https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Arnold_BerstadArnold Berstad - Sideversjonshistorikk2026-04-16T19:54:40ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Arnold_Berstad&diff=150769&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-16T12:25:31Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 12:25</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Arnold_Berstad&diff=150768&oldid=prevnb>Patandor: Jf. stilmanual2025-08-10T21:35:39Z<p>Jf. <a href="/index.php?title=Stilmanual&action=edit&redlink=1" class="new" title="Stilmanual (siden finnes ikke)">stilmanual</a></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{infoboks akademiker<br />
|bilde=<br />
|fsted=Oppstryn<br />
|ektefelle=Tove Berstad<br />
|barn=Ketil Berstad, Audun Berstad, Terje Berstad<br />
|dsted=Oslo<br />
}}<br />
'''Arnold Berstad''' (1940–2020) var en norsk [[lege]]. I store deler av sin karriere arbeidet han som forsker ved Unger-Vetlesens institutt ved [[Lovisenberg Diakonale Sykehus]].<ref>{{kilde avis|avis=Tidsskrift for Den norske legeforening|tittel=Arnold Berstad|url=https://tidsskriftet.no/profil/arnold-berstad}}</ref> Han har publisert 370 artikler, og er sitert omkring 11 000 ganger i PubMed-registrert medisinsk litteratur.{{tr}} Han har veiledet 35 doktorgradskandidater.{{tr}} Etter å ha nått pensjonsalderen var han [[professor emeritus]] ved [[Universitetet i Bergen]].<br />
<br />
== Utdannelse og doktorgrad ==<br />
Etter medisinstudier og turnustjeneste startet Berstad som vitenskapelig assistent hos [[Johannes Myren]] på [[Ullevål sykehus]] i 1968. Berstad var tidlig interessert i forskning på sår i mageslimhinne, trolig inspirert av hans farfar døde av blødende magesår.{{tr}} Han disputerte i 1971 ved Universitetet i Oslo på et arbeid om pepsin, et fordøyelses-enzym i magesekken. Hovedfunnet var at sekretin stimulerer pepsin og metodedelen av avhandlingen var på den tid et av de mest siterte arbeidene innen gastroenterologi.{{tr}}<br />
<br />
== Yrkesliv ==<br />
På slutten av 1970-tallet etablerte Arnold et aktivt forskningsmiljø på fordøyelsessykdommer ved Lovisenberg sykehus hvor det utgikk til sammen 6 doktorgrader. Hovedfokus i forskningen var magesår (ulcus) og syre relatert til pasienter med fordøyelsesbesvær. Arnold introduserte begrepet "Erosive prepyloric changes" (EPC) som et av kardinalfunnene hos psienter med "non-ulcer dyspepsi".{{tr}}<br />
<br />
=== Bergensperioden (1987–2005) ===<br />
I 1987 ble Berstad leder for gastroseksjonen på [[Haukeland Sykehus|Haukeland sykehus]] i Bergen, og professor ved medisinsk fakultet ved [[Universitetet i Bergen]]. Han fortsatte sitt engasjement for pasienter med fordøyelsessykdommer, knyttet til seg flere medarbeidere, og publiserte en rekke avhandlinger om funksjonell dyspepsi, ''Helicobacter pylori,'' og reflux av magesyre til spiserøret. Den såkalte «Bergensgruppen» innførte en original forskningsstrategi der de benyttet kombinasjoner av ulike teknikker slik som ultralyd, dynamiske måltidsundersøkelser og endoskopier. Samarbeid med andre avdelinger slik som psykologi, mikrobiologi og informasjonsteknologi. Arnold var tidlige en pådriver for elektronisk journaler og samling av resultater i databaser. Dette gav rast fruktbare resultater, mange publikasjoner og fullførte doktorgradsprosjekter og internasjonal oppmerksomhet.{{tr}} Spesielt mye internasjonal oppmerksomhet fikk studiene om forbedret livskvalitet hos pasienter med magesår som hadde blitt behandlet for infeksjon med ''Helicobacter pylori''. Dette dannet grunnlaget for at Helsedepartementet i 2001 opprettet et [[nasjonalt kompetansesenter for gastroenterologisk ultralyd]] ved Haukeland universitetssjukehus.<ref>{{Kilde www|url=https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-gastroenterologisk-ultralyd|tittel=Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultralyd|besøksdato=2021-01-12|språk=no-nn|verk=Helse Bergen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://helse-bergen.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-gastroenterologisk-ultralyd|tittel=Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultralyd|besøksdato=2020-06-28|språk=no-nn|verk=Helse Bergen|arkiv-dato=2020-06-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200628100529/https://helse-bergen.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-gastroenterologisk-ultralyd|url-status=yes}}</ref><br />
<br />
=== Osloperioden (2005–2017) ===<br />
Forskningen til Arnold har etter hvert dreid mer i retning av matoverfølsomhet, irritabel tarmsykdom og ME. Han var ansatt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus der han sammen med sentrale medarbeidere utviklet den nyopprettede forsknigsenheten ved sykhuset, Unger-Vetlesens Institutt (UVI). Han publiserte rundt 30 vitenskapelige artikler i løpet av perioden og veiledet en doktorand. <br />
<br />
Berstad fokuserte i sin forskning og pasientbehandling særlig på mage- og tarmplager, herunder hos pasienter med diagnosen [[irritabel tarm]] (IBS).<ref>{{Kilde avis|tittel=Irritabel tarm-syndrom – et mikrobielt perspektiv|avis=Tidsskrift for Den norske legeforening|dato=12. november 2013|url=https://tidsskriftet.no/2013/11/kronikk/irritabel-tarm-syndrom-et-mikrobielt-perspektiv}}</ref> Gjennom sin forskning sådde han tvil om effekten av [[probiotika]], som hadde vært en standardbehandling for personer med ubalansert tarmflora.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sår tvil om mat med «snille» bakterier er bra for magen|avis=forskning.no|dato=11. september 2018|url=https://forskning.no/bakterier-mat-og-helse/sar-tvil-om-mat-med-snille-bakterier-er-bra-for-magen/1231789}}</ref> Han la også frem forskningsresultater som viser hvordan tarmen påvirker hjernen og psyken.<ref>{{Kilde avis|tittel=Deppa? Det kan faktisk skyldes magen din|avis=Nordlys|dato=31. oktober 2015|url=https://www.nordlys.no/deppa-det-kan-faktisk-skyldes-magen-din/s/5-34-278315}}</ref> En mer kontroversiell hypotese han fremsatte, var at [[autisme]] også kan skyldes ubalanse i tarmflora.<ref>{{Kilde avis|tittel=Forgiftet innenfra|avis=forskning.no|dato=1. desember 2011|url=https://forskning.no/bakterier-immunforsvaret-sykdommer/forgiftet-innenfra/739400}}</ref><br />
<br />
Han forsket også på diagnosene [[fibromyalgi]] og [[myalgisk encefalopati]] (ME).<ref>{{Kilde avis|tittel=- Dette kan behandle Irritabel tarm-syndrom|avis=Dagbladet|dato=29. desember 2018|url=https://www.dagbladet.no/tema/dette-kan-behandle-irritabel-tarm-syndrom/70562885}}</ref><br />
<br />
== Utmerkelser ==<br />
* Æresmedlem i [[Norsk gastroenterologisk forening]]<br />
* 1992 Beste foreleser i klinisk medisin, Haukeland sykehus, UiB<br />
* 2002 Ærespris [[Scandinavian Journal of Gastroenterology]]<br />
* 2002 [[Dr. Falchs pris for fremragende forskningsledelse]]{{tr}}<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{scholia author}}<br />
<br />
<br />
{{autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Berstad, Arnold}}<br />
[[Kategori:Norske forskere]]<br />
[[Kategori:Norske leger]]<br />
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]<br />
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen]]<br />
[[Kategori:Personer tilknyttet Haukeland universitetssykehus]]</div>nb>Patandor