Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-11T12:41:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 12:41
(Ingen forskjell)

~2025-36031-03: /* Verker (utvalg) */ Lagt til Gregers Grams vei 2a

2025-12-02T14:16:31Z

Verker (utvalg): Lagt til Gregers Grams vei 2a

Ny side

{{Infoboks biografi
| utdannelse = [[Den kongelige tegneskole]] og [[Kungliga Tekniska Högskolan]]
}}
'''Arnstein Rynning Arneberg''' (1882–1961) var en norsk [[arkitekt]]. Han var en av arkitektene som preget mellomkrigstidens arkitektur i Norge, og han stod bak signalbygg som [[Oslo rådhus]], [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen i Oslo]], hovedbygningen på [[Skaugum]] og [[Vikingtidsmuseet]]. Etter andre verdenskrig stod Arneberg blant annet bak utformingen av [[FNs sikkerhetsråd|møterommet til FNs sikkerhetsråd]].

== Bakgrunn og utdannelse ==
[[Fil:UN security council 2005.jpg|thumb|[[Sikkerhetsrådet]]s sal er utformet av Arneberg.{{Foto|Bernd Untiedt}}]]

Arnstein Arneberg var barn av Mauritz Otto Edvard Arneberg og Hermine Nicoline Mathilde Rynning, og bror til [[Eilif Arneberg]]. Han var først gift med Aagot Kielland Skavlan (1888–1960) datter av [[Olaf Skavlan]] og deretter med Eva Elisabeth Reimers (1901–1987).<ref>[http://nbl.snl.no/Arnstein_Arneberg Norsk biografisk leksikon/SNL] lest 11. mars 2013.</ref>

Arneberg var assistent hos arkitekt [[Alfred Christian Dahl]] i [[Oslo]] i årene 1898–1900. I årene 1899–1902 var han elev ved [[Den kongelige tegneskole]] i Oslo under Herman Schirmer. Han var assistent hos Ole Sverre i Oslo i 1900–1903, deretter hos Gustaf Lindgren i [[Stockholm]] til 1906. Han studerte under professorer som Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt på den [[Kungliga Tekniska Högskolan]] i Stockholm i 1904–1906.

== Virke ==
[[Fil:Oslo rådhus2.jpg|thumb|[[Oslo rådhus]]{{Foto|Ranveig}}]]
[[Fil:Bygdøy allé 77.JPG|thumb|Bygdøy allé 77 på Frogner i Oslo. Hysing-Olsens villa er fra 1920, i nordisk nybarokk, og ble tegnet av Arneberg. Vinner av [[Sundts premie]] i 1924.{{Foto|Kjetil Ree}}]]
[[Fil:Dombaas hotell 1930.jpg|thumb|[[Dombås Hotel|Dombaas Turisthotell]] i 1930. Hotellet brant ned til grunnen i 2007.{{Foto|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
[[Fil:Volda kyrkje.jpg|thumb|[[Volda kirke]] fra 1932.{{Foto|Henny Stokseth}}]]
[[Fil:Ullensaker_kirke_-_no-nb_digifoto_20150122_00116_NB_MIT_FNR_18839.jpg|thumb|[[Ullensaker kirke]]]]
Etter at han etablerte egen praksis i Oslo 1906 fikk Arneberg mange byggeoppdrag. Av de tidlige er [[Eidsvoll folkehøyskole]] (1908) i nordisk panelstil (revet 1980), jernbanestasjoner på [[Dovrebanen]] (1912) og [[Den norske sjømannskirken (Rotterdam)|Den norske sjømannskirke]] i [[Rotterdam]] (1914). Sammen med [[Magnus Poulsson]] vant han arkitektkonkurransen om [[Oslo rådhus]] (1916–1918). Samme år vant de også konkurransen om [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Oslo ([[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 21). Ved innvielsen 1924 var det Norges tredje største bygning. [[Vikingskipshuset]] på Bygdøy, første fløy åpnet 1926.

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra [[Arno Berg]], daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren [[Henrik Sørensen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/2GKnE4/slik-ville-oslos-kunstnere-fargelegge-oslo-i-1927|tittel=Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927|besøksdato=2020-10-05|forfattere=|dato=2019-09-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=«Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.}}</ref>

== Verker (utvalg) ==
Arnebergs arbeid omfatter mange villaer og mange kirker.

* [[Dagaliveien (Oslo)|Dagaliveien]] 27–29 (1909)
* [[Faunveien (Oslo)|Faunveien]] 5 (1910)
* Fjellveien 2, kalt Karistua (1910)
* Mustadvillaen i [[Madserud allé (Oslo)|Madserud allé]] (1911)
* Akershus landbruksskole, nå [[Hvam videregående skole]] (1911)
* [[Brandengen skole|Brandengen]] og [[Fjellheim skole|Fjellheim]] skoler i Drammen (1913)
* [[President Harbitz' gate (Oslo)|President Harbitz' gate]] 18 (1914)
* [[Den norske sjømannskirken i Rotterdam]], sammen med Magnus Poulsson (1914)
* [[Solør]] sorenskriverbolig (1915)
* [[Dombås Hotel]] (1915), brant ned 19. mai 2007
* [[Admiral Børresens vei (Oslo)|Admiral Børresens vei]] 4 (1915), senere ombygget til [[Oslo sjømannskirke]] ved Arneberg
* [[Tuengen allé (Oslo)|Tuengen allé]] 2 (1916), norsk stil
* [[Munkebakken (Bærum)|Munkebakken]] på [[Lysaker]] (1916)
* [[Abbedisvingen (Oslo)|Abbedisvingen]] 15 (1918)
* [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 22–24 (1916–1919), sammen med [[Erik Andersen (arkitekt)|Erik Andersen]]
* [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] 45 (1919), ombygget for Cathinka Guldbergs Gamlehjem 1935
* [[Pausvillaen (Nevlunghavn)|Pausvillaen]] i [[Nevlunghavn]] (1919), bygget for grosserer [[Alf Paus]]
* Kirkegata 1c i Kristiansand (1920)
* Villa Lagmanden, Fornebu<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lagmanden_(Fornebu)| tittel=Lagmanden (Fornebu) | utgiver= lokalhistoriewiki.no |besøksdato=13. juni 2021}}</ref><ref>{{Kilde www| url=https://www.lognviksondre.com/omlognviksondre | tittel=Om Lognvik Søndre |utgiver= lognviksondre.com |besøksdato=13. juni 2021}}</ref>
* Villaen Elsero, utført i gedigen nordisk nybarokk 1918–1923, [[Arnstein Arnebergs vei (Oslo)|Arnstein Arnebergs vei]] 3, belønnet med arkitekturprisen [[Houens fonds diplom]] 1927
* [[Bygdøy allé (Oslo)|Bygdøy allé]] 77, som fikk [[Sundts premie]] i 1924
* Villa von der Lippe (1926) i [[Nedre Langgate (Tønsberg)|Nedre Langgate]] i [[Tønsberg]].
* [[Volda kirke]] (1929)
* [[Skaugum]], hovedbygningen i kronprinsparets residens (1932)
* [[Midtåsen]] i [[Sandefjord]] (1933–1934)
* [[Fiskum kirke]] (1940–1945)
* Gregers Grams vei 2a, redervilla for familien Moltzau, revet 2025 (1930-tallet)
* Restaurering av [[Kristiansand domkirke]] (1952)
* Interiøret i [[Uranienborg kirke]] (1930)
* Restaurering av [[Oslo domkirke]] (1948–1950)
* Ombygging av [[Hamar domkirke]] (1952)
* Restaurering av [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]], Hedmark (1954)
* Restaurering av [[Fredrikstad domkirke]] (1954)
* Restaurering av [[Ullensvang kirke]] i [[Hardanger]] (1958)
* [[Glemmen nye kirke]] (1949)
* Utforming av [[Sikkerhetsrådet]]s møtesal i [[FN]]-bygningen (1950)
* [[Bjerkvik kirke]] (1955)
* [[Dale kirke (Vaksdal)]] (1956)
* [[Ullensaker kirke]] (1958) sammen med [[Per Solemslie]]
* [[Skjerstad kirke]] (1959)
* [[Park hotell (Sandefjord)|Park Hotell, Sandefjord]] (1959)
* [[Høyanger kirke]] (1960), sammen med [[Olav Platou]]
*[[Haug kirke (Eiker)|Haug kirke]] (1962) ombygging, korhimlingen er dekorert av [[Anders Ragnvald Andersen]]
* [[Lognvik Fjellstue]] opprinnelig bygget som enebolig på [[Fornebu]], men flyttet til [[Rauland]] i [[Vinje]] i 1969

== Utmerkelser ==
Arneberg var en av de første mottagerne av [[St. Hallvard-medaljen]] i 1956<ref>{{Kilde www|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen |url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |utgiver=Oslo kommune |besøksdato=2017-01-30 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |arkivdato=2014-01-10 |url-status=død }}</ref> og mottok [[Statens kunstnerlønn|statens kunstnergasje]] fra 1954. Han var kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] og mottok Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje samt [[Kong Haakon VIIs minnemedalje]] i gull.<ref>«Erindringsmedalje om kong Haakons gravferd», ''Aftenposten'', 4. januar 1958, s. 2.</ref> Han var kommandør av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og var innvalgt medlem av [[Kgl. Akademien för de fria Konsterna]].

== Ettermæle ==
Arkitekturprisen til Østfold Arkitektforening er oppkalt etter ham "[[Arnstein Arneberg pris]]". Prisen ble delt ut første gang i 2008.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arneberg.arnstein.html Biografi]
* [http://www.aftenposten.no/forbruker/bolig/trendoginterior/article1511630.ece Arkitekt for fattig og rik] – omtale i [[Aftenposten]]

{{Portal|Arkitektur}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Arneberg, Arnstein}}
[[Kategori:Arnstein Arneberg| ]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Akademien för de fria konsterna]]
[[Kategori:Houens fonds diplom]]
[[Kategori:Sundts premie]]
[[Kategori:Prins Eugen-medaljen]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
[[Kategori:Dødsfall i 1962]]

Arnstein Arneberg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-36031-03: /* Verker (utvalg) */ Lagt til Gregers Grams vei 2a