Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-23T14:12:46Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 14:12
(Ingen forskjell)

nb>Tenksom: /* Ariadne og Thesevs */ "Trådkule" - ? - heter "nøste" på norsk.

2025-06-27T11:00:41Z

Ariadne og Thesevs: "Trådkule" - ? - heter "nøste" på norsk.

Ny side

{{Infoboks gud
|navn= Ariadne
|bilde=Dioniso scopre arianna, da casa dei capitelli colorati a pompei, 9278 (cropped).JPG
|bildetekst=Ariadne sover ved siden av [[Hypnos]]. Detalj av freskomaleri, 100-tallet e.Kr., Pompeii
|trossystem=[[Gresk mytologi]]<br/>[[Romersk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]], [[Roma]]
|originaltnavn= Ἀριάδνη
|foreldre= [[Minos]] og [[Pasifaë]] (eller Krete, datter av Asterion)
|søsken=
|make=[[Dionysos]], [[Thesevs]]
|barn= Stafylos, Oinopion, Thoas, Fanos
|aspekt=
|bosted=
|symboler= Snor / tråd, slange, okse
|tekster= Pausanias; Plutark
|andremytologier=
}}
'''Ariadne''' ([[gresk]]: Ἀριάδνη; [[latin]]: ''Ariadne'') var i henhold til [[gresk mytologi]] en [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsgudinnen]] på [[Kreta]] hvor hun ble forstått som en prinsesse, datter av den [[mytologi]]ske kong [[Minos]]. Det finnes forskjellige varianter av Ariadnes myte, men hun er kjent for å hjelpe den [[athen]]ske helten [[Thesevs]] med å rømme fra den fryktede [[Minotauros]] (halvt okse, halv menneske) og bli forlatt av ham på øya [[Naxos (øy)|Naxos]]. Der så [[Dionysos]] den sovende Ariadne, ble forelsket i henne og giftet seg senere med henne. Mange versjoner av myten forteller at Dionysos kastet Ariadnes smykkekrone opp i himmelen for å skape [[stjernebilde]]t [[Den nordlige krone]] (''Corona borealis'').<ref>Hall, James (4. mai 2018): [https://books.google.com/books?id=b6HsDwAAQBAJ&pg=PP1 ''Dictionary of Subjects and Symbols in Art'']. Routledge. ISBN 978-0-429-97358-1.</ref>

Ariadne er assosiert med [[labyrint]]er på grunn av hennes engasjement i mytene om Thesevs og Minotauros. Det ble også arrangeres festivaler på Kypros og Naxos til Ariadnes ære.<ref name="Plutark"> Plutark: [https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Theseus*.html#p43 ''Life of Theseus''], Penelope.uchicago.edu.</ref><ref> [https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Ariadneia.html LacusCurtius • Greek Festivals — Ariadneia], ''Smith's Dictionary''. 1875. Penelope.uchicago.edu.</ref>

Ariadne var datter av [[Minos]], kongen av Kreta<ref>Homer: ''Odysseen'', 11.320; Hesiod: ''Theogonien'', 947; og senere skribenter.</ref> og sønn av [[Zevs]], og av [[Pasifaë]], Minos' dronning og datter av [[Helios]].<ref>Pasifaë er nevnt som mor til Ariadne i Apollodorus, 3.1.2; Apollonius: ''Argonautika'', 3.997; og Hyginus: ''Fabulæ'', 224.</ref> Andre kilder gjorde moren til Ariadne til Kreta, en datter av Asterios, ektemann av [[Europa (mytologi)|Europa]].<ref> Asklepiades fra Tragilos, i [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]], 3.1.2</ref>

Den [[Romerriket|romerske]] forfatteren [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] identifiserte Ariadne som den romerske [[Proserpina |Libera]] (senere identifisert med [[Proserpina]]), bruden til [[Liber (gud)|Liber]].<ref>Wiseman, T.P. (1988): [https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0075435800014040/type/journal_article «Satyrs in Rome? The Background to Horace's Ars Poetica»], ''Journal of Roman Studies''. '''78''': 7 n54. doi:[https://doi.org/10.2307%2F301447 10.2307/301447]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0075-4358 0075-4358]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/301447 301447]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:161849654 161849654].</ref>
<ref> Hyginus: [https://lateinlex.de/?call=Puc&permalink=Hyg_fab_224 ''Fabulæ''] (på Latin). 224. Sitat: «Qui facti sunt ex mortalibus immortales ... Ariadnen Liber pater Liberam appellavit, Minois et Pasiphaes filiam...»</ref>

== Etymologi ==
Greske leksikografer i [[Hellenismen|den hellenistiske perioden]] hevdet at Ariadne er avledet fra de antikke, kretiske [[dialekt]]iske elementene ''ari'' (ἀρι-), «mest», og ''adnós'' (ἀδνός), «hellig».<ref> Hanks & Hodges (1997), s. 15.</ref> Motsatt har den greske filologen [[Stylianos Alexiou]] hevdet at til tross for troen på at Ariadnes navn er av [[indoeuropeisk]] opprinnelse, er det faktisk før-gresk.<ref> Alexiou (1969), s. 72.</ref>

Den nederlandske språkforskeren Robert S.P. Beekes har også støttet Ariadne med å ha en før-gresk opprinnelse; spesifikt å være minoisk fra [[Kreta]] ettersom navnet hennes omfatter sekvensen ''dn'' (δν), sjelden i indoeuropeiske språk og en indikasjon på at det er et [[Minoisk kultur|minoisk]] [[lånord]].<ref>Beekes, Robert S.P. (2010): ''Etymological Dictionary of Greek''. Bind I, med bistand fra Lucien van Beek. Leiden Indo-European Etymological Dictionary Series; 10. Leiden, Boston: Brill, 2010. ISBN 978-90-04-17420-7; s. 130.</ref>

== Mytologi ==
[[Fil:Bacchus and Ariadne LACMA M.79.63.jpg|thumb|''Bacchus and Ariadne'', [[Guido Reni]], ca. 1620]]
[[Minos]] ga ansvaret for labyrinten til Ariadne hvor ofringer ble gjort som en del av tilbedelsen av enten til [[Poseidon]] eller [[Athene]], avhengig av hvilken versjon av myten; senere hjalp hun Thesevs med å erobre Minotauros og redde barna fra ofring. I andre fortellinger var hun bruden til [[Dionysos]], hennes status som dødelig eller guddommelig varierte i disse beretningene.<ref>Sidhe, Fiana (2002): [https://web.archive.org/web/20170910220951/http://www.matrifocus.com/BEL02/spotlight.htm «Goddess Ariadne in the Spotlight»], ''MatriFocus'', Arkivert fra [http://www.matrifocus.com/BEL02/spotlight.htm originalen] 10. september 2017</ref>

=== Ariadne og Thesevs ===
[[Fil:Dionysos Ariadne BM 311.jpg|thumb|Ariadne (høyre) som Dionysos' ektefelle. Irret bronseapplikasjon fra [[Khalki]], [[Rhodos]], sent på 300-tallet f.Kr., i ''[[British Museum]].]]
Ettersom greske myter ble muntlig overlevert, finnes tradisjonen om Ariadne i mange variasjoner. Ifølge en athensk versjon angrep Minos Athen fordi sønnen hans, Androgeos, angivelig ble drept der. Som [[hevn]] påla han athenerne å ofre 7 unge menn og 7 jomfruer til Minotauros hvert 1., 7. eller 9. år (avhengig av kilden).<ref>[https://www.britannica.com/topic/Minotaur «Minotaur | Definition, Story, Labyrinth, & Facts»], ''Britannica''</ref> Ett år var Thesevs, sønn av kong [[Aigevs]], til stede og meldte seg frivillig i den hensikt å få slutt på skikken ved å drepe Minotauros.<ref>Carter, Tim (1999): [https://www.jstor.org/stable/3128655 «Lamenting Ariadne?»] ''Early Music''. '''27''' (3), s. 395–405. doi:[https://doi.org/10.1093%2Fearlyj%2FXXVII.3.395 10.1093/earlyj/XXVII.3.395]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0306-1078 0306-1078]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/3128655 3128655].</ref>

[[Thesevs]] krevde, som den av høyest byrd, sin rett til å ofres som den første. Kong Minos' døtre Ariadne og Faidra overtalte sin far til å gå med på dette. Ariadne var dypt forelsket i Thesevs og utstyrte ham med et [[sverd]] og et nøste (ο Μίτος της Αριάδνης, «Ariadnes tråd») slik at han fant veien ut av Minotaurens [[labyrint]] igjen.<ref name="thecollector">[https://www.thecollector.com/ariadne-and-theseus-myth/ Rewriting Ariadne: What Is Her Myth?] ''TheCollector.com''. 2. august 2021</ref> Thesevs lovet Ariadne å ta henne med seg til Athen som sin dronning om han lyktes med å ta livet av Minotauren. Han drepte uhyret, og fant veien ut i dagslys igjen ved hjelp av Ariadnes tråd, som derfor har gått inn i engelsk [[dagligtale]] som ''clue'', et [[germansk]] ord med opprinnelig betydning «nøste», men fra 1620-årene som «noe som viser riktig retning» slik Ariadnes nøste gjorde; og fra 1948 i betydningen «noe forvirrede personer mangler»,<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=clue «clue», ''etymonline.com]</ref> jfr filmen ''[[Clueless]].

Thesevs snek seg ned til skipet der de andre som var utvalgt til å ofres, ventet sammen med Ariadne. Til tross for bronsekjempen [[Talos]]’ iherdige forsøk på å stoppe dem, klarte de å unnslippe, og la med god bør av gårde mot Athen. På veien stoppet de på øya [[Naxos]]. Thesevs gikk lei av Ariadne, og mens hun sov, seilte han sin vei uten henne. Men det finnes en rekke versjoner av dette.

I ''[[Odysseen]]'' rakk ikke Thesevs å gå lei av Ariadne, ettersom gudinnen [[Artemis]] angivelig «drepte henne på Dia».<ref>[https://www.jstor.org/stable/4348823 Robert Eisner: ''Some Anomalies in the Myth of Ariadne]</ref> I [[Ovid]]s langt senere versjon fant Thesevs labyrintens utgang ved å følge Ariadnes tråd, «''og satte seil for Dia'' (Naxos?); ''og på kysten der forlot han sin felle,''» dvs. Ariadne som var labyrintens vokter.<ref>[https://web.archive.org/web/20170910220951/http://www.matrifocus.com/BEL02/spotlight.htm Fiana Sidhe: ''Goddess in the Spotlight''] ([[Ovid]], bok 8, linje 172-76) hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> [[Diodorus Siculus]] hevdet at Naxos hadde navn etter en tidligere konge av det navnet, og at hans sønnesønn regjerte da Thesevs gjestet Naxos. I en [[drøm]] der opplevde Thesevs angivelig at [[Dionysus]] gjorde krav på Ariadne. Skrekkslagen seilte han fra Naxos, mens Dionysus førte Ariadne opp i fjellet Drius. Der forsvant guden, og heller ikke Ariadne ble noen gang sett igjen.<ref name="LacusCurtius">[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/e/roman/texts/diodorus_siculus/5d*.html Diodorus Siculus: bok 5, kap. 47-84, ''LacusCurtius]</ref>

I en annen versjon såret Persevs henne dødelig. ''[[Oxford Classical Dictionary]]'' spekulerer på om hun alt var gift med Dionysus da hun stakk av med Thesevs.<ref name="thecollector"/> Ifølge [[Plutark]] var det på [[Kypros]] hun ble etterlatt, og var død da Thesevs kom tilbake etter henne. Han satte da opp to små [[statue]]r av henne, i sølv og bronse, og betalte øyboerne for å dyrke henne. Plutark hevder at det fantes to Ariadne'r: Dionysos' lykkelige brud, udødelig på [[Olympos]]; og den andre som døde ung og forlatt, og som kypriotene ofrer til.<ref>[https://www.jstor.org/stable/4348823 Robert Eisner: ''Some Anomalies in the Myth of Ariadne]</ref>

=== Naxos ===
[[Fil:Cratère de Derveni 0030.jpg|thumb|Ariadne på Derveni-kratéret ([[Kratér|dekorert keramisk blandekar]]).]]

Hos [[Hesiod]] og i de fleste andre versjoner, ble Ariadne etterlatt av Thesevs som sov på Naxos, og Dionysos gjenoppdaget henne og giftet seg med henne. I noen få versjoner av myten,<ref> [[Diodorus Siculus]], 4.61 og 5.51; [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], 1.20, § 2, 9.40, § 2, og 10.29, § 2.</ref> dukket Dionysos opp for Thesevs da de seilte fra Kreta, og sa at han hadde valgt Ariadne som sin kone og krevde at Thesevs skulle forlate henne på Naxos til fordelo for ham; dette førte til at den athenske kulturhelten ble frikjent for desertering.<ref name="LacusCurtius"/> Vasemalere i Athen avbildet ofte [[Athene]] som leder Thesecs fra den sovende Ariadne til skipet hans.

Ariadne fødte flere av de kjente barna til Dionysos, blant dem Oenopion, Staphylos og Thoas. Dionysos satte smykkekronen hennes i himmelen som stjernebildet [[Den nordlige krone]]. Ariadne var trofast mot Dionysos. I en versjon av myten hennes drepte Persevs henne ved [[Argos]] ved å gjøre henne om til stein med hodet til [[Medusa]] under Persevs’ krig med Dionysos.<ref>Nonnus: ''Dionysiaca'', 47.665</ref> ''[[Odysseen]]'' forteller at Artemis drepte henne.<ref>Homer: ''Odyssey'', Book XI.</ref> Ifølge Plutark forteller en versjon av myten at Ariadne hengte seg etter å ha blitt forlatt av Thesevs.<ref>Plutark: ''Life of Theseus'', 20.1</ref> Dionysos dro deretter til [[Hades]] og brakte henne og sin mor [[Semele]] til [[Olympos]], hvor de ble guddommeliggjort.<ref>[https://www.greekmythology.com/Myths/Mortals/Ariadne/ariadne.html «Ariadne»], ''Greekmythology.com''</ref>

== Som gudinne ==
[[Károly Kerényi|Karl Kerenyi]] og [[Robert Graves]] teoretiserte at Ariadne, hvis navn de trodde stammet fra [[Hesykhios fra Alexandria]]s fortegnelse av «Άδνον», en kretisk-gresk form for «arihagne» («helt ren"»), var en stor gudinne på Kreta, «den første guddommelige person av gresk mytologi som umiddelbart vil bli gjenkjent på Kreta»,<ref>Kerenyi (1976): ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life'', s. 89.</ref> men da [[arkeologi]]sk undersøkelse begynte på Kreta, observerte Kerenyi at dette navnet hennes bare var et [[epitet]] (tilnavn) og hevdet at hun opprinnelig var «Labyrintens herskerinne», både en svingete danseplass og, etter gresk oppfatning, et fengsel med den fryktede [[Minotauros]] i sentrum. Kerenyi forklarte at en inskripsjon i [[Linear B]] fra [[Knossos]] «til alle gudene, honning ... [,] til herskerinnen til labyrinten honning» i like mengder, antydet for ham at herskerinnen til [[labyrint]]en var en stor gudinne i seg selv.<ref>Kerenyi (1976), s. 90f.</ref> Professor Barry Powell antydet at hun var slangegudinnen på det minoiske Kreta, som det finnes flere avbildninger av.<ref>Powell, Barry B. (1998): ''Classical Myth'', 2. utg., med nye oversettelser av antikke tekster av Herbert M. Howe, Upper Saddle River, NJ, USA, Prentice-Hall; s. 368.</ref>

[[Plutark]] rapporterte i sitt ''Livet til Thesevs'', som behandler ham som en historisk person, at på øya [[Naxos (øy)|Naxos]] var det en jordisk Ariadne, som var forskjellig fra en guddommelig:

<blockquote>
''Noen av de på Naxos har også en egen historie, at det var to minoer og to ariadner, hvorav den ene, sier de, var gift med [[Dionysos]] på Naxos og fødte ham Staphylos og broren hans, og den andre fra en senere tid, etter å ha blitt fraktet vekk av Thesevs og deretter blitt forlatt av ham, kom til Naxos, ledsaget av en amme ved navn Korkyne, hvis grav de viser; og at denne Ariadne døde også der.''<ref>Plutark: ''Life of Theseus'', xx.5</ref>
</blockquote>

I en kylix (drikkeskål) dekorert av maleren Aison (ca. 425 – ca. 410 f.Kr.)<ref>Denne kylix er bevart av Museo Arqueológico Nacional de España; [Fil:Kylix Theseus Aison MNA Inv11365 n1.jpg se bilde].</ref> drar Thesevs Minotauros fra en tempellignende labyrint, men gudinnen som følger ham i denne attiske representasjonen er Athene.

[[Fil:Titian Bacchus and Ariadne.jpg|thumb|''Bacchus og Ariadne'', maleri av [[Tizian]] fra rundt 1523.{{byline|''[[National Gallery]]'' i London<ref>[https://www.nationalgallery.org.uk/paintings/titian-bacchus-and-ariadne National gallery om Tizians «Bacchus og Ariadne»]</ref>}}]]

En antikk kult for Afrodite-Ariadne som ble observert ved byen [[Amathus]] på Kypros, ifølge den obskure hellenistiske mytografen [[Paeon av Amathus]]; verkene hans er tapt, men hans fortelling er blant kildene som Plutark siterte i sin ''Livet til Thesevs'' (20.3–5). Ifølge myten som var gjeldende ved Amathus, det nest viktigste kypriotiske kultsenteret til Afrodite, ble Thesevs’ skip feid ut av kurs og den gravide og lidende Ariadne ble satt i land i stormen. Thesevs, som forsøkte å sikre skipet, ble utilsiktet feid ut på havet, og ble dermed fritatt for å ha forlatt Ariadne. De kypriotiske kvinnene tok seg av Ariadne, som døde i fødsel, men ble minnet i en helligdom. Thesevs, overveldet av sorg da han kom tilbake, etterlot penger for ofringer til Ariadne og beordret to kultbilder reist, ett av sølv og ett av bronse.

Ved feiringene til hennes ære den andre dagen i måneden Gorpieîos,<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%CE%93%CE%BF%CF%81%CF%80%CE%B9%CE%B1%E1%BF%96%CE%BF%CF%82 Γορπιαῖος], ''Wiktionary''</ref> la en ung mann seg ned på bakken og forestilte fødselsrier. [[Hellig lund|Den hellige lunden]] som helligdommen lå i ble kalt «Afrodite-Ariadne-lunden».<ref>Cueva, Edmund P. (høsten 1996): [https://www.jstor.org/stable/1561838 «Plutarch's Ariadne in Chariton's Chaereas and Callirhoe»], ''American Journal of Philology'', '''117'''(3), s. 473–484.</ref> Ifølge kypriotisk legende var Ariadnes grav plassert innenfor ''temenos'' til helligdommen Afrodite-Ariadne.<ref>Breitenberger, Barbara (2007): ''Aphrodite and Eros: The Development of Greek Erotic Mythology''. New York, NY: Routledge; s. 32.</ref> Den primitive karakteren til kulten på Amathus i denne fortellingen ser ut til å være langt eldre enn den athenske sanksjonerte helligdommen til Afrodite, som på Amathus mottok «Ariadne» (en tolkning avleder deler av navnet fra det generelle ''hagnê'', Ἁγνη, «ren») som et epitet.<ref>[https://www.theoi.com/Cult/DemeterTitles.html «Demeter Titles»], ''Theoi.com''</ref><ref>Lochlann, Rebecca : [https://rebeccalochlann.wordpress.com/tag/sacred-king/ «Aridela, lunar goddess, mistress of the labyrinth»]</ref>

== Festivaler ==

Festivalene Ariadneia (ἀριάδνεια) hedret Ariadne og ble holdt på Naxos og Kypros. Ifølge Plutark trodde noen på Naxos at det var to Ariadner, hvorav den ene døde på øya Naxos etter å ha blitt forlatt av Thesevs. Ariadneia-festivalen hedrer Naxos som stedet for hennes død med ofringer og sørging.<ref name="Plutark"/><ref> [https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Ariadneia.html LacusCurtius • Greek Festivals — Ariadneia], ''Smith's Dictionary'', 1875. ''Penelope.uchicago.edu''.</ref> Paeon, formidlet av Plutark, tilskrev Ariadneia-festivalen på Kypros til Thesevs, som etterlot penger til øya slik at ofringer kunne gjøres for å minnes Ariadne. Ofringer ble holdt i «Afrodite-Ariadne-lunden», der Ariadnes grav ble hevdet å være. Under disse ofringene skal en ung mann legge seg ned og etterligne en fødende kvinne ved å rope og gestikulere den andre dagen i måneden, Gorpieîos. En statuett i sølv og en bronse ble også konstruert til hennes ære.

==Andre betydninger==

Ariadne-motivet ble innledet av en ''[[L'Arianna]]'' først [[Claudio Monteverdi]] i [[1608]], og deretter av [[Carlo Agostino Badia]] i [[1702]]. ''Ariadne'' av den tyske komponisten [[Johann Georg Conradi]] i 1691 og ''Arianna'' i ca. 1727 av [[Benedetto Marcello]]. Et [[melodrama]] fra 1775 i et akt ''Ariadne auf Naxos'' med musikk av [[Georg Benda]] og [[libretto]] av [[Johann Christian Brandes]].<ref> [http://www.answers.com/topic/ariadne-auf-naxos-melodrama "Ariadne auf Naxos, melodrama], ''Classical Work Reviews''. All Media Guide, 2009</ref> Dessuten [[Joseph Haydn]]s kantate fra 1790 ''Arianna a Naxos''.

[[Richard Strauss]]’ standard repertoaropera var ''Ariadne auf Naxos'' med tysk libretto av [[Hugo von Hofmannsthal]] fra 1912,<ref>Lismann, Else Mayer (sommer 1953): «Ariadne Auf Naxos», ''Tempo''. '''28''' (28), s. 25–28. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0040298200051159 10.1017/S0040298200051159]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:251414632 251414632].</ref><ref>Kennedy, Michael (2001): [https://archive.org/details/isbn_9780140514759/page/893 ''The New Penguin Opera Guide'']. London: Penguin Books. ISBN 978-0-14-029312-8; s. 893–895.</ref>

Raketten '''[[Ariane (rakett)|Ariane]]''' er oppkalt etter gudinnen Ariadne. [[Ariadne (sommerfugl)|''Ariadne'']] er også navnet på en sommerfugl-slekt i gruppen [[Biblidinae]].

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
==Bibliography==
* Alexiou, Stylianos (1969): [https://archive.org/details/AlexiouStylianosMinoanCivilization ''Minoan Civilization''] (6. reviderte utg.). Heraklion, Hellas.
* Hanks, Patrick; Hodges, Flavia (1997): ''A Concise Dictionary of First Names'' (revidert utg.). New York City, United States: Oxford University Press. ISBN 978-0198662594.
* Jones, Henry Stuart, red. (1940): ''A Greek–English Lexicon''. Clarendon Press.
* [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1976): ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life'', part I.iii «The Cretan core of the Dionysos myth» Princeton: Princeton University Press.
* Peck, Harry Thurston (1898): ''Harpers Dictionary of Classical Antiquities''
* Ruck, Carl A.P.; Staples, Danny (1994): ''The World of Classical Myth.'' Durham: Carolina Academic Press.

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Ariadne}}
* [http://www.theoi.com/Georgikos/Ariadne.html «Ariadne»], ''Theoi Project''. Samling av greske og latinske sitat og henvisninger i engelsk oversettelse
* [https://iconographic.warburg.sas.ac.uk/category/vpc-taxonomy-000350 Bilder av Ariadne], ''Warburg Institute Iconographic Database''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]

Ariadne - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tenksom: /* Ariadne og Thesevs */ "Trådkule" - ? - heter "nøste" på norsk.