Arne Garborg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T13:25:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:25
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre på 11. mar. 2026 kl. 23:05

2026-03-11T23:05:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 23:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks forfatter}}		{{Infoboks forfatter}}
	'''Arne Garborg''' (født '''Aadne Eivindsson Garborg'''; 1851–1924) var en norsk [[forfatter]] og intellektuell som skrev mest på landsmål ([[nynorsk]]).		'''Arne Garborg''' (født '''Aadne Eivindsson Garborg'''; 1851–1924) var en norsk [[forfatter]] og intellektuell som skrev mest på landsmål ([[nynorsk]]).Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev [[målbevegelsen\|målarbeid]] for å videreutvikle det norske skriftspråket som [[Ivar Aasen]] hadde lagt grunnlaget for. Han skrev 2200 avisartikler og grunnla flere aviser.<ref name=":0">Ørjan Johansen: [https://www.nm.no/arne-garborg-175-ar/ Arne Garborg 175 år]. ''Norsk Tidend'', mars 2026, s. 14.</ref>
	Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev [[målbevegelsen\|målarbeid]] for å videreutvikle det norske skriftspråket som [[Ivar Aasen]] hadde lagt grunnlaget for.

	Mot slutten av livet betraktet Garborg kristendommen som en politisk etikk der Jesus bare var en lærer om å gjøre det gode som ville gi menneskene gudsriket.<ref name="Sorbo" />		Mot slutten av livet betraktet Garborg kristendommen som en politisk etikk der Jesus bare var en lærer om å gjøre det gode som ville gi menneskene gudsriket.<ref name="Sorbo" /> I 1920 var det offentlig diskutert om [[Knut Hamsun]] eller Arne Garborg ville få [[Nobelprisen i litteratur]]; arkivene i [[Svenska Akademien\|Svenska akademien]] viser at det ble vurdert å dele prisen mellom de to. Da Nobelprisen gikk til Hamsun samlet [[Noregs Ungdomslag]] inn 104.000 kroner (tilsvarende omkring 3 millioner kroner i 2026) som ble overrakt Garborg.<ref name=":0" /> De to hadde kontakt fra 1880-tallet av og for eksempel ba Hamsun Garborg om kommentarer på manus.<ref>{{Kilde bok\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073101068\|tittel=Garborg-studiar\|forfatter=Dale, Johs. A.\|forlag=Samlaget\|utgivelsesår=1969\|utgivelsessted=Oslo\|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120608105\|tittel=Hamsun\|forfatter=Kolloen, Ingar Sletten\|forlag=Gyldendal\|utgivelsesår=2005\|isbn=8205343233\|utgivelsessted=Oslo\|side=}}</ref>
	[[Fil:Garborg av Olav Rusti 1912.jpg\|miniatyr\|Arne Garborg. Portrett av [[Olav Rusti]], 1912-14]]		[[Fil:Garborg av Olav Rusti 1912.jpg\|miniatyr\|Arne Garborg. Portrett av [[Olav Rusti]], 1912-14]]
	== Liv ==		== Liv og familie ==
	Han var fra gården Garborg, ca. 5 km vest fra tettstedet [[Undheim]] i [[Time kommune]] på [[Jæren]] i [[Rogaland]] fylke. Her vokste han opp sammen med åtte søsken og foreldrene Eivind Aadneson Garborg og Ane Oline Johnsdotter Raugstad. Han sa fra seg [[odelsrett]]en og farsgården.		Han var fra gården Garborg, ca. 5 km vest fra tettstedet [[Undheim]] i [[Time kommune]] på [[Jæren]] i [[Rogaland]] fylke. Her vokste han opp sammen med åtte søsken og foreldrene Eivind Aadneson Garborg og Ane Oline Johnsdotter Raugstad. Han sa fra seg [[odelsrett]]en og farsgården.
	[[Fil:House at Jæren in Norway Garborgheimen.JPG\|miniatyr\|[[Garborgheimen]] var Garborgs barndomshjem på Jæren og er i dag museum.]]		[[Fil:House at Jæren in Norway Garborgheimen.JPG\|miniatyr\|[[Garborgheimen]] var Garborgs barndomshjem på Jæren og er i dag museum.]]
Linje 17:		Linje 16:

	På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygd et [[jærhus]] i [[Knudaheio]] som ble brukt som sommerbolig og skrivestue.		På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygd et [[jærhus]] i [[Knudaheio]] som ble brukt som sommerbolig og skrivestue.

			=== Død ===
			Garborg døde av lungbetennelse 14. januar 1924 i Asker. [[Stortingspresident\|Stortingspresidenten]] avbrøt debatten og kunngjorde at en av landets største var gått bort. Stortinget vedtok enstemmig at Garborg skulle få [[begravelse på statens bekostning]]. Kong [[Haakon VII\|Haakon]], hele stortinget og alle statsråder var tilstede i kirken i Oslo under bisettelsen. Urna ble satt ned i en haug utenfor skrivestuen på [[Knudaheio]], Jæren. Det ble publisert 120 [[Nekrolog\|nekrologer]] i aviser over hele landet.<ref name=":0" />

	== Skriving og diktning ==		== Skriving og diktning ==

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-08T15:18:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2026 kl. 15:18
(Ingen forskjell)

nb>Jotungard: Fjener hyperlenke til feil tidskrift (mer enn et tidsskrift har hatt samme navn)

2025-11-23T18:52:08Z

Fjener hyperlenke til feil tidskrift (mer enn et tidsskrift har hatt samme navn)

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
'''Arne Garborg''' (født '''Aadne Eivindsson Garborg'''; 1851–1924) var en norsk [[forfatter]] og intellektuell som skrev mest på landsmål ([[nynorsk]]).
Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev [[målbevegelsen|målarbeid]] for å videreutvikle det norske skriftspråket som [[Ivar Aasen]] hadde lagt grunnlaget for.

Mot slutten av livet betraktet Garborg kristendommen som en politisk etikk der Jesus bare var en lærer om å gjøre det gode som ville gi menneskene gudsriket.<ref name="Sorbo" />
[[Fil:Garborg av Olav Rusti 1912.jpg|miniatyr|Arne Garborg. Portrett av [[Olav Rusti]], 1912-14]]
== Liv ==
Han var fra gården Garborg, ca. 5 km vest fra tettstedet [[Undheim]] i [[Time kommune]] på [[Jæren]] i [[Rogaland]] fylke. Her vokste han opp sammen med åtte søsken og foreldrene Eivind Aadneson Garborg og Ane Oline Johnsdotter Raugstad. Han sa fra seg [[odelsrett]]en og farsgården.
[[Fil:House at Jæren in Norway Garborgheimen.JPG|miniatyr|[[Garborgheimen]] var Garborgs barndomshjem på Jæren og er i dag museum.]]
Faren slet med tunge tanker etter en religiøs omvendelse, og tok sitt eget liv i 1870. [[Hulda Garborg]] skrev at mannen slet med samvittigheten for at han sa fra seg slektsgården, og for kanskje å ha forårsaket farens selvmord. Noen hevder at Garborg slet selv med å holde fast ved barnetroen og kom inn i en religiøs krise,<ref name="Elseth">Elseth, Egil (1977): ''Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie.'' Oslo: Aschehoug.</ref> andre mener at Garborgs religiøse interesse var en del av hans brennende samfunnsengasjement.<ref>{{Kilde bok|tittel=Arne Garborg om seg sjølv|etternavn=Time|fornavn=Sveinung|utgiver=Den Norske Bokklubben|år=1988|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Han bodde på Sandal i Stavanger (Sisikveien 63) fra 1870 til 1875.<ref>Minneplaten på Sandal i Stavanger.</ref>

Garborg gikk på lærerseminaret [[Kristiansand lærerhøgskole|Christiansands Stiftsseminarium]] i [[Holt (Tvedestrand)|Holt]]. En periode arbeidet han som lærer i Søndeled ved Risør.

I 1887 giftet han seg med [[Hulda Bergersen]], og de bodde noen år i [[Kolbotn (Tynset)|Kolbotn]] ved [[Savalen]] i [[Østerdalen]]. I 1897 flyttet de til [[Labråten]] i [[Asker]], som ble hovedhjemmet deres i flere tiår.<ref name="Elseth" />

På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygd et [[jærhus]] i [[Knudaheio]] som ble brukt som sommerbolig og skrivestue.

== Skriving og diktning ==
[[Fil:Fedraheimen.jpg|miniatyr|Redaksjonskontoret for bladet ''Fedraheimen'' var Garborgs studentkvist i [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] 1 i [[Oslo]].]]
Mens han bodde på Sandal ga han ut Lærerstandens avis, og fikk trykket sine første dikt i ''[[Aftenavisen Stavangeren]]''.<ref>Minneplaten på Sandal i Stavanger.</ref>

Før samarbeidet med [[Mons Litleré]] begynte hadde Garborg bare gitt en roman på [[landsmål]], ''[[Bondestudentar]]''. Artikler og essay Garborg hadde skrevet på dansk-norsk ga Litleré ut på landsmål. Da Garborg skulle gi ut ''Hos Mama'' (1890) på et stort forlag i København ville Litleré gi den ut også på landsmål i Garborgs egen oversettelse som ''Hjå ho mor''. Litleré avtalte med forlaget Philipsen i København at den danske versjonen skulle komme ut først, mens versjonen på nynorsk skulle være 50 øre billigere. De to versjonene er noe stilistisk forskjellige og i ettertid er det versjonen på landsmål/nynorsk som blir trykket opp. En ny versjon på nynorsk kom i 1922 og den avviker språklig fra 1890-utgaven. Samarbeidet med Garborg var trolig en viktig drahjelp for Litleré. Garborg ga ut ti titler hos Litleré.<ref name="Bell">Åslaug Timenes Bell (2015): ''Er Mama og Mor den same? Ein tekstkritisk analyse av Arne Garborgs Hjaa ho Mor i tre utgåver''. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.</ref><ref name="Tidend">Våpenhandlar og målpionér. ''Norsk Tidend'', nr 5 (november), 2018.</ref>

Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Det første bladet han gav ut, het «Seminaristen». Første nummer ble utgitt i [[Risør]] i oktober 1871. Bladet som var en avis for lærere endret senere navn til "Lærer-standens avis".<ref>[https://avtrykk.no/arne-garborg-seminaristen-pa-holt-som-ble-avismann-i-risor-og-tvedestrand Arne Garborg - seminaristen på Holt som ble avismann i Risør og Tvedestrand], ''avtrykk.no'', 25.01.2021</ref> Den ble lagt ned i 1873. I 1872 grunnla Garborg avisa ''[[Tvedestrandsposten]]'', i 1877 avisa ''[[Fedraheimen]]'', der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i ''[[Dagbladet]]''. I 1894 grunnla han sammen med [[Rasmus Steinsvik]] avisa [[Den 17de Mai]]. Avisa skifta i 1935 navn til ''[[Norsk Tidend]]''. Mellom 1908 og 1916 var han involvert i utgivelsen av det [[georgistiske]] tidsskriftet ''Retfærd''.

I 1899 la han fram språknormen ''midlandsnormalen'' sammen med [[Rasmus Flo]]. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans ''Skriftir i samling'' kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen.

Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.<ref>http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/lerar_arne_biografi.html {{Wayback|url=http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/lerar_arne_biografi.html |date=20091212232730 }} Garborgnett</ref> Garborg anså etter hvert kristendommen som en politisk etikk og tok til seg økonomisk teori om utjevning fra amerikaneren [[Henry George]] som ville begrense eiendomsretten.<ref name="Sorbo" />

Garborg deltok i [[sedelighetsdebatten]], blant annet gjennom sine mange artikler i ''[[Dagbladet]]'', og hans roman ''Mannfolk'' (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i [[Riksrevisjonen]]. Garborg var særlig kritisk til de radikale beskrivelser i [[Henrik Ibsen]]s ''Gjengangere''. I [[målsaken]] var Garborg i opposisjon til [[Bjørnstjerne Bjørnson]], men Bjørnson prøvde likevel ved flere anledninger å få ham til å bli redaktør av ''[[Dagbladet]]'' uten å lykkes.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2001/01/06/235726.html|tittel=Garborg - en fritenker i Dagbladet|forfatter=Mariann Aalmo Fredin|dato=6. januar 2001|besøksdato=26. juli 2013}}</ref>

== Askerkretsen ==
Fra 1897 bodde ekteparet Garborg på [[Labråten]] i den såkalte «[[Kunstnerdalen (Asker)|Kunstnerdalen]]» i [[Asker]]. Ekteparet var sentrale i den såkalte [[Askerkretsen]] som ellers omfattet ekteparene [[Marta Steinsvik|Marta]] og [[Rasmus Steinsvik]], og [[Karen Mortensson|Karen]] og [[Ivar Mortensson]]. I tillegg var [[Tilla Valstad|Tilla]] og [[Otto Valstad]], samt [[Rasmus Løland]], [[Steinar Schjøtt]], [[Olav Nygard]], [[Kristofer Uppdal]] og [[Aksel Waldemar Johannessen]] med i kretsen.<ref>Klassekampen, 18. september 2014, s. 30.</ref> Ekteparene Garborg, Mortensson og Steinsvik hadde et fellesprosjekt i avisen ''Den 17de Mai''. Rasmus Steinsvik tok opp lån og kjøpte Labråten i 1897, med sikte på at de tre familiene skulle bruke hver sin del av gården og bygningene. Ekteparet Garborg var frontfigurer i kampen for landsmålet og for den tradisjonelle bygdekulturen. Labråten handlet blant annet om å skape et hjem for Arne Garborg som ikke hadde slått seg ned noe sted. På Labråten kunne de være nær byen og samtidig utenfor byen.<ref>Alfred Fidjestøl i ''Norsk Tidend'', nr 4, 2014.</ref>

== Bibliografi ==
{{sitat|'''Um pengar''' 
Ein kann kjøpa seg 
mat, men ikkje mathug, 
dropar, men ikkje helsa, 
mjuke senger, men ikkje svevn, 
lærdom, men ikkje vit, 
stas, men ikkje venleik, 
glans, men ikkje hygge, 
moro, men ikkje gleda, 
kameratar, men ikkje venskap, 
tenarar, men ikkje truskap, 
gråe hår, men ikkje æra, 
rolege dagar, men ikkje fred. 
Skalet av alle ting kann ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.<ref name="Sorbo">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/kommentar/arne-garborg-pengane-og-livet-6.131.32775.4fda6e7456|tittel=Arne Garborg, pengane og livet|besøksdato=2024-01-27|forfattere=[[Jan Inge Sørbø]]|dato=2024-01-19|språk=nn|verk=Dag og Tid}}</ref>|align=right}}
=== Romaner ===
:''Ein Fritenkjar'' (1878)
:''[[Bondestudentar]]'' (1883)
:''[[Mannfolk]]'' (1886)
:''Hjaa ho Mor'' (1890)
:''[[Trætte Mænd]]'' (1891)
:''[[Fred (roman)|Fred]]'' (1892)
:''Den burtkomne Faderen'' (1899)

=== Diktsamlinger ===
:''[[Haugtussa]]'' (1895)
:''I Helheim'' (1901)

=== Skuespill ===
:''Uforsonlige'' (1888)
:''Læraren'' (1896)

=== Andre verk ===
:''Smaa-stubber af Alf Buestreng'' (1873)
:''Henrik Ibsens «Keiser og Galilæer»''. En kritisk Studie af G. 1873
:''Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse'' (1877)
:''[[Gud signe Noregs land]]''. [[salme (sang)|salme]] (1878)
:''Kvinnestudentar'': en sakprosatekst (1882)
:''Forteljingar og Sogur'' (1884)
:''Fri Skilsmisse'' : Indlæg i Diskussionen om Kjærlighed (1888)
:''Fri Forhandling'': Ymse stykkje (paa norsk og dansk) um Tru og Tanke 1889
:''Kolbotnbrev'' (1890)
:''[[Jonas Lie]]. En Udviklingshistorie'' (1893)
:''Knudahei-brev'' (1904)
:''Jesus Messias'' (1906)
:''[[Odysseen|Odyssevskvædet]]'' umsetjing (1918)
:''[[Ramayana|Rama-kvædet]]. Eit gamalindisk dikt''. 1922. Sammen med [[Swami Sri Ananda Acharya|Ananda Acharya]]
:''Dagbok 1905-1923'' (posthum utgivelse 1925–1927)
:''Tankar og utsyn'' (posthum utgivelse 1950)
:''Han Lars i Lia'' (1883)

== Minnesmerker ==
[[Fil:Knudaheio.jpg|thumb|Skulptur i stein av Arne Garborg, ved skrivestova hans i [[Knudaheio]].]]
For å fremme arven etter ekteparet, åpnet [[Garborgsenteret]] på Bryne i 2012.

Arne Garborg er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Det er flere minnesmerker:
* Skulptur i stein ved skrivestova hans i Knudaheio.
* Skulptur i granitt i [[Byparken i Stavanger]]: «''Arne Garborg''» av [[Gunnar Janson]] fra 1947. Resultat av innsamlingsaksjon organisert av bondeorganisasjonene etter Garborgs død.
* Minneplate i bronse på Sandal i Stavanger. Satt opp av Madla historielag i 2001.

== Om ham ==
* Fidjestøl, Alfred: ''Frå Asker til Eden'', Samlaget, 2014.
* Obrestad, Tor: ''Arne Garborg. Ein biografi'', Oslo 2001.
* Thesen, Rolv: ''Arne Garborg. Frå jærbu til europear'', Oslo 1933.
* Thesen, Rolv: ''Arne Garborg. Europearen'', Oslo 1936.
* Thesen, Rolv: ''Arne Garborg. Europear og jærbu'', Oslo 1939.
* [[Thorn, Finn]]: ''Arne Garborg og kristendommen. Brytninger mellom tro og tvil'', 1972
* Time, Sveinung: Garborg i Aschehougs serie Norske forfattere i nærlys. 1979.
* Time, Sveinung: ''Arne Garborg om seg sjølv'', Den norske bokklubben 1988.
* S. Time og E. Lejon (red): Aadne Garborg, 1981, Noregs Boklag.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{NBL}}
* {{språkikon|no}} [http://www.garborg.no/ Garborg.no] Nasjonalt Garborgsenter på [[Bryne]]
* {{språkikon|no}} [https://mia.no/askermuseum/labraten Labråten]; Asker museum
* {{språkikon|no}} [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/garborg/ Garborgs tekster] – Dokumentasjonsprosjektet fra [[UiO]]. ''Skriftir i Samling'' og andre verk i digitalisert utgåve.
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20080119131013/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1140 Garborgtekster i Ivar Aasen-tunets nettbibliotek]
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20110716075324/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=3838 Fedraheimen i Ivar Aasen-tunets nettbibliotek]
* {{språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=arne+garborg&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Galleri Nors fotografier av Arne Garborg]
* {{Nbsøk|Garborg, Arne|bøker av|bøker med|arkiv}}
* {{språkikon|no}} [https://www.oversetterleksikon.no/2023/07/01/arne-garborg-1851-1924/ Arne Garborg] hos [[Norsk oversetterleksikon]]
{{Wikiquote2|Arne Garborg}}
{{Wikikilden forfatter}}

{{Garborg}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Garborg, Arne}}
[[Kategori:Arne Garborg]]
[[Kategori:Personer fra Time kommune]]
[[Kategori:Norske dagboksforfattere]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Nynorskforfattere]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Ibsenforskere]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]