Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T12:25:18Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 12:25
(Ingen forskjell)

nb>Ulflarsen: Fikset "død" lenke

2025-07-31T19:14:52Z

Fikset "død" lenke

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Astrid Døvle Dollis''' (døpt '''Astrid Døvle''', hadde også etternavnet '''Dahlgren''' en periode; født [[9. desember]] [[1899]], død [[27. september]] [[1981]] i [[Stockholm]]) var mistenkt for [[angiveri]] for den [[den tyske okkupasjonen|tyske okkupasjonsmakten]] i Norge under [[andre verdenskrig]]. Hun var virksom i flere store saker som fikk de alvorligste konsekvenser for motstandsfolk, blant annet ble hun koblet til [[Max Manus]]-saken i 1941, da Manus ble arrestert sammen med 116 andre.

[[Siegfried Fehmer]] hevdet at Dollis aldri hadde vært angiver, og [[landssvik]]saken mot henne ble henlagt i 1954. Likevel omtalte den svenske avisen ''[[Expressen]]'' henne som «dobbeltspionen Dollis arbeidet for alle - men mest for seg selv...»<Ref>[https://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/nordens-mata-hari-3700330 Henning Skjørsæter: «Nordens Mata Hari»]</ref>

== I Norge ==
Engelske [[arkiv]]er oppgir at hun var [[tannlege]]utdannet.<ref>[https://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C11016517 «Astrid Dovle Dollis-Dahlgren», ''National archives]</ref> Hun vokste opp på [[Nesttun]] som datter av forretningsmannen Olaf Døvle og hans kone [[Cesie Hetland|Cesie]], en sangerinne ved Bergens teater. Olaf Døvle var medstifter av «11-mannsklubben» som skulle «redde samfunnet fra sosial revolusjon». Datteren var sekretær for denne klubben som var virksom til 1930, og arbeidet for bedring av [[minstelønn]]en, samt forsikring og syketrygd for alle. Medlemmene var ikke nazister, men hadde en sterk nasjonalfølelse, og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Ivar Aasen]] skal ha vært blant klubbens første medlemmer.<Ref>[https://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/nordens-mata-hari-3700330 Henning Skjørsæter: «Nordens Mata Hari»]</ref> I 1926 åpnet hun Oslo folketannklinikk som var i drift til 1931. Her traff hun sin første mann, tannlegen Leif W. Dollis, som hun fikk to sønner med. I 1939 ble de separert, og han flyttet til USA. I september 1940 meldte hun seg inn i [[Nasjonal Samling]].<ref>[[Tore Pryser]]: «Astrid Døvle Dollis» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. oktober 2022 fra [https://snl.no/Astrid_D%C3%B8vle_Dollis]</ref>

Dollis var en meget aktiv agent som visste å utnytte sitt utseende og vinnende vesen til å få innpass i det illegale arbeid. Hun begynte sitt virke allerede i 1940 og hadde kontakter både med norske [[Nasjonal Samling|NS-folk]] så vel som det tyske sikkerhetspoliti, ''[[Sicherheitsdienst]]''. Selv hevdet hun at hun hadde kontakt med [[Heinrich Himmler]] via to av hans hemmelige kurérer.<ref>Ola Flyum: ''Rinnans testamente'', [[Aschehoug]], Oslo 2007</ref> I 1941 ble [[skipsmegler]] Ola Licknes arrestert like etter å ha besøkt henne, og de neste dagene ble 116 personer arrestert, deriblant Max Manus, som imidlertid snart var på frifot igjen. Men høsten 1941 ble Dollis navngitt som en farlig angiver i [[illegal avis|illegale norske aviser]] og i [[BBC]]-sendinger fra London. Attpåtil var også tyskerne skeptiske til henne. Statspolitiet mistenkte henne for å være agent for britene, og ved ett tilfelle fikk [[Jonas Lie (1899-1945)|politiminister Jonas Lie]] henne arrestert.<Ref>[[Bernt Rougthvedt]]: ''Norges verste nazister'', Spartacus, ISBN 978-82-430-0979-0</ref>

Sammen med ''[[SS-Sturmbannführer]]'' Friedrich Preiss, som gav henne [[dekknavn]]et «fru Møller», planla hun i 1942 å få skiftet ut [[Quisling]] og Jonas Lie med en tyskstøttet regjering, for en stor del bestående av norske næringslivstopper. Den norske [[Gestapo]]-sjefen [[Hellmuth Reinhard]] tillot Dollis å sende en agent, Alex Cappelen, til [[London]] for å forhandle med britene og kong [[Haakon VII]] om en slik ny regjering. I stedet ble agenten arrestert i London og satt internert resten av krigen. Også i [[Berlin]] ble forslaget forkastet, uten at man vet hvorfor.<Ref>Bernt Rougthvedt: ''Norges verste nazister''</ref>

Hun ble mistenkt for samarbeid med [[Henry Rinnan]] i ''[[Sonderabteilung Lola]]'',<ref>[https://web.archive.org/web/20081227115859/http://www.norgeslexi.com/krigslex/d/d3.html#dollis-astrid «Døvle Dollis», ''NorgesLexi]</ref> noe som aldri er bevist. Det var i 1942 hun ble mistenkt for å ha infiltrert flyktningtrafikken fra [[Ålesund]] til [[Shetland]]. Dollis' fokus var å fjerne Quisling-regjeringen, med hjelp fra direktør [[Gunnar Schjelderup]] på [[Spigerverket]] og [[Haakon VII|kong Haakons]] kabinettsekretær Georg von Tangen. Imidlertid døde von Tangen i desember 1941, men Dollis hevdet at han hadde laget en liste over personer som etter hans syn ville tjene landet best i ministerposter. Det var særlig Quisling, [[Albert Viljam Hagelin]] og Jonas Lie konspiratørene ville fjerne, og det var som et ledd i denne planen som [[Heinrich Fehlis]] ikke festet noen lit til, at Dollis fikk sendt Alex Cappelen til London der han ble arrestert ved ankomst.<Ref>Tore Pryser: «Astrid Døvle Dollis» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. oktober 2022 fra [https://snl.no/Astrid_D%C3%B8vle_Dollis]</ref>

Dollis var også mistenkt for å spille en rolle i «[[Nittedal]]-saken», der flere medlemmer av [[Milorg]] ble arrestert under opprullingen av et våpenlager. Blant de arresterte var [[Østlandet]]s første Milorg-sjef, [[Halfdan Haneborg Hansen]]. Han skal ha forelsket seg i henne, og tålt det dårlig da han ble avvist. Som [[militærattaché]] i London fikk han anledning til å svartmale henne.<Ref>[https://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/nordens-mata-hari-3700330 Henning Skjørsæter: «Nordens Mata Hari»]</ref>

I mai 1943 meldte Dollis seg inn i [[Germanske SS Norge]] (GSSN). Først rapporterte hun til politifullmektig [[Gard Holtskog]] i [[Statspolitiet]] i Oslo, og fikk i oppgave å kartlegge [[NRK]]s medarbeidere. «Kringkastingsaffæren» handlet om [[korrupsjon]] i NRK, der hun avdekket forhold rundt NRKs tyske rådgiver Paul Müller-Franken som fikk ham oppsagt. Siden ble hun rekruttert av ''SS-Sturmbannführer'' (major) «Fritz» Friedrich Georg Preiss i Gestapo. Han kan ha presset henne til samarbeid med sitt kjennskap til hennes rolle i NRK-saken, men de kan også ha funnet sammen, ettersom Dollis var en overbevist antikommunist. Press hevdet å ha blitt hennes elsker, noe Dollis benektet.<Ref>[https://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/nordens-mata-hari-3700330 Henning Skjørsæter: «Nordens Mata Hari»]</ref> Hun fikk her i oppgave å avdekke korrupsjon i utenrikshandelen, der det tyske ''[[Reichskommissariat]]'' var under mistanke. Til gjengjeld skaffet Preiss henne Hagelins industriplaner.<Ref>Tore Pryser: «Astrid Døvle Dollis» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. oktober 2022 fra [https://snl.no/Astrid_D%C3%B8vle_Dollis]</ref> Dollis hadde godt håp om å kompromittere Hagelin fordi han kom fra en [[jødisk]] familie<Ref>[https://www.bt.no/kultur/i/0d9eG/bergenseren-ble-quislings-hoeyre-haand «Bergenseren som ble Quislings høyre hånd»,] ''Bergens Tidende'' 13. desember 2016</ref> gjennom sin danske mor Gerd Anna Hedvig Eleonore Meyer (1857–1926).

== Domfelt i Sverige ==
I november 1943 dro Dollis til Sverige. Hun sikret seg innreise[[visum]] ved å inngå et [[proforma]] ekteskap med den svenske direktør Lars Axel Dahlgren, og fikk på kjøpet et svensk [[statsborgerskap]]. I [[Stockholm]] fikk hun kontakt med det svenske politiet, og tilbød seg å spionere mot Norge for de svenske myndighetene. På kart utpekte hun blant annet tyske ammunisjonslagre. Men de svenske myndighetene stolte ikke på henne, og regnet henne som dobbeltspion for Tyskland.

Norske [[skipsreder]]e søkte å få ut kolleger fra tysk fangenskap ved å la henne føre forhandlinger i Sverige om tysk overtakelse av nybygde skip. Hun lyktes i få skipsreder Georg von Erpecom ([[Westfal-Larsen]]s rederi) løskjøpt for en sum betalt av skipsreder Arne Jebsen i Bergen. Dollis skal forgjeves ha forsøkt å løskjøpe også skipsrederne W. Klaveness og Arne Bjørn-Hansen, samt den senere statsminister [[Einar Gerhardsen]]. Hennes forsøk på løskjøp ble bekreftet av [[statsadvokat]] [[Karl Lous]] i 1954. I Sverige skaffet hun tyskerne opplysninger om norske flyktninger og svenske flyplasser. Til dette fikk hun hjelp av Jacob Kåberg-Hansen, en bankfullmektig fra [[Vadsø]].<ref>Tore Pryser: «Astrid Døvle Dollis» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 17. oktober 2022 fra [https://snl.no/Astrid_D%C3%B8vle_Dollis]</ref> I februar 1944 ble de to arrestert i [[Värmland]] av svensk politi, og Dollis i april samme år dømt til to års [[straffarbeid]] for [[spionasje]] til fordel for Tyskland; Kåberg-Hansen slapp med et halvt år.<Ref>[https://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/nordens-mata-hari-3700330 Henning Skjørsæter: «Nordens Mata Hari»]</ref> Hun ble løslatt fra kvinnefengselet i [[Växjö]] i [[1946]].

Norske myndigheter forsøkte forgjeves å få henne utlevert etter krigen.<ref>[https://web.archive.org/web/20081227115859/http://www.norgeslexi.com/krigslex/d/d3.html#dollis-astrid «Døvle Dollis», ''NorgesLexi]</ref> Ekteskapet med Dahlgren ble oppløst i 1947.

I 1978 møtte Dollis i Oslo byrett med prosessfullmektig [[Albert Wiesener]] for å få mortifisert beskyldningene om angiveri.<Ref>Bernt Rougthvedt: ''Norges verste nazister'' (s. 36), Spartacus, ISBN 978-82-430-0979-0</ref> I Sverre Kjeldstadlis bok ''Hjemmestyrkene'' fra 1959 ble det påstått at Dollis samarbeidet med Henry Rinnan. Noe bevis for dette foreligger ikke, og Aschehoug forlag gikk i 1979 med på å betale en henne godtgjørelse på kr 25 000 kroner for å få avsluttet saken.<Ref>Tore Pryser: «Astrid Døvle Dollis» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 7. oktober 2022 fra [https://snl.no/Astrid_D%C3%B8vle_Dollis]</ref> Albert Wiesener skrev på hennes oppdrag boken ''Astrid D.D.D.: ett offer för krigspsykosen under och efter den tyska ockupationen av Norge'' som et forsøk på å renvaske henne.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081601087 Albert Wiesener: ''Astrid D.D.D.'', 1983]</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dollis, Astrid Døvle}}
[[Kategori:Norske spioner under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Spioner for Tyskland]]
[[Kategori:Svensker av norsk opphav]]
[[Kategori:Nordmenn dømt for lovbrudd]]
[[Kategori:Personer dømt for spionasje]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Sicherheitsdienst]]

Astrid Døvle Dollis - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ulflarsen: Fikset "død" lenke