Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:17:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:17
(Ingen forskjell)

nb>TorbjørnS: /* Fresing */typos using AWB

2023-07-14T02:12:19Z

Fresing: typos using AWB

Ny side

[[Fil:Percage sineholing mitis.jpg|thumb|Spon fra boring.]]
'''Avvirkningshastighet''' (engelsk: ''Material Removal Rate'', ''MRR'') er mengden av materiale som fjernes per minutt når man dreier, kutter, freser, sliper eller [[Honing|honer]] metall. Jo mer som fjernes per minutt, jo høyere avvirkningshastighet.<ref>{{Kilde www|url=http://user.engineering.uiowa.edu/~mie032/lectures/11-turning_equations_full.pdf|tittel=62. Material removal rate|besøksdato=24. april 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170517124239/http://user.engineering.uiowa.edu/~mie032/lectures/11-turning_equations_full.pdf|arkiv-dato=17. mai 2017|forfattere=Dasarathi GV (Das) Director - Applications Engg Cadem Technologies P Ltd.|sitat=The MRR is a single number that enables you to do this. It is a direct indicator of how efficiently you are cutting, and how profitable you are. MRR is the volume of material removed per minute. The higher your cutting parameters, the higher the MRR.|url-status=død|forlag=|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.menet.umn.edu/~klamecki/degarmo/Chapter21/main21.html|tittel=Materials and Processes in Manufacturing|besøksdato=2017-04-24|forfattere=E. Paul Degarmo, J T. Black, Ronald A. Kohser|kapittel=Chapter 21 Fundamentals of Machining: Material Removal Rate|dato=2001|verk=www.menet.umn.edu|forlag=Barney E. Klamecki|sitat=The material removal rate, MRR, can be defined as the volume of material removed divided by the machining time. Another way to define MRR is to imagine an "instantaneous" material removal rate as the the rate at which the cross-section area of material being removed moves through the workpiece. The usefulness of this view can be seen in answering the following question. What is the material removal rate when turning a tapered shaft using a constant cutting speed? Since the depth of cut is changing the material removal rate changes continuously during the process. In some cases this may be important. For example, if cutting forces and the resulting workpiece and tool deflections are of interest. The changing amount of material being removed along the tapered shaft means the cutting force and so the deflections will change during the process.|arkiv-dato=2017-02-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170210194244/http://www.menet.umn.edu/~klamecki/degarmo/Chapter21/main21.html|url-status=død}}</ref>

Sagt på en annen måte er avvirkningshastigheten lik volumet av spon som ''avvirkes'' (fjernes) fra et [[arbeidsstykke]] per tidsenhet, i en sponskjærende bearbeiding.

Avvirkningshastigheten i en arbeidsprosess tilsvarer ''kuttdybde'' ganger ''kuttbredde'' ganger ''matehastighet''. Avvirkningshastigheten måles typisk i kubikkcentimeter per minutt (cm<sup>3</sup>/min).<ref>{{Kilde www|url=http://americanmachinist.com/machining-cutting/calculating-metal-removal-rates|tittel=Calculating Metal Removal Rates|besøksdato=2017-04-24|forfattere=Ingersoll Cutting Tools (www.ingersoll-imc.com)|dato=|språk=en|verk=americanmachinist.com|forlag=|sitat=The milling strategies for removing masses of materiel have changed dramatically through the advent of lighter duty machines with high torque motors, increased spindle speeds and table rates. However, the formula for determining metal removal rates remains the same. Multiply the depth of cut by the width of cut and the feed rate to find cubic inches per minute of material removed.}}</ref>

=== Dreiing ===
Avvirkningshastigheten for en dreieprosess beregnes slik:
<blockquote><math>MRR = n \pi \frac{D_0 + D_f}{2} d f \approx n \pi D_0 d f = v_c d f</math>
</blockquote>der <math>n</math> er turtallet, <math>D_0</math> er diameter før dreieprosessen, <math>D_f</math> er diameter etter dreieprosessen, <math>d</math> er kuttdybden, <math>f</math> er matingen og <math>v_c</math> er skjærehastigheten.<ref>{{Kilde www|url=http://user.engineering.uiowa.edu/~mie032/lectures/11-turning_equations_full.pdf|tittel=Machining Equations (Turning)|besøksdato=2014-04-24|forfattere=R. Jerz|kapittel=Table 23.3 Turning formulas|dato=Mars 2006|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-05-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170517124239/http://user.engineering.uiowa.edu/~mie032/lectures/11-turning_equations_full.pdf|url-status=død}}</ref> Ofte brukes tilnærmingen av uttrykket til praktiske formål, siden det er nøyaktig nok.
=== Fresing ===
Avvirkningshastigheten ved fresing beregnes ved
<blockquote><math>MRR = v_f a_e a_p\!</math>
</blockquote>der <math>v_f</math> er matingshastigheten, <math>a_e</math> er kuttdybde (aksiell kuttdybde) og <math>a_p</math> er inngrepsmål (radiell kuttdybde).

Kuttdybdene <math>a_e</math> og <math>a_p</math> betegnes etter retningen i forhold til verktøyaksen. <math>a_e</math> er kuttdybden i retning av verktøyaksen og <math>a_p</math> er kuttdybden på tvers av verktøyets akse, som ofte anses å være lik diameteren på verktøyet.

== Eksempler på bruk ==
<blockquote>«Nye verktøymaterialer og mer avanserte verktøymaskiner har ført til en øket '''avvirkningshastighet''', slik at det i en verktøymaskin nå produseres mer spon pr. tidsenhet enn tidlligere.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070208165|tittel=Dreiing: begrensninger ved skjæredatavalg|etternavn=Tønnesen|fornavn=Kjell|etternavn2=Otterstad|fornavn2=Arnfinn|dato=|utgiver=Mekaniske verksteders landsforening|år=1980|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=29|kapittel=4. Sponbryting|sitat=}}</ref></blockquote><blockquote>«Det må slås fast at arbeidskostnaden, (maskinleie, lønn etc.) minsker når '''avvirkningshastigheten''' øker. Derimot øker verktøykostnaden med '''avvirkningshastighetens''' økning.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012208051|tittel=Grunnkurs i dreiing og fresing|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Fagersta-Haak AS|år=1975|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=24|kapittel=Økonomisk eggvarighet|sitat=}}</ref></blockquote><blockquote>«Høyere '''avvirkningshastighet''' krever:</blockquote>
<blockquote>– større mating og kuttdybde</blockquote>
<blockquote>– grovere omskjerping av slipeskiva.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011606054|tittel=Verktøy- og platebearbeidingsmaskiner: yrkeslære for mekanikere - automasjon/industri, VK-1|etternavn=Haugen|fornavn=A. O.|dato=|utgiver=Yrkesopplæring|år=1986|isbn=8258505343|utgivelsessted=Oslo|sider=28|kapittel=Sliping|sitat=}}</ref></blockquote><blockquote>«I tillegg til hardmetallkvalitet velger vi skjærvinkler ut fra '''avvirkningshastighet''' og fresearbeidets art.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011606054|tittel=Verktøy- og platebearbeidingsmaskiner: yrkeslære for mekanikere - automasjon/industri, VK-1|etternavn=Haugen|fornavn=A. O.|dato=|utgiver=Yrkesopplæring|år=1986|isbn=8258505343|utgivelsessted=Oslo|sider=42|kapittel=Fresing|sitat=}}</ref></blockquote><blockquote>«Plansliping med slipesegmenter innebærer prinsipielt en større kontaktflate mellom slipeverktøyet og arbeidsstykket. Det gir oss igjen mulighet for en større '''avvirkningshastighet''' og dermed økt produksjon. Det er fremdeles mulig å få til god overflatefinhet og parallellitet.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040906026|tittel=Dreiing, fresing, honing og sliping: for elektromekaniske fag|etternavn=Olsen|fornavn=Ragnar Jarle|dato=|utgiver=Yrkesopplæring|år=1997|isbn=8258510541|utgivelsessted=Oslo|sider=119-120|kapittel=Sliping|sitat=}}</ref></blockquote>

== Se også ==
* [[Skjærehastighet]]
* [[Matingshastighet]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bearbeidingsterminologi]]

Avvirkningshastighet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TorbjørnS: /* Fresing */typos using AWB