<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Argentina</id>
	<title>Argentina - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Argentina"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Argentina&amp;action=history"/>
	<updated>2026-05-06T02:43:32Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Argentina&amp;diff=19029&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Argentina&amp;diff=19029&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-02-11T11:40:45Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 11:40&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-19028:rev-19029 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Argentina&amp;diff=19028&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Patandor: Tilbakestilte endring av ~2026-49621-0 (bidrag) til siste versjon av Bingar1234</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Argentina&amp;diff=19028&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-01-23T09:57:51Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Tilbakestilte endring av &lt;a href=&quot;/index.php?title=Brukerdiskusjon:~2026-49621-0&amp;amp;action=edit&amp;amp;redlink=1&quot; class=&quot;new&quot; title=&quot;Brukerdiskusjon:~2026-49621-0 (siden finnes ikke)&quot;&gt;~2026-49621-0&lt;/a&gt; (&lt;a href=&quot;/index.php?title=Spesial:Bidrag/~2026-49621-0&quot; title=&quot;Spesial:Bidrag/~2026-49621-0&quot;&gt;bidrag&lt;/a&gt;) til siste versjon av Bingar1234&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{Koord|36|S|64|W|type:country_region:AR|vis=tittel}}&lt;br /&gt;
{{Infoboks land&lt;br /&gt;
| lokalenavn = República Argentina&lt;br /&gt;
| norsknavn = Republikken Argentina&lt;br /&gt;
| flagg = Flag of Argentina.svg&lt;br /&gt;
| våpen = Coat of arms of Argentina.svg&lt;br /&gt;
| våpenstørrelse = 54px&lt;br /&gt;
| motto = [[Spansk]]: En Unión y Libertad&amp;lt;br /&amp;gt;(I union og frihet)&lt;br /&gt;
| antallspråk = 1&lt;br /&gt;
| språk = Intet&amp;lt;br /&amp;gt;([[spansk]] &amp;#039;&amp;#039;de facto&amp;#039;&amp;#039;)&lt;br /&gt;
| hovedstad = [[Buenos Aires]]&lt;br /&gt;
| innbyggernavn = Argentiner, argentinsk‌&lt;br /&gt;
| styreform = [[Føderasjon|Føderal]] [[demokrati]]sk [[republikk]]&lt;br /&gt;
| leder1t = [[Liste over Argentinas presidenter|President]]&lt;br /&gt;
| leder1p = [[Javier Milei|Javier Gerardo Milei]]&lt;br /&gt;
| arealrang = 8&lt;br /&gt;
| areal = 2780400&lt;br /&gt;
| vann = 1,1&lt;br /&gt;
| befolkningsrang = 31&lt;br /&gt;
| befolkningsår = 2006&lt;br /&gt;
| befolkning = 39921833&lt;br /&gt;
| uavhengighetfra = [[Spania]]&lt;br /&gt;
| uavhengighettid = [[9. juli]] [[1816]]&lt;br /&gt;
| valuta = [[Argentinsk peso]]&lt;br /&gt;
| valutakode = ARS&lt;br /&gt;
| tidssone = −3&lt;br /&gt;
| nasjonaldag = [[25. mai]] og [[9. juli]]&lt;br /&gt;
| nasjonalsang = [[Himno Nacional Argentino|«Himno Nacional Argentino»]]&lt;br /&gt;
| ISO 3166 = AR&lt;br /&gt;
| toppnivådomene = [[.ar]]&lt;br /&gt;
| plassering = Argentina&lt;br /&gt;
| kart = Ar-map.png&lt;br /&gt;
}}&lt;br /&gt;
[[File:ViñedoCafayate.jpg|thumb|right|250px|[[Salta (provins)|Salta]].]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Argentina&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;, offisielt &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Republikken Argentina&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; eller &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Den argentinske republikk&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;, er et land i den [[sørlige kjegle]] i [[Sør-Amerika]], beliggende mellom [[Andesfjellene]] i vest og [[Atlanterhavet]] i øst og sør. Det utgjør den sørligste delen av Sør-Amerika og grenser til [[Paraguay]] og [[Bolivia]] i nord, [[Brasil]] og [[Uruguay]] i nordøst, og [[Chile]] i vest og sør. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det [[Liste over verdens stater etter areal|åttende største i verden]]. Hovedstaden er [[Buenos Aires]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Geografi ==&lt;br /&gt;
Argentina har et areal på {{formatnum:2791810}}&amp;amp;nbsp;km² og strekker seg over 33 breddegrader mellom nordenden, samløpet av [[Grande de San Juan]] og [[Mojinete]] på 21° 46&amp;#039;S og det sørligste fastlandspunktet den hvite holme sørvest for [[Cape San Pío]] i [[Isla Grande de Tierra del Fuego]] på 55° 03&amp;#039; 51&amp;quot; S. Argentina gjør i tillegg krav på de [[Storbritannia|britiske]] oversjøiske territoriene [[Falklandsøyene]] og [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene]]. Landet gjør også krav på {{formatnum:1000000}}&amp;amp;nbsp;km² av [[Antarktis]] som overlapper deler av Chile og Storbritannias krav.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Argentina kan grovt deles inn i tre områder. Den nordlige halvdelen utgjøres av grøderik [[pampa]]s. Dette området danner hovedgrunnlaget for Argentinas inntekter fra landbruket. I den sørlige delen ned til [[Ildlandet]] finner man det bølgende landskapet [[Patagonia]]. I grenseområdene i vest mot [[Chile]] finner man et stort fjellområde, hvor det høyeste punktet er [[Aconcagua]] på {{formatnum:6962}}&amp;amp;nbsp;m.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Viktige elver er [[Paraguay (elv)|Paraguay]], [[Bermejo]], [[Colorado (elv i Argentina)|Colorado]], [[Uruguay (elv)|Uruguay]] samt den største elva, [[Paraná]]. De to sistnevnte elvene møtes før de renner ut i [[Atlanterhavet]] og danner [[Rio de la Plata]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Klima === &lt;br /&gt;
På grunn av landets utstrekning har Argentina stor klimatisk variasjon. Enkelte områder har kanskje det eneste [[klima]]et i Sør-Amerika som kan ligne det man har i [[Nord-Amerika]] og [[Europa]] med fire årstider i enkelte områder. Det meste av landet blir varmt om sommeren og kjølig om vinteren med klare overgangsperioder i mellom. Store deler av Argentina har mye sol, uten at områdene blir [[ørken]], enkelte områder har mer enn 100 skyfrie dager i året. Når det regner, er det ofte i form av regn- eller tordenbyger som passerer raskt.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den nordlige delen av landet, inkludert breddegrader i og under [[Stenbukkens vendekrets]], er preget av varme, fuktige somre og milde tørre vintre og er underlagt periodisk tørke i løpet av vinteren. Sentral-Argentina har varme somre med [[tornado]]er og tordenvær og kjølige vintre. De sørlige regionene har varme somre og kalde vintre med mye snø, særlig i fjellområdene. Høyereliggende områder på alle breddegrader opplever kjøligere forhold.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det meste av befolkningen i Argentina bor langs Paranáelva eller ved Rio de la Plata, som snor seg østover mot Atlanterhavet like øst for Buenos Aires. Disse elvene kan brukes som meteorologiske grenser. Østover mot Uruguay og Paraguay øker nedbørsmengdene og [[luftfuktighet]]en. Buenos Aires er ganske lummer om sommeren, men det er ikke så trykkende som i [[Rio de Janeiro]] lengre nord. I nord ligger lavlandet [[Gran Chaco]] som strekker seg nordvestover og inn i Paraguay. Dette er det varmeste området i hele Sør-Amerika, og hver sommer kan det forekomme noen få dager med temperaturer over 45&amp;amp;nbsp;°C. Vinteren er derimot forholdsvis kald.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Demografi ==&lt;br /&gt;
Hoveddelen av Argentinas befolkning er etterkommere av [[Spania|spanske]] og [[Italia|italienske]] innvandrere. Anslag antyder at disse utgjør om lag 88&amp;amp;nbsp;% av befolkningen. På slutten av det [[19. århundre]] og begynnelsen av det [[20. århundre]] kom det bølger av immigranter fra flere [[Europa|europeiske]] land. Dette innbefatter folk fra blant annet [[Tyskland]], [[Frankrike]], [[Irland]] og [[Wales]]. Også fra [[Midtøsten]] kom det immigranter til landet, spesielt fra [[Libanon]] og [[Syria]]. Det finnes også gruppe av innvandrere fra enkelte [[asia]]tiske land, som [[Japan]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Historie ==&lt;br /&gt;
{{Utdypende|Argentinas historie}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Arkeologiske undersøkelser har vist spor etter mennesker i [[Patagonia]] som kan dateres tilbake til 11&amp;amp;nbsp;000 f.kr. Argentina var en [[Spania|spansk]] koloni fra [[1516]] og frem til [[1816]], da [[Den argentinske uavhengighetsdagen|landet ble selvstendig]]. Helt frem til [[andre verdenskrig]] opplevde imidlertid landet interne motsetninger. Disse motsetningene var til dels mellom konservative og liberale politikere, og til dels mellom politikere og militære. I perioden [[1946]]&amp;amp;ndash;[[1955|55]] var [[Juan Perón]] [[Liste over Argentinas presidenter|president]]. Han kom tilbake i denne posisjonen i [[1973]] men døde året etter, og ble da etterfulgt av sin tredje kone [[Isabel Perón]] som ble styrtet av [[Diktatur|militærjuntaen]] i [[1976]]. Dette militærdiktaturet ble kraftig svekket etter nederlaget i [[Falklandskrigen]] i [[1982]]. Etter valget i [[1983]] har Argentina vært et demokrati. Landet opplevde en økonomisk kollaps i [[2001]]. I [[2003]] ble [[Néstor Kirchner]] valgt som president og landet opplevde en økonomisk vekst i hans presidentperiode. I [[2007]] overtok hans kone [[Cristina Fernández de Kirchner]] presidentvervet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Politikk ==&lt;br /&gt;
Den argentinske [[grunnlov]]en stammer fra [[1853]] og ble sist revidert i [[1994]]. Den skiller mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt, både på nasjonalt- og på provinsnivå. Det er direktevalg på [[Liste over Argentinas presidenter|president]] og visepresident hvert fjerde år. Begge kan holde disse posisjonene i to påfølgende perioder. Dersom de vil stille til valg for tredje gang, må de stå over minst en presidentperiode. Grunnloven gir presidenten omfattende makt siden han både er statsleder og regjeringssjef, og han peker blant annet selv ut sine ministre. Presidenten har også mulighet til å utstede nye lover på egen hånd dersom dette er nødvendig, i tillegg har han omfattende vetorett.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Argentinas nasjonalkongress]] (spansk &amp;#039;&amp;#039;Congreso Nacional&amp;#039;&amp;#039;) er delt i to kammer. Dette er senatet (&amp;#039;&amp;#039;Senado&amp;#039;&amp;#039;) med 72 plasser og &amp;#039;&amp;#039;Cámara de Diputados&amp;#039;&amp;#039; med 257 plasser. Etter 2001 har [[senator]]ene blitt valgt direkte fra hver provins, hvor hver provins har tre senatorer hver. Disse sitter alle i 6 år, hvor en tredjedel skiftes ut ved valg hvert andre år. Medlemmene av &amp;#039;&amp;#039;Cámara de Diputados&amp;#039;&amp;#039; velges ved direktevalg hvert fjerde år via et system med proporsjonal representasjon.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Administrativ inndeling ===&lt;br /&gt;
{{Hoved|Provinser i Argentina}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Argentina er delt inn i 23 provinser (&amp;#039;&amp;#039;provincias&amp;#039;&amp;#039;; entall: &amp;#039;&amp;#039;provincia&amp;#039;&amp;#039;), og 1 føderalt distrikt (fram til 1994: &amp;#039;&amp;#039;capital federal&amp;#039; eller &amp;#039;&amp;#039;ciudad autónoma de Buenos Aires&amp;#039;&amp;#039;), markert med *:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Buenos Aires]]*, [[Provincia de Buenos Aires]], [[Catamarca]], [[Chaco]], [[Provincia de Chubut|Chubut]], [[Provincia de Córdoba, Argentina|Córdoba]], [[Provincia de Corrientes|Corrientes]], [[Entre Ríos]], [[Provincia de Formosa|Formosa]], [[Jujuy]], [[La Pampa]], [[Provincia de La Rioja, Argentina|La Rioja]], [[Provincia de Mendoza|Mendoza]], [[Provincia de Misiones|Misiones]], [[Provincia de Neuquén|Neuquén]], [[Provincia de Río Negro|Río Negro]], [[Provincia de Salta|Salta]], [[Provincia de San Juan|San Juan]], [[Provincia de San Luis|San Luis]], [[Provincia de Santa Cruz|Santa Cruz]], [[Provincia de Santa Fe|Santa Fe]], [[Provincia de Santiago del Estero|Santiago del Estero]], [[Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur]], [[Provincia de Tucumán|Tucumán]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Økonomi ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ved inngangen til 1900-tallet var Argentina blant verdens 10 rikeste land. I dag (2017) er landet på 63. plass i verden.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://theeconomicstandard.com/argentina-from-rich-country-to-poor-country/#:~:text=During%20the%2020s%20it%20remained,than%20that%20of%20the%20Europeans.|tittel=Argentina, from rich country to poor country|besøksdato=19. august 2023|forfattere=Manuel Llamas|forlag=The Economic Standard|sitat=In the first third of the 20th century, it was one of the ten wealthiest countries in the world, today it is 63 (IMF, 2017).}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
De viktigste næringsveiene er [[industri]] og [[landbruk]]. Det utvinnes noe [[råolje]] og [[naturgass]] i sør, men ikke nok til å gjøre Argentina selvforsynt. Argentina har rike naturressurser, en godt utdannet befolkning, en eksportorientert landbrukssektor og en bred industriell plattform. Sent på [[1980-årene]] havnet allikevel landet opp i en gjeldskrise. [[Inflasjon]]en nådde 200&amp;amp;nbsp;% og industriproduksjonen sank dramatisk. Argentina har ført en økonomisk politikk preget av dramatiske politikkendringer, en stor offentlig og skjermet sektor, og en lite vellykket blanding av handelsliberalisme og produksjonsmessig proteksjonisme, under forhold med utbredt korrupsjon og vanstyre.&amp;lt;ref&amp;gt;Francis Fukuyama, &amp;#039;&amp;#039;Political Order and Political Decay&amp;#039;&amp;#039;, 2014.&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
For å bekjempe den økonomiske krisen, innførte IMF (Det internasjonale pengefondet) strukturtilpasningsprogram, hvor valutaen ble devaluert, næringslivet privatisert og handelen liberalisert. I [[1991]] innførte Argentina en ny, radikal [[pengepolitikk]], der blant annet [[argentinsk peso|pesoen]] ble låst til [[dollar]]-kursen. På slutten av [[2001]] kollapset økonomien.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{| class=&amp;quot;wikitable&amp;quot;&lt;br /&gt;
! Økonomiske nøkkeltall &lt;br /&gt;
! Verdi&lt;br /&gt;
! % av BNP&lt;br /&gt;
! År, kilde&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| BNP&lt;br /&gt;
| 214,1 mrd US$&lt;br /&gt;
|&lt;br /&gt;
| 2006, &amp;#039;&amp;#039;Verdensbanken&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| BNP (vekst)&lt;br /&gt;
|  8,7&amp;amp;nbsp;%&lt;br /&gt;
|  &lt;br /&gt;
|  Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; nov 2007&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Industriproduksjon&lt;br /&gt;
|  0,1&amp;amp;nbsp;%&lt;br /&gt;
|   &lt;br /&gt;
|  Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; nov 2007&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Konsumpriser&lt;br /&gt;
|  8,6&amp;amp;nbsp;%&lt;br /&gt;
|   &lt;br /&gt;
|  Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; nov 2007&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Renter 3 mnd&lt;br /&gt;
|  12,69&amp;amp;nbsp;%&lt;br /&gt;
|  &lt;br /&gt;
|  Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; nov 2007&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Børsindeks 1.jan-7. mai 2008&lt;br /&gt;
|  −2,7&amp;amp;nbsp;%&lt;br /&gt;
|   &lt;br /&gt;
|  &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; mai 2008&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Arbeidsløshet&lt;br /&gt;
|  8,5&amp;amp;nbsp;%&lt;br /&gt;
|  &lt;br /&gt;
|  Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; nov 2007&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Handelsbalanse 12 mnd&lt;br /&gt;
| 10,5 mrd $ &lt;br /&gt;
|  &lt;br /&gt;
|  Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; nov 2007&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Betalingsbalanse 12 mnd&lt;br /&gt;
|  7,4 mrd $&lt;br /&gt;
|  2,8&amp;amp;nbsp;%&lt;br /&gt;
|  Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; nov 2007&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Utviklingshjelp &lt;br /&gt;
|  −0,25 mrd US$&lt;br /&gt;
|  &lt;br /&gt;
|  2005, &amp;#039;&amp;#039;UNDP Database&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Budsjettbalanse&lt;br /&gt;
|  &lt;br /&gt;
|  1,4&amp;amp;nbsp;%&lt;br /&gt;
|  Q3 2007, &amp;#039;&amp;#039;The Economist&amp;#039;&amp;#039; nov 2007&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| BNP per innb &lt;br /&gt;
|  {{formatnum:4731}} US$&lt;br /&gt;
|  &lt;br /&gt;
|  2005, &amp;#039;&amp;#039;UNDP Database&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
|}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Kultur ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Musikk og dans ===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* [[Tango]]&lt;br /&gt;
* [[milonga]]&lt;br /&gt;
* [[chacarera]]&lt;br /&gt;
* [[vidala]]&lt;br /&gt;
* [[chamamé]]&lt;br /&gt;
* [[huayno]]&lt;br /&gt;
* [[carnavalito|lassaroni]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Oppføring på UNESCOs lister ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Verdensarvsteder ===&lt;br /&gt;
Per 2024 er det 12 steder i Argentina som er oppført på [[UNESCOs verdensarvliste]] (World Heritage List)&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/statesparties/ar|tittel=Argentina|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO|sitat=12 Properties inscribed on the World Heritage List}}&amp;lt;/ref&amp;gt;; årstallet angir når stedet ble listeført hos UNESCO:&lt;br /&gt;
* 1981: [[Los Glaciares nasjonalpark|Los Glaciares]] nasjonalpark&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/145|tittel=Los Glaciares National Park|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO|sitat=The Los Glaciares National Park is an area of exceptional natural beauty, with rugged, towering mountains and numerous glacial lakes, including Lake Argentino, which is 160 km long. At its farthest end, three glaciers meet to dump their effluvia into the milky grey glacial water, launching massive igloo icebergs into the lake with thunderous splashes.}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
* 1983/1984: [[Jesuittenes misjonærstasjoner i Argentina|Jesuittmisjonærenes]] misjonsstasjoner for [[Guarani (folk)|Guaraní-folket]]&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/275|tittel=Jesuit Missions of the Guaranis: San Ignacio Mini, Santa Ana, Nuestra Señora de Loreto and Santa Maria Mayor (Argentina), Ruins of Sao Miguel das Missoes (Brazil)|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO|sitat=The ruins of São Miguel das Missões in Brazil, and those of San Ignacio Miní, Santa Ana, Nuestra Señora de Loreto and Santa María la Mayor in Argentina, lie at the heart of a tropical forest. They are the impressive remains of five Jesuit missions, built in the land of the Guaranis during the 17th and 18th centuries. Each is characterized by a specific layout and a different state of conservation.}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* 1984: [[Iguazúfallene|Iguazu]] nasjonalpark&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/303|tittel=Igazu National Park|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* 1999: [[Cueva de las Manos]], [[Río Pinturas]]&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/936|tittel=Cueva de las Manos, Río Pinturas|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO|sitat=The Cueva de las Manos, Río Pinturas, contains an exceptional assemblage of cave art, executed between 13,000 and 9,500 years ago. It takes its name (Cave of the Hands) from the stencilled outlines of human hands in the cave, but there are also many depictions of animals, such as guanacos (Lama guanicoe ), still commonly found in the region, as well as hunting scenes. The people responsible for the paintings may have been the ancestors of the historic hunter-gatherer communities of Patagonia found by European settlers in the 19th century.}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* 1999: [[Península Valdés]]&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/937|tittel=Península Valdès|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO|sitat=Península Valdés in Patagonia is a site of global significance for the conservation of marine mammals. It is home to an important breeding population of the endangered southern right whale as well as important breeding populations of southern elephant seals and southern sea lions. The orcas in this area have developed a unique hunting strategy to adapt to local coastal conditions.}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* 2000: Ischigualasto / Talampaya nasjonalparker (geografisk går de to nasjonalparkene over i hverandre)&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/966|tittel=Ischigualasto / Talampaya National Parks|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO|sitat=These two contiguous parks, extending over 275,300 ha in the desert region on the western border of the Sierra Pampeanas of central Argentina, contain the most complete continental fossil record known from the Triassic Period (245-208 million years ago). Six geological formations in the parks contain fossils of a wide range of ancestors of mammals, dinosaurs and plants revealing the evolution of vertebrates and the nature of palaeo-environments in the Triassic Period.}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* 2000: Jesuittkvartalet i [[Córdoba (Argentina)|Córdoba]] og [[Estancias de Córdoba]]&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/995|tittel=Jesuit Block and Estancias of Córdoba|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO|sitat=The Jesuit Block in Córdoba, heart of the former Jesuit Province of Paraguay, contains the core buildings of the Jesuit system: the university, the church and residence of the Society of Jesus, and the college. Along with the five estancias, or farming estates, they contain religious and secular buildings, which illustrate the unique religious, social, and economic experiment carried out in the world for a period of over 150 years in the 17th and 18th centuries.}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* 2003: [[Quebrada de Humahuaca]]&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1116|tittel=Quebrada de Humahuaca|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO|sitat=Quebrada de Humahuaca follows the line of a major cultural route, the Camino Inca, along the spectacular valley of the Rio Grande, from its source in the cold high desert plateau of the High Andean lands to its confluence with the Rio Leone some 150 km to the south. The valley shows substantial evidence of its use as a major trade route over the past 10,000 years. It features visible traces of prehistoric hunter-gatherer communities, of the Inca Empire (15th to 16th centuries) and of the fight for independence in the 19th and 20th centuries.}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* 2014: [[Inkaveiene|Qhapaq Ñan]], veisystem i [[Andes]]&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1459|tittel=Qhapaq Ñan, Andean Road System|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO|sitat=This site is an extensive Inca communication, trade and defence network of roads covering 30,000 km. Constructed by the Incas over several centuries and partly based on pre-Inca infrastructure, this extraordinary network through one of the world’s most extreme geographical terrains linked the snow-capped peaks of the Andes – at an altitude of more than 6,000 m – to the coast, running through hot rainforests, fertile valleys and absolute deserts. It reached its maximum expansion in the 15th century, when it spread across the length and breadth of the Andes. The Qhapac Ñan, Andean Road System includes 273 component sites spread over more than 6,000 km that were selected to highlight the social, political, architectural and engineering achievements of the network, along with its associated infrastructure for trade, accommodation and storage, as well as sites of religious significance.}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
* 2016: Det [[Arkitektur|arkitektoniske]] arbeidet til [[Le Corbusier]]&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1321|tittel=The Architectural Work of Le Corbusier, an Outstanding Contribution to the Modern Movement|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
* 2017: [[Los Alerces nationalpark|Los Alerces]] nasjonalpark&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1526|tittel=Los Alerces National Park|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
* 2023: ESMA museum og minnesmerke (&amp;#039;&amp;#039;ESMA Museum and Site of Memory – Former Clandestine Centre of Detention, Torture and Extermination&amp;#039;&amp;#039;)&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1681|tittel=ESMA Museum and Site of Memory – Former Clandestine Centre of Detention, Torture and Extermination|besøksdato=2024-11-12|verk=whc.unesco.org|forlag=UNESCO|sitat=This property is located within the complex of the Former Navy School of Mechanics in Buenos Aires, in the former Officers’ Quarters. This was the Argentine Navy’s principal secret detention centre during the civil-military dictatorship of 1976-1983. As part of a national strategy to destroy armed and nonviolent opposition to the military regime, the Officers&amp;#039; Quarters building at ESMA (Escuela Superior de Mecánica de la Armada) was used for holding captive opponents who had been abducted in Buenos Aires and interrogating, torturing and eventually killing them.}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Immateriell kulturarv ===&lt;br /&gt;
Oppføringer på [[UNESCOs liste over immateriell kulturarv|Unescos liste over immateriell kulturarv]] (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur – årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* 2009: argentinsk [[tango]] (sammen med Uruguay)&lt;br /&gt;
* 2015: maleteknikken [[fileteado]], som har hjemstavn i [[Buenos Aires]]&lt;br /&gt;
* 2020: [[Chamamé]]; kulturell uttrykksform med dans fra [[Corrientes]]-provinsen&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Se også ==&lt;br /&gt;
* [[Liste over byer i Argentina]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielt nettsted}}&lt;br /&gt;
* {{Globalis|Argentina}}&lt;br /&gt;
* [https://web.archive.org/web/20141007060305/http://www.landsider.no/land/argentina/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Argentina]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Sør-Amerika}}&lt;br /&gt;
{{UNISUR}}&lt;br /&gt;
{{Mercosur}}&lt;br /&gt;
{{WTO}}&lt;br /&gt;
{{ABC}}&lt;br /&gt;
{{G20}}&lt;br /&gt;
{{Rio-gruppen}}&lt;br /&gt;
{{OAS}}&lt;br /&gt;
{{Det andiske fellesskap}}&lt;br /&gt;
{{La Francophonie}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Argentina| ]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:De søramerikanske lands union]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Republikker]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Forbundsstater]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1816]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Patandor</name></author>
	</entry>
</feed>