Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:32:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:32
(Ingen forskjell)

nb>Soleincitta: div.

2023-01-08T12:31:25Z

div.

Ny side

{{opprydning}}
{{Kildeløs}}
'''Austerveg''' ([[norrønt]]: ''austrvegr'') var i [[norrøn tid]] betegnelsen på landene i øst, særlig landene ved [[Østersjøen]]. Det var også en betegnelse for å dra på vikingtokt mot øst. Den motsatte retningen var [[vesterveg]].

Alt før år [[800]] hadde [[Sverige|svenske]] nybyggere slått seg ned på kysten av dagens [[Finland]], [[Estland]] og [[Latvia]]. Utover [[800-tallet]] dro de i store flokker innover dagens [[Russland]]. De seilte i små skip oppover de russiske elvene. Der det ikke fantes seilbare elver, trakk de skipene over land og fikk dem ut i store elver som [[Dnipro (elv)|Dnipro]], [[Don]] og [[Volga]], og ned til [[Svartehavet]] eller [[Det kaspiske hav]]. I kjølvannet av de svenske skipene fulgte også en del [[nordmenn]] og [[dansker]]. På veien grunnla nordboerne byer som Holmgard ([[Novgorod]]) og [[Kyiv]]. Riket rundt Holmgard (Novgorod) ble kalt for Gardariket.

Vikingene i Austerveg ble kalt ''rus''. Dette er opphavet til navnet Russland. I Novgorod og Kyiv styrte mektige fyrster av norrøn ætt, blant annet den første russiske kongefamiliens grunnlegger Ingvar og Helga ([[russisk]]: Igor og Olga.)

Nordboerne var handelsmenn; de solgte både [[pelsverk]], [[honning]], [[bivoks]], [[tjære]] og våpen, men den dyreste og mest ettertraktede varen var slaver (treller). Araberne hadde bruk for uendelige mengder med arbeidskraft, blant i form av slaver, og vikingene kunne tilby sterke unge menn og kvinner som de hadde tatt til fange underveis.

Ved utløpet til Svartehavet lå Konstantinopel, dagens [[Istanbul]] og tidligere Bysants, som vikingene kalte Miklagard (= «den store byen»). Byen hadde flere hundre tusen innbyggere og var hovedstaden i [[Det bysantinske riket]].

Keiseren i Konstantinopel hersket over [[Balkan]] og [[Lilleasia]]. Han omgav seg med en prakt og luksus som vikingene aldri hadde sett maken til. Slike rikdommer var akkurat hva vikingene var ute etter, og i år [[860]] plyndret vikingene Konstantinopel for første gang. Da hugget de ned alle som kom i veien for dem, satte fyr på hus og kirker, plyndret og ranet. På den måten tvang de keiseren til å gi dem [[gull]], slik at borgerne i byen skulle få fred. Senere måtte keiseren betale store summer for å unngå ny plyndring. Men han stolte ikke helt på dem likevel. Skulle de handle i byen, måtte de gå igjennom en spesiell port, fulgt av keiserens menn. Våpnene måtte de legge utenfor porten, og de skulle ikke være flere en 50 av gangen.

På [[1000-tallet]] hadde keiseren flere tusen varjager, eller væringer, som livvakter og leiesoldater. De ble brukt i kriger mot araberne.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:Norrøne ord og uttrykk]]

Austerveg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Soleincitta: div.