https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Arvid_BrodersenArvid Brodersen - Sideversjonshistorikk2026-04-15T03:41:48ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Arvid_Brodersen&diff=142655&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-13T10:59:06Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 10:59</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-142654:rev-142655 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Arvid_Brodersen&diff=142654&oldid=prevnb>91 på 19. nov. 2025 kl. 19:312025-11-19T19:31:25Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{infoboks biografi}}<br />
'''Arvid Brodersen''' (født [[22. september]] [[1904]] i [[Trondheim]], død [[2. juli]] [[1996]] i Oslo) var en norsk [[sosiolog]] og [[motstandsmann]] under 2. verdenskrig.<br />
<br />
Brodersen kom fra en kjøpmannsfamilie i Trondheim. Han tok latinlinja på [[Trondheim katedralskole]]. Etter et års studier i Norge, begynte han i 1925 på sosiologistudier i [[Berlin]] med [[Alfred Vierkandt]] som viktigste veileder. 1931 avla han doktorgraden i sosiologi fra [[Humboldt-Universität zu Berlin|Friedrich-Wilhelms-Universität]] på en avhandling i [[religionssosiologi]] inspirert av [[Werner Sombart]].<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050505101#11 Sosiologi som opplevelse]'' s.10</ref> Fra 1935 fikk han [[Rockefellerstipend]] for studieopphold i USA. Ved hjemkomsten ble han Norges første [[universitetsstipendiat]] i sosiologi, og hadde denne stillingen fra 1936 til 1940. Han underviste disse årene sosialøkonomistudenter i sosiologi.<br />
<br />
==Varslet Hjemmefronten om arrestasjonen av jødene==<br />
Under [[riksrådsforhandlingene]] mellom [[Stortinget]] og den tyske okkupasjonsmakten høsten 1940 var Brodersen sekretær og tolk for [[Stortingets presidentskap]]. Via forbindelser han hadde fra studiedagene i Tyskland fikk han kontakt med motstandere av nazismen blant tyske offiserer og fikk hemmelig informasjon fra majorene [[Theodor Steltzer]], [[Frithjof Hammersen]] og [[Helmuth James von Moltke]]. Gjennom disse kanalene fikk Brodersen forvarsel om [[Jøder i Norge#Andre verdenskrig|deportasjonen av jødene i 1942]], [[Tysklandsstudentene|arrestasjonen av studentene i 1943]] og [[20. juli-attentatet|attentatet mot Hitler i 1944]]. Informasjoner fra denne kanalen ble gitt videre til [[Hjemmefrontens ledelse]] og [[Jens Chr. Hauge]].<ref>[[Hans Fredrik Dahl|Dahl]], [[Guri Hjeltnes|Hjeltnes]], [[Berit Nøkleby|Nøkleby]], [[Nils Johan Ringdal|Ringdal]], [[Øystein Sørensen|Sørensen]] ''et. al.'' [http://mediabase1.uib.no/krigslex/b/b5.html#brodersen-arvid Arvid Brodersen i Norsk Krigsleksikon 1940-1945] {{Wayback|url=http://mediabase1.uib.no/krigslex/b/b5.html |date=20100104063939 }}</ref> <br />
<br />
==Påstander om antisemittisme==<br />
I studietiden i Berlin beveget Brodersen seg i det konservative miljøet rundt dikteren [[Stefan George]]. I dette miljøet var det en del jøder og flere nazimotstandere, blant annet [[Claus von Stauffenberg]], som ledet attentat mot Hitler i 1944. [[Marte Michelet]] knytter i boken ''[[Hva visste hjemmefronten?]]'' antisemittiske holdninger til Hjemmefronten, og særlig til Brodersen; ifølge statsviteren [[Øivind Glosvik]] (i bok redigert av [[Mats Tangestuen]], 2023) er det en grunnløs antakelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/meldingar/ei-framifra-innforing-i-historievitskap-6.129.30135.84f2d77ba5|tittel=Ei framifrå innføring i historievitskap|besøksdato=2023-09-17|forfattere=[[John Peter Collett]]|dato=2023-08-04|språk=nn|verk=[[Dag og Tid]]|arkiv-dato=2023-08-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230810121111/https://www.dagogtid.no/meldingar/ei-framifra-innforing-i-historievitskap-6.129.30135.84f2d77ba5|url-status=yes}}</ref><br />
<br />
Gjennom en en studie av andre del av Brodersens doktorgradsavhandling fra 1929, som Marte Michelet hevdet hadde gått tapt, avkrefter også historikeren [[Christhard Hoffmann]] Michelets teori om at innholdet i avhandlingen om den hebraiske eugenikken er antisemittisk.<ref>{{kilde www|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/ht.104.1.4|tittel=Mellom rasehygiene og religionssosiologi. Arvid Brodersens avhandling om den hebraiske eugenikken (1929/31)|verk=Historisk tidsskrift 104:1, 41-57|besøksdato=2025-03-21}}</ref> <ref>{{kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/2025/03/21/forsvunnet-avhandling-kaster-nytt-lys-over-michelet-debatten/|tittel=«Forsvunnet» avhandling kaster nytt lys over Michelet-debatten|verk=morgenbladet.no|dato=2025-03-21|besøksdato=2025-03-21}}</ref><br />
<br />
==UNESCO og professorat==<br />
Fra 1940 til 1946 var han stipendiat ved [[Chr. Michelsens Institutt]]. Han var den første leder av [[UNESCO]]s samfunnsvitenskapelige avdeling fra 1946 til 1949.<ref>Arvid Brodersen [http://unesdoc.unesco.org/images/0000/000052/005234eo.pdf UNESCO's tenth anniversary: a retrospective sketch] 1956</ref> Fra 1949 til 1974 var han professor ved [[The New School for Social Research]] i [[New York]]. Han flyttet tilbake til Norge i 1980, og var aktiv skribent frem til sin død i 1996. I henholdsvis 1979 og 1982 gav han ut selvbiografiene ''Mellom frontene'' og ''Fra et nomadeliv''. Da han var 90 år utgav han ''Sosiologi som opplevelse'' hvor han samlet artikler om sosiologifagets historie i Norge, [[Max Weber]], [[Carl Schmitt]], [[Thorstein Veblen]] og [[Alfred Schütz]].<br />
<br />
Brodersen hadde også en sterk interesse for tysk diktning og kultur. Han publiserte flere artikler om dikterne [[Stefan George]], [[Albrecht Haushofer]] samt filosofen [[Friedrich Nietzsche]]. Som sosiolog hadde han særlig interesse for [[Max Weber]] og [[Thorstein Veblen]] og han gjorde disse klassikerne kjent for et norsk publikum.<br />
<br />
I 1992 opprettet han P.M. Røwdes stiftelse som har som formål å støtte forskning om norsk økonomisk utvikling, med vekt på handel og industri<ref>[https://www.rowdestiftelsen.no/ P. M. Røwdes stiftelse]</ref>. Prisen skulle hedre Brodersens svigerfar, [[Peter Mathias Britanus Olsen Røwde|Peter Olsen Røwde]], som grunnla [[Askim Gummivarefabrik]]. Siden 1997 har Arvid Brodersen vært hedret med en forelesning i hans navn ved [[Institutt for samfunnsforskning]] i Oslo. Brodersen var i 1996 første mottaker av [[Norsk sosiologforenings hederspris]], utdelingen var [[posthum]].<ref>sosiologforeningen.no [https://archive.today/20120917235234/http://www.sosiologforeningen.no/doku.php/foreningen/hederspris Norsk sosiologforenings hederspris]</ref><br />
<br />
Brodersen giftet seg 1949 med maleren [[Teddy Røwde]].<br />
<br />
== Bibliografi == <br />
{{Bibsys|Brodersen, Arvid}}<br />
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020501083 Arvid Brodersen: en bibliografi] Institutt for samfunnsforskning, 1994<br />
<br />
== Referanser == <br />
<references /><br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{Portal|andre verdenskrig}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Brodersen, Arvid}}<br />
[[Kategori:Norske sosiologiprofessorer]]<br />
[[Kategori:Personer tilknyttet Chr. Michelsens Institutt]]<br />
[[Kategori:Norsk sosiologforenings hederspris]]<br />
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]<br />
[[Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin]]<br />
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]</div>nb>91