Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:14:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:14
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Språk- og lenkepuss

2025-12-16T20:18:12Z

Språk- og lenkepuss

Ny side

{{Infoboks forfatter
| fsted = [[Ville-d'Avray]], [[Hauts-de-Seine]]
| død = {{Dødsdato og alder|1882|10|13|1816|07|14}}
| dsted = [[Torino]], [[Italia]]
| beskjeftigelse = Forfatter, raseideolog, diplomat
}}
'''Joseph Arthur Comte de Gobineau''' (1816–1882) var en fransk aristokrat og romanforfatter. Han ble kjent og beryktet for teorien om den [[Ariere|ariske]] «herrerase», presentert i boken ''Essai sur l'inégalité des races humaines'' («Essay om menneskerasenes ulikhet»),<ref>Snyder, Louis L. (1939): [http://www.archive.org/stream/racehistoryofmod00snyd#page/114/mode/2up Gobinism: 'The 'Essay on the Inequality of the Human Races'»] i: Race: A History of Ethnic Theories. New York: Longmans, Green & Co., s. 114-130.</ref> utgitt i to bind i 1853 og 1855. De førte til en egen Gobineau-kult i Tyskland fra den tyske oversettelsen ''Versuch über die Ungleichheit der Menschenrassen'' som kom i 1897. Gobineau er sett på som opphavsmann til den moderne raseteori og som et tidlig eksempel forsøk på å begrunne [[rasisme]] vitenskapelig (se [[Rasebiologi]]). Boken kom på engelsk i 1856, i ny oversettelse i 1915, og kommer fortsatt ut på trykk i USA. Gobineau ble en viktig ideolog for [[nazisme]]ns framvekst i mellomkrigstiden, og for [[nynazisme]]n etter krigen.

== Liv og virke ==
Gobineaus far var en myndighetsperson og en trofast rojalist, og hans mor, Anne-Louise Magdeleine de Gercy, var datteren av en kongelig tjenestemann innenfor skattevesenet. Han var imidlertid ''ikke'' adelig og la selv til «comte» (greve) til navnet sitt.<ref>Cohen, William B. (1980): ''The French Encounter with Africans''. Bloomington: Indiana University Press, s. 217</ref>

I slutten av [[julimonarkiet]] på første halvdel av 1800-tallet levde Gobineau av å skrive enkle føljetongfortellinger ([[Føljetong|romans-feuilletons]]) og bidro med artikler med reaksjonære tidsskrifter. Han ble venn med [[Alexis de Tocqueville]], historiker og samfunnsforsker, og brevvekslet omfattende med ham siden. Rundt 80 brev er bevart.<ref>Richter, Melvin (1958): «The Study of Man. A Debate on Race: The Tocqueville-Gobineau Correspondence» i: ''Commentary'' '''25''' (2), s. 151-160.</ref><ref>Lukacz, John, red. (1959): ''Alexis de Tocqueville, The European Revolution and Correspondence with Gobineau, Doubleday Anchor Books''</ref> Det hjalp ham å skaffe seg en posisjon i den franske utenriksdepartementet mens de Tocqueville var utenriksminister under [[den andre franske republikk]].<ref>Richards, D. J. (1992): «Arthur de Gobineau» i: ''Dictionary of Literary Biography, Volume 123: Nineteenth-Century French Fiction Writers: Naturalism and Beyond, 1860-1900''. A Bruccoli Clark Layman Book. Red. ved Catharine Savage Brosman, Tulane University. The Gale Group, s. 101-117.</ref> Gobineau fungerte som diplomat for [[det andre franske keiserdømme]]. Innledningsvis var han stasjonert i [[Persia]] (dagens Iran) før han var i Brasil og i andre land som Hellas og Sverige, til sammen i rundt 30 år.

Det var i utlandet han utviklet sine teorier om at [[Menneskerase|rase]] skapte [[kultur]]. Han argumenterte at de forskjeller som fantes mellom de tre rasene, «svarte», «hvite» og «gule», var naturlige barrierer, og at «raseblanding» brøt ned disse skillelinjene og førte til kaos. Han klassifiserte ut ifra egne antagelser sørlige Europa, østlige Europa, [[Midtøsten]], [[Sentral-Asia]] og nordlige Afrika som «rase-blandet».<ref name="J.A.Gobineau 1856 p.337/338"> Gobineau, J.A. (1856): ''The Moral and Intellectual Diversity of Races''. J.B.Lippincott & Co, Philadelphia, s.337/338</ref>

Gobineau stilte også spørsmåltegn ved om de svarte og gule raser egentlig tilhørte den samme menneskefamilie som den hvite rase og delte felles opphav. Utdannet verken som teolog eller naturforsker og skrev i tid før [[evolusjonsteori]]en var kjent, tok Gobineau ''[[Bibelen]]'' som et sannhetsvitne og en korrekt framstilling på den menneskelige historie i sin bok ''Essai sur l'inégalité des races humaines'' (1853-1855). Dagens kristne forståelse er derimot at alle mennesker deler det samme opphav i [[Adam og Eva]]. Gobineau mente derimot at det var ingenting i ''Bibelen'' som hevdet at fargete mennesker nedstammer fra samme opphav som hvite.<ref name="J.A.Gobineau 1856 p.337/338" /><ref>Cassirer, Ernst (2009): ''The myth of the state'', Yale University Press, s. 233/234</ref><ref>Poliakov, Léon (1993): ''Der arische Mythos. Zu den Quellen von Rassismus und Nationalismus'', Junius Verlag, ISBN 3-88506-220-8, s. 265</ref> Den hvite rase var overlegen alle andre raser i å skape en [[Sivilisasjon|sivilisert]] kultur og opprettholde en regjering. Den europeiske sivilisasjon representerte det beste av hva som var igjen av [[oldtiden]]s sivilisasjoner. Hans hovedtese var at den europeiske sivilisasjon blomstret fra Hellas til Roma og germanerne og som hans samtidige kultur kom fra. Dette tilsvarte oldtidens [[Indoeuropeere|indoeuropeiske]] kultur, som Gobineau mente var den «ariske» kultur, og besto av [[keltere]], [[slavere]] og [[germanere]].<ref>Nevenko Bartulin (4. juli 2013): ''Honorary Aryans: National-Racial Identity and Protected Jews in the Independent State of Croatia''. Palgrave Macmillan. ISBN 978-1-137-33912-6. s. 23.</ref><ref>Wood, Ian (september 2013): ''The Modern Origins of the Early Middle Ages''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-965048-4. s. 107</ref> Senere kom Gobineau til å stramme omfanget av «arier» til kun å bestå av «den tyske rase», ''la race germanique'', og presenterte således en rasistisk teori om at arier, det vil si tyskere, representerte utelukkende positive trekk.<ref>Woodman, A. J. (2009): ''The Cambridge Companion to Tacitus'', s. 294. «The white race was defined as beautiful, honourable and destined to rule; are 'cette illustre famille humaine, la plus noble'. 'Aryan' became, not least because of the Essai, the designation of a race, which Gobineau specified as 'la race germanique'»</ref> Gobineau skrev opprinnelig at, gitt de tidligere tidskurver for sivilisasjonene i Europa, ville den hvite rase bli preget av raseblanding og det ville føre til kaos. Han tilskrev den økonomiske uroen i Frankrike til «raseforurensning». Senere i livet, da de britiske og amerikanske sivilisasjonene ble spredt, og med Tysklands vekst, endret han mening til at den hvite rase ville overleve.

Paradoksalt nok, selv om Gobineau håpet å se europeisk makt spredt, støttet han ikke opprettelsen av kommersielle riker med deres ledsagende [[Multikulturalisme|multikulturelle]] miljø, og konkluderte at denne utviklingen innebar en ødeleggelse av «bedre raser». Isteden så den senere periode av 1800-tallets [[imperialisme]] som en degenererende prosess i Europa. I henhold til hans egenutviklede teori var de blandede befolkningene i Spania, det meste av Frankrike og Italia, det meste av sørlige Tyskland, det meste av Sveits og Østerrike, og deler av Storbritannia, hadde sin bakgrunn i den historiske utviklingen at de [[Antikkens Hellas|greske]], [[Romerriket|romerske]] og [[Det osmanske rike]] hadde åpnet opp Europa for andre raser. Han mente også at sørlige og vestlige Iran, sørlige Spania og Italia besto av degenererende raser fra raseblanding, og hele nordlige India besto av en gul rase.

== Nazisme ==
[[Adolf Hitler]] og nazismen lånte mye av Gobineaus ideologi, skjønt Gobineau selv var ikke utpreget [[Antisemittisme|antisemittisk]].<ref>Fortier, Paul A. (1967): «Gobineau and German Racism» i: ''Comparative Literature'', Vol. 19, No.4, s. 341-350.</ref> Gobineau skrev positivt om [[jøder|jødene]], inkludert en lang lovprisning i ''Essai sur l'inégalité des races'' hvor han lovpriste dem som «et fritt, sterkt og intelligent folk».<ref>Gobineau, Arthur (1915): ''The Inequality of Human Races'', overs. av Adrian Collins. New York: G. P. Putnam's Sons, s. 59.</ref> Han var ikke uten interesse for ikke-europeiske kulturer og skrev eksempelvis med interesse om de kvinnelige shamakhidanserne i [[Aserbajdsjan]].<ref>Gobineau, Joseph Arthur Comte de (1926): ''The dancing girl of Shamakha and other Asiatic tales'', autorisert oversettelse av Helen Morgenthau Fox, Harcourt, Brace and Company, New York, OCLC 220571590; Kessinger Publishing, Montana, 2007, ISBN 1-4325-7982-7</ref>

Mange skribenter hadde skrevet om raser før Gobineau gjorde det, men han var den første som fremmet raser som en betydningsfull drivkraft i verdenshistorien. Av den grunn karakteriseres han som «rasismens far» og som en intellektuell forløper til [[Ku Klux Klan]] og nazismen.<ref name="Kleg">Kleg, Milton (1993): [http://books.google.no/books?id=aaMuQHO04I0C&pg=PA95&lpg=PA95&dq=Gobineau+%2B+racism&source=bl&ots=uG2I28zN9l&sig=uRaQ1KXsd_A-9IaGU2N64qKyk38&hl=no&sa=X&ei=fQtYU8S3EsG34ASa5IGwBQ&ved=0CFQQ6AEwAw#v=onepage&q=Gobineau%20%2B%20racism&f=false ''Hate Prejudice and Racism''], SUNY Press, s. 95ff</ref> Gobineaus hovedverk ''Essai sur l'inégalité des races humaines'' tiltrakk seg ikke mye oppmerksom da det kom ut. Det skjedde først tjue år senere da han ble venn med den tyske komponisten [[Richard Wagner]]. De to mennene døde omtrentlig samtidig, med noen måneders mellomrom. Wagner-Bayreuth-bevegelsen, ''Der Bayreuther Kreis'', innledningsvis en gruppe Wagner-beundrere, senere utvidet til å være tilhengere av [[Nasjonalsosialisme|nasjonalistisk tysk]] [[politikk]], var de som i særdeleshet fremmet og spredte Gobineaus tanker i Tyskland. Med nazismens omfavnelse av Gobineaus nå tilbakeviste teorier, var hans omdømme ødelagt for alltid.<ref name="Kleg" /> Da nazistene overtok Gobineaus teorier ble de tvunget til å foreta en omfattende redigering for å få dem til å stemme overens med egen propaganda,<ref>Sabine, George (1988): ''Historia de la Teoría Política''. Madrid: FCE.</ref> ikke ulikt hva de gjorde i tilfellet [[Friedrich Nietzsche|Nietzsche]].

== Bibliografi (utvalg) ==
=== Sakprosa ===
* [http://www.archive.org/stream/moralandintelle00hotzgoog#page/n11/mode/2up ''The Moral and Intellectual Diversity of Races,''] J. B. Lippincott, 1856 (rep. by Garland Pub., 1984).
** [http://archive.org/stream/inequalityhuman00gobigoog#page/n10/mode/2up ''The Inequality of Human Races,''] G. P. Putnam's Sons, 1915.
** [http://www.archive.org/stream/inequalityofhuma00gobi#page/n5/mode/2up ''The Inequality of Human Races,''] William Heinemann, 1915 [Thurland & Thurland, 1915; Howard Fertig Pub., 1967; Rep., 1999].
* ''Gobineau: Selected Political Writing,'' Michael D. Biddiss (red.), Jonathan Cape, 1970.
* ''Comte de Gobineau and Orientalism: Selected Eastern Writings,'' Geoffrey Nash (ed.), Routledge, 2008.

=== Romaner ===
* [http://www.archive.org/stream/typhainesabbeya00gobigoog#page/n12/mode/2up ''Typhaines Abbey: A Tale of the Twelfth Century,''] Claxton, Remsen and Haffelfinger, 1869.
* ''Romances of the East,'' D. Appleton and Company, 1878 [Rep. by Arno Press, 1973].
** [https://web.archive.org/web/20151203072745/http://www.unz.org/Pub/GarnettRichard-1899v30-00063 «The History of Gamber-Ali»] i ''The Universal Anthology,'' Vol. XX, Merrill & Baker, 1899.
** ''Five Oriental Tales,'' The Viking Press, 1925.
** ''The Dancing Girl of Shamakha and other Asiatic Tales,'' Harcourt, Brace and Company, 1926.
** ''Tales of Asia,'' Geoffrey Bles, 1947.
** [http://publishing.cdlib.org/ucpressebooks/view?docId=ft2w1004x8&brand=ucpress ''Mademoiselle Irnois and Other Stories,''] [[University of California Press]], 1988.
* ''The Golden Flower,'' G. P. Putnam's Sons, 1924 [Rep. by Books for Libraries Press, 1968].
* ''The Lucky Prisoner,'' Doubleday, Page and Company, 1926 [Rep. by Bretano's, 1930].
* ''The Crimson Handkerchief: and other Stories,'' Harper & Brothers, 1927 [Rep. by Jonathan Cape: London, 1929].
* ''The Pleiads,'' A. A. Knopf, 1928.
** ''Sons of Kings,'' [[Oxford University Press]], 1966.
** ''The Pleiads,'' Howard Fertig Pub., 1978

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Beasley, Edward (2010): ''The Victorian Reinvention of Race: New Racisms and the Problem of Grouping in the Human Sciences'', Taylor & Francis.
* Biddiss, Michael D. (1970): ''Father of Racist Ideology: The Social and Political Thought of Count Gobineau'', Weybright & Talley.
* Biddiss, Michael D. (1970): «Prophecy and Pragmatism: Gobineau's Confrontation with Tocqueville» i: ''The Historical Journal'', Vol. 13, No. 4.
* Biddiss, Michael D. (1997): «History as Destiny: Gobineau, H. S. Chamberlain and Spengler» i: ''Transactions of the Royal Historical Society'', Sixth Series, Vol. VII.
* Blue, Gregory (1999): «Gobineau on China: Race Theory, the 'Yellow Peril,' and the Critique of Modernity» i: ''Journal of World History'', Vol. 10, No. 1.
* Dreher, Robert Edward (1970): ''Arthur de Gobineau, an Intellectual Portrait'', University of Wisconsin.
* Fortier, Paul A. (1967): «Gobineau and German Racism» i: ''Comparative Literature'', Vol. 19, No. 4.
* Grimes, Alan P. & Horwitz, Robert H. (1959): [http://www.archive.org/stream/modernpoliticali00ingrim#page/336/mode/2up «Elitism: Racial Elitism»] i: ''Modern Political Ideologies'', Vol. V, Oxford University Press.
* Haskins, Frank H. (1924): «Race as a Factor in Political Theory» i: ''A History of Political Theories'', Chap. XIII, The Macmillan Company.
* Kale, Steven (2010): «Gobineau, Racism, and Legitimism: A Royalist Heretic in Nineteenth-Century France» i: ''Modern Intellectual History'', Volume 7, Issue 01.
* Montagu, M. F. Ashley (1945): [http://www.archive.org/stream/mansmostdangerou032948mbp#page/n21/mode/2up «Origin of the 'Race' Concept»] i: ''Man's Most Dangerous Myth: The Fallacy of Race'', Columbia University Press.
* Rahilly, A. J. (1916): «Race and Super-Race» i: ''The Dublin Review'', Vol. CLIX.
* Rowbotham, Arnold H. (1929): ''The Literary Works of Count de Gobineau'', H. Champion.
* Sorokin, Pitirim A. (1928): «Anthropo-Racial, Selectionist, and Hereditarist School» i: ''Contemporary Sociological Theories'', Harper & Bros., s. 219-308.
* Valette, Rebecca M. (1969): ''Arthur de Gobineau and the Short Story'', University of North Carolina Press.
* Voegelin, Eric (1940): «The Growth of the Race Idea» i: ''The Review of Politics'', Vol. 2, No. 3, pp. 283–317.
* Voegelin, Eric (1997): ''Race and State'', University of Missouri Press.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.iranicaonline.org/articles/gobineau «Gobineau, Joseph Arthur de»], ''Encyclopædia Iranica''
* [http://classiques.uqac.ca/classiques/gobineau/essai_inegalite_races/essai_inegalite_races.html Joseph-Arthur (Comte de) Gobineau: UQAC]
* [http://archive.org/search.php?query=creator%3A%22Arthur+Gobineau%22 Verker av Arthur de Gobineau], hos [[Internet Archive]]
* [http://www.gutenberg.org/ebooks/37115 ''The Moral and Intellectual Diversity of Races''], engelsk oversettelse i ulike format

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gobineau, Arthur}}
[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Ville-d'Avray]]
[[Kategori:Raseteoretikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1816]]
[[Kategori:Dødsfall i 1882]]

Arthur de Gobineau - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språk- og lenkepuss