Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-25T09:14:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:14
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)

2026-02-02T13:07:16Z

Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)

Ny side

[[Fil:Asphalt Concrete.jpg|thumb|En haug med asfaltbetong]]
:''For bandet Asfalt, se [[Asfalt (band)]]''
'''Asfalt''' ([[gresk]] ''άσφαλτος'' ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære [[hydrokarbon]]er, og er en naturlig brunsvart, seig masse, som egentlig regnes som den laveste graden av [[råolje]]. Ordet benyttes imidlertid ofte som et synonym for '''asfaltbetong''', en blanding av asfalt, [[sand]]- og [[Bergart|steinmateriale]] som typisk brukes som veidekke.

== Forekomst ==
[[Fil:Trinidad pitch lake ENG.png|miniatyr|Pitch Lake i det sørvestre Trinidad]]
Asfalt er den laveste graden av råolje og dannes trolig ved en [[oksidasjon]]sprosess når denne kommer i kontakt med [[luft]]. Rene asfaltforekomster finnes, der asfalten har lekket gjennom jordskorpen og mer flyktige bestanddeler har fordampet. Eksempler på dette finnes blant annet i [[La Brea Tar Pits]], som ligger i [[Miracle Mile (Los Angeles)|Miracle Mile-distriktet]] i sentrum av Los Angeles. Naturlig råasfalt inneholder omtrent 40 % [[bitumen]], 30 % aske og 30 % vann.

Den største naturlige forekomsten av asfalt er [[Pitch Lake]] i det sørvestre Trinidad, men det finnes også store forekomster i [[Utah]] (USA), i Sveits, Syria, Venezuela og på Cuba. Det finnes også asfaltsteinforekomster fra [[kalkstein]] i Sveits og Tyskland, men slik asfalt er av dårligere kvalitet enn annen asfalt.

Mengden bitumen i råolje er svært varierende, fra {{nowrap|75–80 %}} i forekomster i Venezuela til {{nowrap|5–10 %}} på norsk sokkel.

== Asfaltbetong ==
Asfalt er [[viskositet|viskøst]], løses ikke i vann og har stor motstandsdyktighet mot kjemisk påvirkning. Asfaltbetong er godt egnet som veidekke på grunn av sine elastiske egenskaper, i motsetning til [[betong]], som er et sprøtt materiale. Asfaltbetong kan gjenvinnes, for eksempel ved at den knuses ned til asfaltgranulat og blandes med nytt bindemiddel. Dette kalles gjenbruksasfalt (Gja).

=== Framstilling av asfaltbetong ===
[[Fil:Asphalt plant pic.jpg|thumb|Bilde av asfaltanlegg.]]
Asfalten som brukes på veier, parkeringsplasser og andre arealer fremstilles i asfaltfabrikker. Rundt 95 prosent av asfalten består av steinmateriale som bindes sammen av oljeproduktet bitumen.

Egenvekt/massetehetthet til asfalt er forskjellig basert på hvilken tilstand den er i

Egenvekten er størst etter at asfalten er ferdig lagt og presset

Asfalt,støpt: {{nowrap|1 500–2 000 kg/m³}}

Asfalt, presset: {{nowrap|2 000–2 500 kg/m³}}

Når asfalt deponeres rives det opp i flak. Deretter kjøres det til asfaltverk der det kan varmes opp og resirkuleres til ny asfalt. Deponert asfalt har store luftlommer mellom flakene, massetettheten for {{nowrap|1 m³}} utgjør cirka {{nowrap|1 500 kg}}

=== Asfalttyper ===
Asfalt benyttes mye som bindemiddel i veidekke, men også til [[takpapp]], [[rustbeskyttelse]], [[impregnering]] og [[Varmeisolasjon|isolasjon]].

Asfaltbetong i betydningen veidekke er en nøyaktig blanding av velgraderte steinmaterialer og bindemiddel i forhold 90–95 vektdeler stein respektive 10–5 vektdeler bindemiddel. På 1930-tallet var bindemidlene [[destillat]] fra [[steinkull]] kjent som [[tjære]], men sent på 1940-tallet ble det mest benyttet destillasjonsresten fra jordolje, [[bitumen]], som er sortfarget. Fra 1960 er kun bitumen brukt som [[bindemiddel]] i [[veibygging]] i Norge.

Det finnes flere forskjellige typer asfalt, i tabellen under vises de mest brukte. Mer lesning om dette tema kan finnes i Statens vegvesens håndbok N200.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/188382/binary/980128?fast_title=H%C3%A5ndbok+N200+Vegbygging+(21+MB).pdf|tittel=Statens Vegvesen - Håndbok N200|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-09-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170904153832/https://www.vegvesen.no/_attachment/188382/binary/980128?fast_title=H%C3%A5ndbok+N200+Vegbygging+%2821+MB%29.pdf|url-status=død}}</ref>

{| class="wikitable"
|+
!Forkortelse
!Betydning
!Funksjon
|-
|Ab
|Asfaltbetong<ref name=":0" />
|Fungerer som et slitelag og kan f.eks legges over et lag med asfaltgrus (Ag)
|-
|Ab PmB
|Asfaltbetong med polymermodifisert bitumen<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/1025253/binary/1060352?fast_title=1.4+Egenskaper+og+krav+for+PMB.pdf|tittel=Egenskaper og krav for Pmb|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180116140252/https://www.vegvesen.no/_attachment/1025253/binary/1060352?fast_title=1.4+Egenskaper+og+krav+for+PMB.pdf|arkivdato=2018-01-16|url-status=død}}</ref>
|En nyere og forbedret type asfaltbetong som er nevnt å forhindrer kjørespor i asfalten
|-
|Ag
|Asfaltgrus<ref name=":0" />
|Fungerer som et bærelag for asfaltbetong (Ab). Dette laget blir synlig viss man freser av slitelaget. Har gjerne større tilslagskorn enn Ab
|-
|Agb
|Asfaltgrusbetong<ref name=":0" />
|En kombinasjon av Ab og Ag. Har den egenskapen at den kan legges i ett lag.
|-
|Ak
|Asfalt, knust<ref>{{Kilde www|url=http://www.asfaltgjenvinning.no/resources/files/KFA-Veileder-i-gjenbruk-av-asfalt-2016.pdf|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
|Har sin opprinnelse fra gammel asfalt som er blitt gjenbrukt. Gammel asfalt kommer i flak, de blir deretter knust og kan brukes til å produsere ny asfalt
|-
|Gja
|Gjenbruksasfalt<ref>{{Kilde www|url=https://asfaltgjenvinning.no/|tittel=Hjem {{!}} KFA|besøksdato=2023-01-03|verk=asfaltgjenvinning.no}}</ref>
|Asfaltgranulat tilsatt nytt bindemiddel. Det produseres med gjenbruksandeler på 80-100 %
|}
[[Fil:Eksempel på oppbygging av en norsk fylkesveg .jpg|miniatyr|697x697pk|Eksempel på oppbygging av en veg med høy trafikk, her er det mange lag med asfalt.]]
Asfalt kommer med forskjellige diameteren på grus og sandkorn. Her kommer et eksempel: "Ag 11". Ag står for Asfalt grus og tallet 11 står for største diameter på tilslaget. Det vil si at asfalten som leveres kommer med gruskorn på 11 mm eller mindre. Selve tykkelsen på asfaltlaget kan også variere mellom 30–60 mm. Tilslaget (grusen/sanden) som skal brukes i asfalt har krav til slitasje og hvor fort de knuser. Dette testes oftest med LA-verdi (Los Angeles metoden<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/s/vegnormaler/hb/014/Kvalitetsikrede%20_filer/14_4_Losmasser_fjell_og_steinmaterialer/14_45_Kornform_og_mek_eg/014_456_LA_mars_05.pdf|tittel=Los Angeles-metoden|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>) og Micro-Deval<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/463844?_ts=13e22253d50&fast_title=SVV+121.pdf|tittel=Statens vegvesen - Vurdering av testmetoder for tilslagsmaterialer|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-01-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180116135511/https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/463844?_ts=13e22253d50&fast_title=SVV+121.pdf|url-status=død}}</ref> (tilsvarende til kulemølle/møllemetoden).

Statens vegvesens egne måling "Årsdøgntrafikk" (ÅDT) er bestemmende for hva slags asfalttype som skal brukes på norske motorveier og fylkesveier.<ref name=":0" />

[[Fil:Strassenschäden.JPG|thumb|[[Hull i veien|Hullete asfaltvei]] lappet med asfalt]]

=== Historikk ===
Asfalt ble brukt i Irak fra 3. årtusen f.Kr.. Den første asfalterte veien ble bygget i [[Babylon]] 6. århundre f.Kr..


[[Egypt]]erne brukte asfalt i [[pyramide]]nes gravkamre, til [[balsamering]]. Det [[Persia|persiske]] ordet for asfalt er ''mumiya'', hvilket kan være opphavet til ordet [[mumie]].

Asfaltering av veier i moderne tid tok til på slutten av 1800-tallet, men først med [[tjære]] som bindemiddel i stedet for [[bitumen]].

Først i 1922 begynte man å dekke gatene med asfalt i Norge. Sakte men sikkert økte antall asfalterte veier, og fra midten av 1950-tallet, da antall biler i landet vokste raskt, gikk utviklingen betydelig hurtigere.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t29711.htm Kristianias gater: Gjørmehav og kampestein - Oslo kommune]</ref>

=== Asfalt i populærkulturen ===
Sangen «Asfalt» av [[Bare Egil Band]] er ifølge artisten en hyllest til dette trauste og tidligere ubesungede materialet.

== Se også ==
* [[Bitumen]]
* [[Pukkverk]]
* [[Årsdøgntrafikk]]
* [[Tilslag]]
* [[Statens vegvesen]]
* [[Asfaltforsegling]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''Gyldendals Store Konversasjonsleksikon, annen utgave''
* ''Hjemmets Store Leksikon''
* ''Veidekke Industris nettsider''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/asfaltor yrkesbeskrivelse av asfaltør]
* https://snl.no/asfaltdekker

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Petroleum]]
[[Kategori:Petrokjemi]]

Asfalt - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)