevel]] eller til [[Satan]] selv.

Etter hvert som [[monoteisme|monoteistiske]] tanker vant utbredelse fra Indiahavet til Middelhavet, ble gudedyrkelse representert ved idoler avvist til fordel for jødedommen. I [[Levanten]] ble symboler på guddommen kalt for «ba’aler», der hver av dem representerte en lokal åndegud. Praksisen ble avvist som umoralsk, og betraktet som ond og farlig.

Tidlige [[demonologi|demonologer]], uvitende om Hadad, eller at «Ba'al» i ''Bibelen'' refererte til en hvilken som helst lokal gud, kom til å se på begrepet som refererende til kun en bestemt figur. Baal, vanligvis stavet «Bael» i denne sammenheng, ble rangert som den første og den øverste kongen i helvete, Østens hersker. Ifølge en del forfattere er Baal en hertug med 66 legioner av demoner under sin kommando.{{tr}}

I den engelske [[Puritanisme|puritanske]] tiden ble Baal sett på som en følgesvenn av Satan eller hans nestkommanderende. Ifølge okkultisten Francis Barrett<ref>[https://sacred-texts.com/grim/magus/ Francis Barrett: ''The Magus'']</ref> hadde han makt til å gjøre dem som påkalte ham usynlige.{{tr}}

Mens den semittiske høyguden Ba'al Hadad ble avbildet som et menneske, en bukk eller okse, ble demonen Bael i [[svartebok]]tradisjonen sagt å opptre i formene av et menneske, en katt, en padde, eller i kombinasjoner av disse. En illustrasjon i Collin de Plancys ''Dictionnaire Infernal'' (1818) plasserte hodene av tre vesener ganske kuriøst på et sett med [[edderkopp]]bein.
[[Image:Beelzebub.png|right|thumb|Beelsebul slik han er avbildet i Collin de Plancys ''Dictionnaire Infernal'' (Paris, 1825).]]
I 1979 videreførte Jeff Rovin forvirringen med ''The Fantasy Encyclopedia'' hvor demonen [[Astaroth]] så ut som Baal. Denne feilen er videreført, som med en Ba'al-lignende Astaroth som nummer 102 i serien ''Monster in My Pocket''.

=== Ba'al Zebûb ===
* ''Se hovedartikkel, [[Beelsebul]]''
En annen versjon av demonen Baal er [[Beelsebul]], eller mer nøyaktig ''Ba'al Zebûb'' eller ''Ba'al Zəbûb'' (hebraisk: בעל-זבוב, ''Ba'al zvuv''), som opprinnelig var navnet på en guddom dyrket i den [[Filistere|filistiske]] byen [[Ekron]]. ''Ba'al Zebûb'' kan bety «Herren av Zebûb», en henvisning til et nå ukjent stedsnavn Zebûb, eller et ordspill på «Fluenes herre», der ''zebûb'' betyr «flue» på hebraisk. Dette kan bety at israelittene hånte sine fienders guder. I senere kristne skrifter ble ''Ba‘al Zebûb'' tenkt som en demon eller djevel, ofte forvekslet med Beelsebul, alternative navn for Satan eller en referanse til en mindre djevel. Demoniseringen av ''Ba'al Zebûb'' førte til oppfatningen av Satan som den [[Abrahamittisk religion|abrahamistiske]] Guds fiende.{{tr}}

Forskere har foreslått at ''Ba'al Zebul'' egentlig betyr «herreprins», endret av [[Jahve]]dyrkene til ''Ba'al Zebu'''b''''' («Fluenes herre») for å latterliggjøre dyrkelsen av ''Ba'al Zebu'''l'''''.<ref>''NIV Study Bible'', utgitt av Zondervan</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''[[Baal, gudenes konge i Ugarit]]''. Utvalg og innledende essay ved [[Jens Braarvig]] ; oversatt av [[Rolf Furuli]] mfl. Bokklubben, 2008. XLVI, 255 s. ([[Verdens hellige skrifter]]; 49). ISBN 978-82-525-6590-4
* [[Arvid S. Kapelrud]]. ''Vår konge er Ba'al, fruktbarhetsguden Ba'al i Ras Sjamra-tekstene''. Universitetsforlaget, 1974. ISBN 82-00-01273-5. Først utgitt som ''Baal in the Ras Shamra texts'' (København, 1952)

== Eksterne lenker ==
* Wikisource: [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Baal 1911 «Baal»], artikkel i Encyclopædia Britannica, 1911.
* [http://www.pantheon.org/articles/b/baal.html Baal] av Alan G. Hefner
* [http://www.newadvent.org/cathen/02175a.htm ''The Catholic Encyclopedia'', artikkel «Baal, Baalim»]
* [http://www.jewishencyclopedia.com/directory.jsp?letter=b ''Jewish Encyclopedia'', artikler «Ba'al», «Ba'al-worship», «Ba'al-Ha-bayit» etc]
* [http://www.cwru.edu/univlib/preserve/Etana/encyl_biblica_a-d/baal-baca.pdf Artikkel '''Baal'''] (PDF) ved W. Robertson Smith og George Foot Moore i ''Encyclopædia Biblica'', London, 1899. (Fortsatt ganske nøyaktig.)
* [http://www.bartleby.com/61/roots/S41.html Bartleby: ''American Heritage Dictionary'': Semitic roots: b<sup>c</sup>l] {{Wayback|url=http://www.bartleby.com/61/roots/S41.html |date=20081015192734 }}.
* [http://www.barca.fsnet.co.uk/baal-hammon.htm Punic images of Baal Hammon] {{Wayback|url=http://www.barca.fsnet.co.uk/baal-hammon.htm |date=20060328233801 }}, beskrivelse av puniske bilder av Baal Hammon
* [https://web.archive.org/web/20080407050131/http://www.religionswissenschaft.unizh.ch/idd/prepublications/e_idd_baal.pdf Iconography of Baal] (PDF)
* [http://www.baalhaneis.com/ Rabbi Meir '''Baal''' Haneis]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jødedom]]
[[Kategori:Vestsemittiske guddommer]]
[[Kategori:Fønikiske guddommer]]
[[Kategori:Filistinerne]]
[[Kategori:Kanaan]]

Baal - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språk- og lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)