Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-17T03:34:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 03:34
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: Parre -> pare using AWB

2022-10-03T21:33:50Z

Parre -> pare using AWB

Ny side

{{Taksoboks
| navn= Argusblåvinge
| bilde= Plebeius.argus.2843-1.jpg
| bildetekst= {{Byline|Olaf Leillinger}}
| norsknavn= Argusblåvinge
| vitenskapsnavn= ''Plebeius argus''
| autor=([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyr]]eriket
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Sommerfugler]]
| familia = [[Glansvinger]]
| genus = ''[[Plebeius]]''
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse= [[Asia]], [[Europa]] <br />vanligst i det sørøstlige [[Norge]] langs kysten til [[Rogaland]], men finnes nord til [[Sør-Trøndelag]]
| habitat= tørre gressmarker, veikanter i innlandet
}}

[[Fil:Plebeius.argus.male.2718.jpg|thumb|right|hannen har et ganske markert skille mellom det mørke sømbåndet og den blå fargen på vingeoversiden. {{Byline|Olaf Leillinger}}]]

'''Argusblåvinge''' (''Plebeius argus'') er en av [[blåvinger|blåvingene]], en dagaktiv [[sommerfugler|sommerfugl]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] [[glansvinger]].

== Utseende ==
Argusblåvinge ligner på [[idasblåvinge]] og kan være vanskelig å skille fra den. Et sikkert artskjennetegn er at argusblåvinge har en liten krokbøyd spore ytterst på framskinnbeinet, mens denne mangler hos idasblåvinge.

Hannen har blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere bredere svart innenfor. Overgangen mellom det svarte feltet og den blå fargen er glidende. Vingeundersiden er grå med mørke flekker i noen svært tynne hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et blå grønt farge felt seg godt utover vingen. Bakvingenes underside har et gulorange bånd med noen blå runde flekker.

Hunnen har mørk brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor en antydning til noen orange halvmåne former langs vingekanten. Undersiden er lysere og grå. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker.

Vingespennet er mellom 23 og  27 [[millimeter]].

Kroppen har et [[ytre skjelett]] (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av [[kitin]]. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

[[Fasettøyne]]ne er mørke. Hodet er smalt foran, [[palper|palpene]] er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre [[insekter|insektene]] ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang [[sugesnabel]] (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en [[spiral]], mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i [[svart]] og [[hvitt]].

[[Bein (insekt)|Beina]] er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble [[kloledd]]et på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet ([[tibia]]) godt utviklet.

=== Indre organer ===
[[Bakkropp]]ens indre organer består av [[fordøyelse]]sorganer, [[forplantningsorgan]]er og [[åndedrett]]. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved [[lunge]]r, men ved at [[luft]] hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i [[hudskjelett]]et (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av [[traké]]er som leder [[oksygen]]et til kroppens vitale deler. En [[blodvæske]] som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet [[hjerte]]. Brystpartiet består for det meste av vingenes [[muskulatur]]. Sanseorganer, for [[syn]], [[smak]] og [[lukt]] er stort sett plassert i hodet. [[Nervesystem]]et består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som [[hjerne]].

=== Egg og larver ===
[[Egg]]et er grønnlig hvitt rundt og flatt, med et fint punktert mønster. [[Larve]]n har generelt tykk hud og er ganske hardføre, den er grønnlig på farge, med en eller flere lengdestriper. Langs ryggen er det en mørk midtlinje. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par [[tentakkel|tentakler]], som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer [[aminosyre]]r og det [[sukker]]holdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen [[Vortefot|vorteføtter]], som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en [[analfot]].

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen [[punktøyne]]. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene [[åndedrett|ånder]] gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

=== Puppen ===
[[Puppe]]ne er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som [[frø]] eller lignende.

== Levevis ==
Argusblåvinge finnes på alle slags [[gress]]kledde og [[blomster]]rike enger. Arten foretrekker tørre [[lokalitet]]er, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Den er uvanlig i fjellet og ytterst på kysten.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra [[blomst]] til blomst. Om [[natt]]en og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av [[juni]] til [[september]]. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss [[kamuflasje]] og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike [[plante]]r (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg [[nektar]]. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

=== Forplantning ===
Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

=== Larvene ===
[[Larve]]n er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser og lever på [[lyng]], [[blokkebær]] og [[vanlig solrose]].

Larven lever i et nært samspill (symbiose) med [[maur]], særlig arten [[svart jordmaur]] ''Lasius niger''. Larven har nesten alltid nærvær og beskyttelse av maur og det hender mauren bærer med seg larven. Larven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt [[honningdugg]], fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.<ref>[http://www.amonline.net.au/factSheets/lycaenid.htm www.amonline.net.au Australian Museum factsheets] (Desember 2006)</ref>

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader [[Celsius|C°]]. Ved lavere [[temperatur]] blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne [[sollys]] for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

=== Puppen ===
Argusblåvinge tilhører gruppen av [[insekter]] med [[fullstendig forvandling]] (holometabole insekter), som gjennomgår en [[metamorfose (biologi)|metamorfose]] i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et [[puppe]]stadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

== Utbredelse ==
Argusblåvinge finnes i [[Europa]] og østover til [[Japan]]. I [[Danmark]], det sørøstlige [[Sverige]] og [[Finland]]. I sørøstlige [[Norge]] langs kysten til [[Rogaland]]. Er funnet med noen få funn i [[Hordaland]], [[Oppland]] og [[Møre og Romsdal]].

== Systematisk inndeling ==
[[Slektskap (evolusjon)|Slektskapet]] innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger ''Fauna Europaea''<ref>[[Fauna Europaea Web Service]] (2004) Fauna Europaea version 1.1, [http://www.faunaeur.org/full_results.php?id=83879 Lycaeninae]</ref> )

{{tre}}
* [[sommerfugler]] (Lepidoptera)
** gruppe / overfamilie [[dagsommerfugler]] (Papilionoidea)
*** familie [[glansvinger]] (Lycaenidae)
**** delgruppe [[Lycaeninae]]
***** [[blåvinger]] (Polyommatini)
****** '''Argusblåvinge''' (''Plebeius (Plebeius) argus'' (Linnaeus, 1758) )
****** '''Synonymer'''
******* ''P. aegidion'' Meisner 1818
******* ''P. corsicus'' Bellier 1862
******* ''P. hypochionus'' Rambur 1858

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]]. ''Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae.'' ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], Berggren, Kai, [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]]. 2000. ''Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae.'' [[Norsk entomologisk forening]]. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]], Vladimir Kononenko. 2009. ''Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere.'' [[Norsk entomologisk forening]], [[Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo]]. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.leps.it/SpeciesPages/PlebeArgus.htm Moths and Butterflies of Europe and North Africa] - flott bildesamling.
* [http://www.toyen.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/lycaenidae/lycaena_fam.html Norges sommerfugler – Glansvinger]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/ www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler] – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
* [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] – for deg som vil lære mer om insekter.

{{Glansvinger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Blåvinger]]
[[Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]

Argusblåvinge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: Parre -> pare using AWB