Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T09:22:42Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 09:22
(Ingen forskjell)

nb>12u: Jf. Tinget

2026-02-17T13:00:37Z

Jf. Tinget

Ny side

{{Infoboks strøk
| bilde = Bølerlia, nedre Bøler (10. mars 2018).jpg
| bildetekst = Nedre del av Bølerlia, mars 2018.
| navn = Bøler
| bydel = [[Bydel Østensjø]]
| kommune = Oslo
| naboområder = [[Ulsrud]], [[Bogerud]], m.m
| dato =
| navnebakgrunn = Bøler gård
}}
'''Bøler''' er en [[drabantby]] og et bolig[[strøk]] i [[Oslo]] med 10–{{formatnum:15000}} innbyggere. Bøler ligger sydøst i Oslo med grense til [[Østmarka]]. Grovt sett strekker området seg fra [[Østensjøvannet]] til [[Nøklevann]].

== Tidlig historie ==
[[Fil:Bøler gård.jpg|thumb|right|Bøler gård{{Byline|Kjetil Ree}}]]
Navnet kommer fra Bøler gård, som har fått navnet sitt fra [[Norrønt språk|norrønt]] ''bæl'', «gård». Før [[reformasjonen]] i 1536 var de fleste gårdene i området kirkegods. Bøler hadde siden 1453 tilhørt fransiskanerklosteret. Etter reformasjonen tok [[Christian III av Danmark og Norge|kong Christian III]] beslag i eiendommene som den katolske kirken hadde, deriblant også Bøler gård. I 1550 ga kongen gården til [[Oslo Hospital]] som inntektskilde.

Det var først i 1827 at gården kom på private hender. I 1879 ble gården overtatt av Anton Johannesen, men da utbyggingen av Bøler startet på 50-tallet var det sønnesønnen som drev gården. Bøler gård ligger fortsatt godt bevart, ikke langt fra [[Bøler stasjon|Bøler T-banestasjon]].

== Utbygging etter andre verdenskrig ==
[[Fil:Bøler skole.JPG|thumb|[[Bøler skole]] fra 1957.{{Byline|Kjetil Ree}}]]
Utbyggingen av Bøler tok til etter [[andre verdenskrig]], hovedsakelig fra midten av 1950- til begynnelsen av 1960-tallet. Utbyggingen startet opp i [[1954]]. I 1956 ble de karakteristiske tre høyblokkene i [[Bølerlia (Oslo)|Bølerlia]] reist etter tegninger av arkitektene [[Preben Krag]] og [[Jens Selmer]]. De to vant [[Sundts premie]] for arkitektur for prosjektet i 1956-57.

I 1957 stod [[Bøler skole]] ferdig. Med babyboomen rundt innflytting av nyetablerte familier startet 300 førsteklassinger på skolen i 1962, fordelt på 10 klasser. Bøler skole var nå en av landets største, men fra høsten [[1963]] sto [[Nøklevann skole]] klar til å motta de første elevkullene. Flere klasser ble da overflyttet fra Bøler skole, blant annet fire av de 10 klassene som hadde startet på Bøler høsten 1962.
[[Fil:Bøler senter.jpg|thumb|Bøler senter.{{Byline|Kjetil Ree}}]]

Første del av drabantbyens forretningssenter ble tatt i bruk i 1961, med et mindre tilbygg mot øst i 1965. Begge deler ble bygget etter tegninger av arkitekt [[Thomas Tostrup]]. Bøler filial av [[Deichmanske bibliotek]] og Bøler samfunnshus kunne i 1972 flytte inn i nye bygninger i syd for Bøler senter. De nye bygningene ble reist etter tegninger av arkitekt [[Sverre Fehn]]. Bøler senter ble fullstendig rehabilitert og bygget ut i 2004.
[[Fil:Bøler kirke - 2014-04-13 at 19-09-24 (1).jpg|thumb|[[Bøler kirke]].{{Byline|Kjetil Ree}}]]

Nye Bøler kirke ble vigslet 28. august 2011. Kirken som er tegnet av Hansen&Bjørndal Arkiteter har blitt et nytt landemerke på Bøler. [[Gamle Bøler kirke]] sto først på landbruksutstillingen på [[Ekeberg]] i Oslo i 1959. Den var konstruert som en monterbar arbeidkirke i tre, tegnet av arkitektene [[Hille Melbye Arkitekter|Harald Hille]] og [[Odd Kjeld Østby]]. Etter at utstillingen stengte ble kirken flyttet til Bøler som en midlertidig løsning, men ble stående frem til 2009.

Bøler kom for en dag i verdens søkelys da [[Nikita Khrusjtsjov]] under norgesbesøket i 1964 stakk av fra det offisielle programmet og foretok et spontanbesøk i bydelen. Forfulgt av ulende sirener gikk ferden i Rolls-Royce fra Østensjøveien og Eterveien, opp Bølerlia og ned Utmarkveien, for deretter å returnere tilbake til Oslo sentrum.

Bøler er ofte omtalt i forfatterskapet til [[Tove Nilsen]], som vokste opp i en av de tre høyblokkene i Bølerlia på 1960-tallet.

På Bøler ligger også kunstnerkolonien [[Trolltun Borettslag]], et borettslag for billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer.

[[Fil:Bøler stasjon - 2014-04-13 at 19-14-14.jpg|thumb|[[Bøler T-bane]].{{Byline|Kjetil Ree}}]]
På slutten av 1990-tallet fikk Bøler lite hyggelig oppmerksomhet i media på grunn av fremveksten av et miljø med [[nasjonalisme|nasjonalister]], med gruppen [[Boot Boys]] som sentral aktør. Dette miljøet er borte.

På Bøler ligger verdens eldste produsent av [[Eter (kjemi)|eter]], [[Den Norske Eterfabrikk]].

Skulpturen [[Don Quijote]] er plassert nær Bøler T-banestasjon. Den er utferdiget i stål og akryl og laget av billedhugger [[Fritz Røed]]. Rytteren i kamp med vindmøller etter [[Miguel de Cervantes Saavedra]]s romanfigur har blitt Bølers emblem.

[[tagging|Taggen]] [[Sædfuck]] ble laget av Paul Vidar Sævarang og Ole Kristian Stavnsborg sensommeren eller høsten [[1986]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Kai Ekanger, Amund Kveim, Gunnar Selgård og Egil Helle: ''Bøler er stedet. Bydel Bøler: Bøler, [[Bogerud]], [[Rustad]], [[Skullerud]], [[Langerud]], [[Ulsrud]]''. Oslo 2000. ISBN 82-995666-0-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://historisketurtips.no/boler/ Historisk turtips på Bøler]
* [https://historisketurtips.no/kunstvandring-boler/ Kunstvandring på Bøler]

{{Portal|Oslo}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bøler| ]]

Bøler - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Jf. Tinget