https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Aslaug_Groven_MichaelsenAslaug Groven Michaelsen - Sideversjonshistorikk2026-04-09T12:01:07ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Aslaug_Groven_Michaelsen&diff=122437&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-09T06:40:20Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:40</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-122436:rev-122437 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Aslaug_Groven_Michaelsen&diff=122436&oldid=prevnb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur2024-10-13T20:14:43Z<p>Fjerner Portal:litteratur</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{infoboks biografi}} <br />
'''Aslaug Groven Michaelsen''' (1926–2017)<ref>[http://www.stangeavisa.no/debatt/meninger/aslaug-groven-michaelsen-til-minne ''Stangeavisa:'' Aslaug Groven Michaelsen til minne]{{Død lenke}}</ref><ref>[http://www.h-a.no/kultur/en-saerpreget-stemme-har-stilnet En særpreget stemme har stilnet] {{Wayback|url=http://www.h-a.no/kultur/en-saerpreget-stemme-har-stilnet |date=20171201040123 }}; Hamar Arbeiderblad 23. november 2017]</ref><ref>http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/aslaug-groven-michaelsen-er-dod#.WnREf3xG2ic </ref> var en norsk skjønnlitterær forfatter, filolog (fagkrets engelsk, nordisk og spansk), litteraturforsker og kulturarbeider. Fra 1980 til 1996 var hun professor i nordisk litteratur ved [[Universitetet i Trondheim]]. Hun var gift med lektor mag.art. Per Michaelsen som var tilsatt ved latinskolen i Drammen (i dag Drammen videregående skole) og siden ved [[Hamar katedralskole]].<br />
<br />
== Romaner, essays, erindringsbøker ==<br />
Hun debuterte med romanen ''Draugen ler'' i 1953, om streberen Olav Aure. Gjennombruddet kom med [[Bryllupet på «Arken»]], 1955, som skildrer et kunstnermiljø og de konflikter som kan oppstå mellom kunstneren og «borgeren». Samme år holdt hun foredraget «Abraham i sandkassa eller misforstått aktivitet» som siden ble trykt i essaysamlingen ''Korsvei'' (1964).<br />
<br />
''[[Som rever blant ruiner]]'' (1959) berører religiøse problemstillinger. ''Hvor svalene bor'' fra 1961 skildrer livet i en studentbrakke. Essaysamlingen ''Korsvei'' omhandler noen av Aslaug Groven Michaelsens mest sentrale problemstillinger. ''De som var 14'' (1968) skildrer representanter for den generasjonen som opplevde å få ungdomstida preget av annen verdenskrig. Serien av erindringsbøker, som begynner med ''Atta i kunstnerhuset'', kaster lys over Groven Michalsens egen bakgrunn og miljø, med nærbilder av bl.a. [[Ingeborg Refling Hagen]] (som var søster av hennes mor, Ragna) og av faren, komponisten [[Eivind Groven]]. Den siste boka i serien på i alt 7 bøker, ''Bestemor blir pendler'', kom i 2008. 6. bind avsluttes med en oversikt over produksjonen og en kortfattet presentasjon av forfatterskapet fram til utgivelsesåret. Jf. "Ild igjen" s.309-14.<br />
<br />
== Suttungarbeid ==<br />
Aslaug Groven Michaelsen samarbeidet i mange år med sin mors søster [[Ingeborg Refling Hagen]] om hennes kulturarbeid [[Suttung]] i Oslo og på [[Tangen]]. I [[1950]] var hun med på å grunnlegge den første barnesuttunggruppa på Simensbråten i Oslo.(Se Ingeborg Refling Hagens bok ''Løftet må holdes''.) Groven Michaelsen har også drevet lesesirkler og har holdt innledninger til, og vært instruktør ved, [[Suttungteateret]]. Flere av hennes innledningsforedrag ved Suttungteaterets forestillinger er utgitt i bokform under samletittelen ''Velkommen til samarbeid''. Etter Refling Hagens død var Groven Michaelsen sentral i teaterets videre drift. Hun bidro også til etableringen av Ingeborgmuseet på Tangen og forlaget Krystalline.<br />
<br />
== Forskning ==<br />
Hennes innsats som forsker har særlig vært konsentrert om [[Henrik Wergeland]]s diktning, men tar også for seg blant andre [[Hans E. Kinck]], [[Henrik Ibsen]], [[Gunnar Heiberg]] og [[Rolf Jacobsen]]. Avhandlingen ''Den gyldne lenke'' (1977) drøfter [[romantikken|romantikkbegrepet]] og setter det inn i et litteraturhistorisk og idehistorisk perspektiv. Med forankring i moderne spansk litteraturteori gir Groven Michaelsen dertil analyser av tekster fra nordisk romantikk, av [[N.F.S. Grundtvig]], [[Carl Jonas Love Almquist]] og Henrik Wergeland med hovedvekt på den siste. Undersøkelsen av Henrik Wergelands ''[[Jan van Huysums Blomsterstykke]]'' er spesielt omfattende og nyskapende. Hun har også gjort et pionérarbeid med sine studier i Wergelands farsediktning. I ''Forfatternes litteraturhistorie'' og siste utgave av ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' er hun ansvarlig for bidragene om Hans E Kinck.<br />
<br />
== Bibliografi (et utvalg) ==<br />
=== Romaner ===<br />
:''Draugen ler'' – 1953 <br />
:''[[Bryllupet på «Arken»]]'' – 1955 <br />
:''[[Som rever blant ruiner]]'' – 1959 <br />
:''Hvor svalene bor'' – 1961 <br />
:''De som var 14'' – 1968 <br />
:''Mathias Orre som jeg kjente ham'' – 1969 <br />
:''Gjør det, mamma!'' – 1981 <br />
:''Lektor i tre stadier'' – 1983 <br />
:''Havfruen og hjulet'' – 1987<br />
<br />
=== Noveller ===<br />
:''En annen kvinne'' – 1974 <br />
<br />
=== Skuespill ===<br />
:''Berg et tre, lille ordfører'' – 1994 <br />
<br />
=== Barnebøker ===<br />
:''Even gutt og Betsy jente'' – 1997<br />
<br />
=== Essays ===<br />
:''Korsvei'' – 1964 <br />
:''Kjetterier om diktning og sannsynlighet'' – 1969 <br />
:''På vegne av livet'' – 1971 <br />
:''Kjetterier om vitenskapens mytologier'' – 1982 <br />
:''Kunstverket spøker'' – 1993 <br />
:''Til minne om en velferdstat'' – 1996.<br />
<br />
=== Memoarer ===<br />
:''Atta i kunstnerhuset'' – 1988 <br />
:''Fakkelen'' – 1990 <br />
:''Den gyngende bro'' – 1993 <br />
:''Pegasus på vårslepp'' – 2000<br />
:''Skjebneår'' – 2002<br />
:''Ild igjen!'' – 2004<br />
:''Bestemor blir pendler'' – 2008<br />
<br />
=== Avhandlinger ===<br />
<br />
:''Den gyldne lenke. Norsk litteraturutvikling og det harmoniske imperativ'' – 1977 (Inneholder bl.a. en grunnleggende analyse av Wergeland:''Jan van Huysums Blomsterstykke'')<br />
:''Ibsens Bygmester Solness som tidsdiagnose'' – 1982 <br />
:''En plassering av Gunnar Heibergs ungdomslyrikk'' – 1983 <br />
:''En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning'' (3 bind) – 1987-2002<br />
:''Ingeborg Refling Hagen som teaterbygger'' – 1990 <br />
:''Pressekritisk tradisjon i norsk dramatikk'' – 1995<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Gunnar A. Steen (red.): ''Apalen – festskrift til Aslaug Groven Michaelsen''. Tangen, 1997.<br />
Inneholder bibliografi.<br />
* "Bryllupet på "Arken" en mytopoetisk roman fra 1950-årene", i "Apalen" s. 63-132. museet 1997<br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
<br />
==Kilder==<br />
* «Sterk og ren av hjertet : Aslaug Groven Michaelsen 1926-2017) er gått bort». [[Vigdis Ystad]] i ''Klassekampen'' 24. november 2017<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielt nettsted}}<br />
* {{Politiker}}<br />
* {{Filmperson}}<br />
<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Michaelsen, Aslaug Groven}}<br />
[[Kategori:Norske litteraturprofessorer]]<br />
[[Kategori:Professorer ved NTNU]]<br />
[[Kategori:Norske romanforfattere]]<br />
[[Kategori:Norske novellister]]<br />
[[Kategori:Norske essayister]]<br />
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]<br />
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]<br />
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]</div>nb>TholmeBot