Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-01T04:38:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2026 kl. 04:38
(Ingen forskjell)

nb>12u: Se stilmanual

2024-05-02T22:29:55Z

Se stilmanual

Ny side

{{Infoboks biografi
| bildetekst = {{foto|Teigens Fotoatelier}}
| dsted = [[Cuzco]], [[Peru]]<ref name="nbl" />
| beskjeftigelse = Arkitekt
}}
[[Fil:VillaDamman.jpg|thumb|[[Villa Dammann]].{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Villa Stenersen3.JPG|thumb|[[Villa Stenersen]]. {{Byline|Haros}}]]
[[Fil:Villa Riise Hamar.jpg|thumb|Villa Riise, [[Hamar]]]]
[[Fil:Planetveien 10A-12-14 29.03.2014.JPG|miniatyr|[[Planetveien 10A, 12 og 14]] (2014) {{Byline|Vidar Iversen}}]]
'''Arne Korsmo''' (1900–1968)<ref name="nbl" /> var en norsk [[arkitekt]] og en førende funksjonalist og formgiver som har tegnet en rekke kjente norske villaer, formgitt en rekke produkter samt undervist ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] og vært professor ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) i [[Trondheim]].

== Liv og virke ==

Arne Korsmo tok diplomeksamen fra arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole (NTH) i 1926. Han hadde deretter praksis hos flere av tidens toneangivende arkitekter i Oslo: [[Kristian Biong]]; [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]; samt hos [[Finn Bryn]] og [[Johan Ellefsen (arkitekt)|Johan Ellefsen]].

Han dro deretter på studiereise på [[kontinentet]] med støtte fra Henrichsens legat i årene [[1928]]–[[1929]] og hentet inspirasjon og impulser fra [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalismen]], en retning som han selv ble en eksponent for.

Mellom 1929 og 1935 drev han arkitektkontor sammen med arkitekt [[Sverre Aasland]]. I løpet av 20 år tegnet Korsmo 50 villaer, hvorav flere regnes som hovedverk i norsk funksjonalisme, bl.a. rekkehus i [[Planetveien 10A, 12 og 14|Planetveien]], [[Villa Dammann]] og [[Villa Stenersen]] m.fl..

Han underviste på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] (SHKS) i møbelklassen. Samtidig virket han som formgiver og brukskunstner, ofte sammen med sin andre kone, formgiveren [[Grete Prytz Kittelsen]]. Mange av deres møbler og bruksgjenstander var langt forut sin tid. Blant de viktigste er:
* Spisebestikket «Korsmo» i [[sølvplett]], som ble laget for serieproduksjon i [[1954]].
* Serveringsdeler, bestikk, fløtesett, kaffekanner, glass, serveringsboller og fat som representerte brudd med tradisjonen og var nyskapende i materialbruk, funksjonalitet og form.
* Spesialtegnede møbler for bruk i bestemte rom.

Etter [[Angrepet på Norge i 1940|kampene i Norge i 1940]] arbeidet han som byarkitekt i [[bombingen av Kristiansund|Kristiansund]].<ref name="AK"/> Etter krigen mistet Korsmo retten til å inneha foreningsverv i [[Norske arkitekters landsforbund]] i 1 år, fram til 1. januar 1947.<ref>Møllerhaug, Nicholas: ''Stupet - Leif Grungs krig'', Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 327-328.</ref> Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som under krigen hadde utført arbeid, direkte eller indirekte, for tyskerne eller [[Nasjonal Samling]].<ref>Møllerhaug, Nicholas: ''Stupet - Leif Grungs krig'', Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.</ref>

Korsmo var vår mest internasjonalt orienterte arkitekt med kontakter blant arkitekter i den internasjonale eliten som bl.a. [[Walter Gropius]], [[Ludwig Mies van der Rohe]] og [[Frank Lloyd Wright]]. I [[1950]] ble han anmodet av [[Sigfried Giedion]] om å lede en norsk gruppe av CIAM (Congrès International d'Architecture Moderne). Korsmo påtok seg oppdraget, og gruppen fikk navnet [[PAGON]] (Progressive Arkitekters Gruppe Oslo Norge). I Stockholm [[1944]] traff Korsmo den 18 år yngre danske arkitekt [[Jørn Utzon]]. Dette møtet ble etter krigen opptakten til et periodisk samarbeid som varte fra 1947 til 1954.

Arne Korsmo er den eneste norske arkitekt som er blitt tildelt Grand Prix ved Triennalen i Milano ([[1954]]).

Fra [[1956]] var han professor ved Arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole. Her ble han frem til sin død i [[1968]].

Korsmo var en inspirerende personlighet som øvet sterk innflytelse på mange studenter som siden ble toneangivende innen arkitektur og møbeldesign, bl.a. arkitekt [[Sverre Fehn]] og interiørarkitekt MNIL [[Adolf Relling]].

== Familie ==

Korsmo var sønn av agronom og botaniker [[Emil Korsmo]] (1865–53). Han vokste opp i Kristiania og tok [[examen artium]] i 1920. Han giftet seg i 1945 i Stockholm med Grete Prytz Kittelsen. Sammen overtok de Grete Prytzs morfar, [[Julius Christian Juel]], sin Villa Juel i på eiendommen Lønnhaugen på [[Vinderen]].

=== Arbeider ===
Utførte arbeider:

* 1927 Villa på Høvik i Bærum på oppdrag fra kunstneren Xan Krohn.
* 1929-30 [[Frøen boligområde]] Lille Frøens vei 10-16, Apalveien 16-18, Oslo. 10 eneboliger (med Sverre Aasland). Tildelt Sundts arkitekturpris.
* 1929-30 Egen bolig, Lille Frøens vei 14, Oslo. Ominnredning (revet).
* 1929 Enebolig, Heggelibakken 69, Vinderen, Oslo
* 1929-30 Butikker, restaurant Bagatelle. Bygdøy Allé 3-7, Oslo (Med Sverre Aasland). Fasade og ominnredning (revet).
* 1930 Boligblokk. Pavels gate 6, Oslo (Med Sverre Aasland).
* 1930 Møbler utstilt Oslo 1931.
* 1930 Butikk for Louis Benjamin, Drammensveien 4, Oslo. Ominnredning (revet).
* 1930-32 Havna boligområde, [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]] 1-6, 8-14. 13 eneboliger, inklusive [[Villa Dammann]]. Tildelt [[Houens fonds diplom]] 1937 (12 av dem sammen med Sverre Aasland, den siste sammen med Knut Knutsen).
* 1931 Rekke av tomannsboliger, [[John Colletts allé (Oslo)|John Colletts allé]] 77 til 93, Ullevål.
* 1931 Enebolig, Vækerøåsen 14, Furulund.
* 1931 Loftsleilighet, Holmboes gate 1, Oslo. Ominnredning (revet).
* 1932 Fire eneboliger, [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] 55-61, Oslo (med Sverre Aasland).
* 1932 Reguleringsplan, Blindern, Oslo (med Sverre Aasland).
* 1932 Reguleringsplan, Bakkehaugen, Oslo. Prisbelønnet (med Sverre Aasland).
* 1932 Enebolig, [[Arnebråtveien]] 30b, Oslo (med Sverre Aasland).
* 1933-34 Villa Eriksen, Møllevannsveien 55, Kristiansand (med Sverre Aasland). Disponentbolig for [[Christianssands Møller | Christianssands Møller]] (med Sverre Aasland).
* 1933-36 Kornsilo, [[Christianssands Møller]], Kristiansand. Tildelt [[Houens fonds diplom]] 1939 (med Sverre Aasland).
* 1934-35 [[Villa Riise]], Hamar. Enebolig (med Sverre Aasland) Er i ettertid tilskrevet Sverre Aasland<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86234|tittel=Kulturminnesøk|besøksdato=2020-12-20|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no}}</ref>.
* 1935 Villa Hansen, [[Tuengen allé (Oslo)|Tuengen allé]] 6b, Oslo. Enebolig.
* 1935 [[Balans Exakt]], industridesign av butikkvekt for standardproduksjon.
* 1935 [[Vi kan-utstillingen]], 1. premie i arkitektkonkurranse. Utstillingen åpnet i 1938.
* 1935 [[Villa Benjamin]], [[Slemdalsveien (Oslo)|Slemdalsveien]] 33a, Oslo. Enebolig.
* 1935-36 [[Villa Heyerdal]], Slemdalsveien 33c, Oslo. Enebolig.
* 1936 [[Villa Hytten]], Slemdalsveien 33b, Oslo. Enebolig.
* 1936 [[Villa Rynning]], Lønnhaugen, Oslo. Enebolig.
* 1936 Villa Manal, Bærumsveien 12, Oslo. Enebolig. Loft påbygget 1953.
* 1936 Haldenutstillingen, Halden.
* 1937 Enebolig, Hoffsjef Løvenskiolds vei 9, Oslo.
* 1937 Mossutstillingen, Moss.
* 1937 [[Den norske paviljong på verdensutstillingen i Paris]] (med Knut Knutsen og Ole Lind Schistad).
* 1937 Scenedekorasjoner for Det Nye teater, Oslo.
* 1937 Enebolig, Dagaliveien 32 C, Oslo.
* 1937-39 [[Villa Stenersen]], Tuengen Allé 10c.
* 1938 Vi kan-utstillingen, Frognerstranden, Oslo (med Knut Knutsen og A. Nygaard).
* 1938 Den norske paviljong på Verdensutstillingen i New York. Konkurranseprosjekt.
* 1938 [[Rekkehus, Apalveien 46-50]], Oslo.
* 1938 Hus Condrup Jensen, Drøbak
* 1938 Enebolig Halden.
* 1938 [[Skole, Kristiansand]]. Konkurranseprosjekt.
* 1938 [[Gaustadhaugen boliger]], Gaustadhaugen, Oslo. Konkurranseprosjekt 3. premie.
* 1939 Boligblokk, Lilleberg, Oslo.
* 1940 [[Sommerhus for familien Heyerdahl]], Risør.
* 1947-60 [[Sølvdesign for A/S Tostrup]], Oslo (med Grete Prytz Korsmo). Bl.a. bestikket «Korsmo» i sølvplett(1952–54)
* 1950 Eget hjem, Løkenveien 12, Bygdøy, Oslo. Ominnredning (revet).
* 1951 «Erector set»-metoden. Konstruksjonssystem.
* 1951 Pølsekiosk, Bislet, Oslo (revet).
* 1951 Norway Designs for Living, Chicago. Permanent utstilling (med B. Dahl).
* 1951 Leilighet, Tostrup Terrasse 9, Oslo. Ominnredning.
* 1952 To utstillingsleiligheter, Statens Håndverk og Kunstindustriskole, interiør (med PAGON-gruppen).
* 1952-55 Rekkehus, inkludert Korsmos egen bolig, [[Planetveien 10A, 12 og 14]], Oslo. Tre eneboliger (med [[Christian Norberg-Schulz]]).
* 1953 [[Utstilling, ARTEK]], Helsingfors.
* 1953 Akershusområdet, Oslo. Konkurranseprosjekt (med Christian Norberg-Schulz).
* 1954 [[Tingterrassen kafé]], Stortingsplass, Oslo. Utendørs restaurant (revet).
* 1954 Triennalen i Milano. Den norske designutstillingen. Arne og Grete Korsmo tildelt Grand Prix.
* 1957 [[Triennalen i Milano]]. Den norske utstillingsstanden.
* 1958 [[Informasjonsstand i UNESCO-bygningen, Paris.]]
* 1958 «Arkitekturens miljøsenter», arkitektavdelingen NTH, Gløshaugen, Trondheim.
* 1958 [[Design i aluminium og emalje]]. Cathrineholm fabrikker, Halden (med Grete Prytz Korsmo).
* 1960 [[Villa Klein]], Halden. Enebolig (med [[Terje Moe (arkitekt)|Terje Moe]]).
* 1961-63 [[Hotell Britannia]], Trondheim. Ominnredning (med Terje Moe).
* 1963 Villa Stenersen, Tuengen allé 10c, Oslo. Tilbygg til huset fra 1937-39.

Prosjekter
* 1925 [[Birkelunden]] (park), Oslo.
* 1926 Jernbanestasjon, Oslo. Diplomarbeid NTH.
* 1927 Kunstgalleri Trondheim. Konkurranseprosjekt
* 1936 Oslo Gymnasium, Oslo. Konkurranseprosjekt.
* 1939 Backegården, Grensen, Oslo.
* 1939 [[Kontorbygg, Vika]], Oslo.
* 1939 [[Enebolig, Gulleråsen]], Oslo. Prosjekt for «sålingseksperten».
* 1940 Forslag til møbler for [[Stortinget]]s lesesal, for [[Reichskommissariat Norwegen]].
* 1940-41 Husrekke i Konsul Johsens gate i [[Kristiansund]]
* 1940-41 Kirke, Kristiansund.
* 1946 Stoler. Museum of Modern Art, New York. Konkurranseforslag.
* 1947 Sommerhus for Van der Fehr, Larkollen.
* 1947 Rekkehus, Ulvøya.
* 1947 Kontorbygg, Måløy.
* 1947 Sentralstasjon, Oslo. Konkurranseprosjekt (med [[Jørn Utzon]]).
* 1948 Handelhögskolan, Göteborg, Sverige. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon).
* 1948 [[Vestre Vika]], Oslo. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon).
* 1948-52 Fjellskole, øst for Tretten. Prosjekt for mindre skole i fjellandskap.
* 1948-53 [[Tostrupgården]], Karl Johans gate 25, Oslo.
* 1949 Samfunnshus, Falköping, Sverige. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon og F. Björk).
* 1950 Sommerhus for Alexei Zaitzow. .
* 1950 Glassdesign. Prosjekt for Riihimäki, Finland, 2. premie.
* 1951-52 Alfredheim, Nils Lauritzøns vei 37, Oslo.(med Christian Norberg-Schulz).
* 1951 Atriumhus, Nils Lauritzøns vei, Oslo.(med Christian Norberg-Schulz).
* 1952 Skøyen-Oppsal boligområde, Oslo. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon).
* 1952 Akvarium i Bergen. Konkurranseprosjekt (med Christian Norberg-Schulz).
* 1953 Statens Arkitekthøgskole, Oslo.
* 1953 Eget hjem, («Arbeidshjem»).
* 1953 Krematorium. (med Gunnar S. Gundersen).
* 1954 Hengebro. (med Jørn Utzon).
* 1954 Munchmuseet, Oslo. Konkurranseprosjekt.
* 1954-55 Oslo sentrum. (med Christian Norberg-Schulz, J. Broome og Odd Østbye).
* 1955 Villa T. Prytz, Holmen, Oslo.
* 1956 Boliger i Planetveien.
* 1960 [[Hus for Rolf E.Stenersen]], Mallorca.
* 1966 [[Henie Onstad kunstsenter]], Høvikodden, Oslo.

== Bilder fra Apalveien ==
<gallery>
Fil:Apalveien 16, Oslo - Architect Arne Korsmo with Sverre Aasland.jpg|Apalveien 16{{Byline|J. P. Fagerback}}
Fil:Apalveien 55.jpg|Apalveien 55{{Byline|Anne-Sophie Ofrim}}
Fil:Apalveien 57.jpg|Apalveien 57{{Byline|Anne-Sophie Ofrim}}
</gallery>

== Bilder fra Havna allé ==

<gallery>
Fil:HavnaAlleNo1.JPG|Havna allé 1.{{Byline|Haros}}
Fil:HavnaAlleNo 3.JPG|Havna allé 3.{{Byline|Haros}}
Fil:HavnaAlleNo 9.JPG|Havna allé 9.{{Byline|Haros}}
Fil:HavnaAlleNo 11.JPG|Havna allé 11.{{Byline|Haros}}
Fil:HavnaAlleNo 12.JPG|Havna allé 12.{{Byline|Haros}}
Fil:HavnaAlleNo 13.JPG|Havna allé 13.{{Byline|Haros}}
Fil:HavnaAlleNo14.JPG|Havna allé 14.{{Byline|Haros}}
</gallery>

== Bilder fra Lille Frøens vei ==

<gallery>
Fil:LilleFrøensVei no 14.JPG|Lille Frøens vei 14.{{Byline|Haros}}
Fil:LilleFrøensVei no 16 v2.JPG|Lille Frøens vei 16.{{Byline|Haros}}
Fil:LilleFrøensVei no 16 v1.JPG|Lille Frøens vei 16.{{Byline|Haros}}
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="nbl">{{Norsk biografisk leksikon|Arne Korsmo}}</ref>
<ref name="AK">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Byen vår: Kristiansund i bilder | isbn = 8290823061 | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = K.O.M.s forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404080#151 | side = 148 }}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* Christian Norberg-Schulz, ''The Functionalist Arne Korsmo''. Universitetsforlaget 1986.
* Brænne, Jon, Bøe, Eirik T., Skjerven, Astrid, ''Arne Korsmo: arkitektur og design'', Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00209-9

== Eksterne lenker ==
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Korsmo%20Arne Verk av Arne Korsmo på nasjonalmuseet.no]
* [https://nkl.snl.no/Arne_Korsmo Arne Korsmo] i [[Norsk kunstnerleksikon]]
* {{Snl|Arne_Korsmo}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Korsmo, Arne}}
[[Kategori:Arne Korsmo| ]]
[[Kategori:Houens fonds diplom]]
[[Kategori:Professorer ved NTH]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Arne Korsmo - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Se stilmanual