Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-17T03:34:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 03:34
(Ingen forskjell)

nb>Trurl: /* Fossiler */

2025-01-06T12:00:51Z

Fossiler

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Karkaraly National Park 11.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=argalisau, argali
| vitenskapsnavn=''Ovis ammon''
| autor=[[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegdyr]]
| genus = [[Sauer]]
| rødlistestatus = {{Rødliste|NT|3.1}} Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)"/>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], fjellstrøk
| utbredelse=[[Sentral-Asia]]
| kart = Ovis-ammon-map.png
}}
'''Argalisau''' (''Ovis ammon'') er en art i slekten [[sauer]] (''Ovis''), som videre inngår i gruppen [[sauer og geiter]] (Caprini) i [[kvegfamilien]] (Bovidae). Arten er [[nær truet]].<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)"/> [[Bonnkonvensjonen|CMS]] følger [[IUCN SSC Caprinae Specialist Group]] og regner med ni underarter,<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)"/> men noen autoriteter mener at mange av disse bør ha status som selvstendige arter.<ref name="Castelló (2016)"/>

== Taksonomi ==
[[Fil:Marco polo sheep skull.jpg|miniatyr|venstre|[[Horn (anatomi)|Horna]] til marcopolosauen {{nowrap|(''O. a. polii'')}} kan bli opp mot {{nowrap|190 cm}} lange]]
[[Fil:Wild oxen, sheep and goats of all lands, living and extinct (1898) (14562363777).jpg|miniatyr|venstre|Tibetargali, fra boka «Wild oxen, sheep & goats of all lands, living and extinct»{{byline||''O. a. hodgsoni''}}]]
I tillegg til de ni underartene akseptert av IUCN er det beskrevet en rekke lokale former av argalisau. Dette gjelder blant annet ''adametzi'', ''altaica'', ''ammon'', ''asiaticus'', ''daurica'', ''mongolica'', ''przewalskii'', og ''typica''.<ref name="Castelló (2016)"/> Prioritet er gitt til ''ammon'', som er synonym med [[nominatform]]en.<ref name="Castelló (2016)"/>

En nyere studie viser at tidligere beskrevne underartene har samme antall [[kromosom]]er (2n=56). En annen studie hevder at det er ni underarter, men slår samtidig fast at den til nå antatt trua variantene tibetansk argali og gansuargali, som noen har regnet til hver sin underart, tilhører samme underart (''O. a. hodgsoni'').<ref name="Jiang ''et al.'' (2013)"/> Underartens status er imidlertid svært tvilsom.<ref name="Castelló (2016)"/>

== Biologi ==
Argalisau er i snitt den fysisk største av alle villsauene, og altajargali (nominatformen) er den største av de ni underartene.<ref name="Castelló (2016)"/> Marcopolosau har imidlertid de lengste hornene.<ref name="Castelló (2016)"/> Det er ikke uvanlig at de største værene (altajargali) blir opp mot {{nowrap|200 cm}} lange og {{nowrap|120 cm}} i skulderhøyde, og nominatformen kan veie opp til {{nowrap|175 kg}} og mer.<ref name="Castelló (2016)"/> Det hevdes at ekstreme individer kan veie mer enn {{nowrap|200 kg}}, men påstandene mangler dokumentasjon. Værens [[horn (anatomi)|horn]] er enorme og kan bli opp mot {{nowrap|190 cm}} (marcopolosau) lange og veie mer enn {{nowrap|25 kg}} alene.<ref name="Castelló (2016)"/> De voldsomme horna vokser opp fra skallen og skrur bakover og til sidene i en spiral.<ref name="Castelló (2016)"/>

Argalisau okkuperer [[fjell]]formasjoner, [[steppe]]daler og steinete utkanter; de forekommer også i åpne [[ørken]]habitater i den sørøstlige delen av utbredelsen, og foretrekker for det meste slake skråninger fremfor brattere områder. Arten er følsomme for dyp [[snø]], spesielt hvis tilgangen på mat er begrenset. De vandrer ofte ned fra høyfjellet om vinteren, men de er til stede året rundt i lave høyder i [[Gobiørkenen]].<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)"/>

De fleste argalisauer lever på alpine gressletter mellom {{nowrap|3 000–5 500 [[moh]]}}, men trekker ofte lavere om vinteren (spesielt hvis snøen akkumuleres til mer enn noen få cm). I noen områder, for eksempel i Gobiørkenen i [[Mongolia|Sør-Mongolia]], [[Karaganda]]-området i [[Kasakhstan]], holder sauene til i halvtørre områder og lavere høyder. De unngår vanligvis [[skog]]kledde områder, unntatt i Kasakhstan, der de antas å okkupere skog på grunn av fortrengning fra sine foretrukne [[habitat]]er.<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)"/>

Argalisau foretrekker åpne områder med slake skråninger; søyer okkuperer imidlertid ofte brattere terreng og klipper etter [[lamming]]. Argalisau spiser [[gress]], noen [[urter]] og [[lav]], og de drikker jevnlig fra åpne kilder og elver.<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)"/>

Der argalisau lever sammen med [[blåsau]], er det mer sannsynlig at de forekommer i gressdominerte miljøer, sammenlignet med de mer urtedominerte miljøene blåsauen okkuperrer. Argalisau er [[flokk]]orienterte og lever i grupper som normalt teller omkring 2–150 individer, men flokker på {{nowrap|1 000}} og flere individer har blitt rapportert fra [[Tadsjikistan]].<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)"/>

[[Ulv]] (''Canis lupus'') og [[snøleopard]] (''Panthera uncia'') er sauenes primære naturlige [[predator]]er, selv om mindre [[rovdyr]] også kan ta [[lam]].<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)"/>

Søyer går [[drektighet|drektige]] i omtrent 160 dager og føder normalt kun ett avkom (tvillinger rapporteres tidvis i litteraturen, men det er dårlig dokumentert). Vordende mødre skiller seg fra flokken for å lamme, og de forblir alene med avkommet i flere dager. Søyer blir kjønnsmodne etter cirka {{nowrap|2 år}}, mens værene kanskje ikke blir kjønnsmodne før de blir omkring {{nowrap|5 år}} gamle; forventet maksimal levetid er {{nowrap|10–13 år}}.<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)"/>

== Fossiler ==
[[Fil:Tautavel Exposition Homme Des Cavernes 12.jpg|miniatyr|Skalle av ''Ovis ammon antiqua'' fra Caune de l'Arago]]
En utdødd underart, ''Ovis ammon antiqua'', var utbredt i Sør-Europa fra [[Georgia]] til [[Portugal]] i midtre [[pleistocen]]. Flest funn er gjort i Caune de L’Arago i de franske [[Pyreneene]]. Disse funnene er datert til [[isotoptrinn]] 14–12, altså for {{nowrap|563 000–424 000 år}} siden. De rike avsetningene i denne hulen skyldes at [[Tautavelmennesket|mennesker]] og andre predatorer har bragt saueskrotter inn dit. Noen bein har gnagemerker etter rovdyr, mens andre bein har merker etter steinredskaper og er ofte splittet, sannsynligvis av mennesker som har vært ute etter margen.<ref name="rozzi" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Rozzi, R., M.R. Palombo og M. Barbieri
| tittel=The Argali (''Ovis ammon antiqua'') from the Magliana area (Rome)
| publikasjon=Il Quaternario: Italian Journal of Quaternary Sciences
| utgivelsesår=2011
| bind=24
| nummer=1
| side=113–119
| url=https://iris.uniroma1.it/retrieve/e3835313-55d4-15e8-e053-a505fe0a3de9/Rozzi_The-argali_2011.pdf
| issn=2279-7912}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Rivals, F., A. Testu, A.-M. Moigne og H. de Lumley
| tittel=The Middle Pleistocene argali (''Ovis ammon antiqua'') assemblages at the Caune de l'Arago (Tautavel, Pyrénées-Orientales, France): were prehistoric hunters or carnivores responsible for their accumulation?
| publikasjon=International Journal of Osteoarchaeology
| utgivelsesår=2006
| bind=16
| nummer=3
| side=249–268
| doi=10.1002/oa.822
| issn=1099-1212}}</ref>

I Italia er ''Ovis ammon antiqua'' blant annet funnet i Visogliano nordøst i landet. Funnene fra Visogliano er datert til isotoptrinn 13–10, altså for {{nowrap|533 000–337 000 år}} siden. Spredte funn tyder på at argalisauer forekom i Sør-Europa allerede i tidlig pleistocen, men påståtte funn fra yngre pleistocen trenger bekreftelse.<ref name="rozzi" />

Habitatet var likt de nåværende underartene, altså åpent terreng med gras og slake skråninger. ''Ovis ammon antiqua'' var typisk for kalde og tørre perioder der den forekom sammen med andre steppedyr som [[pipeharer]], [[siseler]], markmusa ''Stenocranius gregalis'' og [[hester]]. I Caune de L’Arago ser det ut til at den også klarte seg i ganske varme og fuktige faser med spredte trær.<ref name="rozzi" />

== Inndeling ==
Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013),<ref name="Bibi (2013)"/> med enkelte justeringer i henhold til nyere forskning, som Mori, Nerva & Lovari (2019).<ref name="Mori, Nerva & Lovari (2019)"/><ref name="Michel & Ghoddousi (2020)"/>
{{Tre}}
* [[klovdyr|Artiodactyla]], klovdyr
** [[kvegfamilien|Bovidae]], kvegfamilien
*** [[Antilopinae]], (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
**** [[sauer og geiter|Caprini]], sauer og geiter
***** ''[[Sauer|Ovis]]'', sauer eller villsauer
****** ''[[argalisau|O. ammon]]'', argalisau
******* ''O. a. ammon'', altajargali
******* ''O. a. hodgsoni'', tibetargali
******* ''O. a. polii'', marcopolosau
******* ''O. a. darwini'', gobiargali
******* ''O. a. collium'', kazakhstanargali
******* ''O. a. nigrimontana'', karatauargali ([[sterkt truet]]<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)"/>)
******* ''O. a. severtzovi'', severtzovargali
******* ''O. a. karelini'', tianshanargali
******* ''O. a. jubata'', shanxiargali (trolig [[utdødd]]<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)"/>)
****** ''[[tamsau|O. aries]]'', tamsau
****** ''[[tykkhornsau|O. canadensis]]'', tykkhornsau
****** ''[[tynnhornsau|O. dalli]]'', tynnhornsau
****** ''[[vestasiatisk muflon|O. gmelini]]'', vestasiatisk muflon
****** ''[[snøsau|O. nivicola]]'', snøsau
****** ''[[urial|O. vignei]]'', urial

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bibi (2013)">Faysal Bibi. 2013. A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. ''BMC Evolutionary Biology'' 2013, '''13''':166. DOI: http://dx.doi.org/10.1186/1471-2148-13-166</ref>
<ref name="Castelló (2016)">Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives''. p. 370–371. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6</ref>
<ref name="Jiang ''et al.'' (2013)">Lichun Jiang, Gaochao Wang, Shuai Tan, Shu Gong, Min Yang, Quekun Peng, Rui Peng and Fangdong Zou. 2013. [http://dx.doi.org/10.1016/j.gene.2013.03.049 The complete mitochondrial genome sequence analysis of Tibetan argali (''Ovis ammon hodgsoni''): Implications of Tibetan argali and Gansu argali as the same subspecies]. ''Gene''. Volume '''521''', Issue 1, 25 May 2013, Pages 24–31. DOI: 10.1016/j.gene.2013.03.049. Besøkt 2014-09-21</ref>
<ref name="Mori, Nerva & Lovari (2019)">Mori, E., Nerva, L., & Lovari, S. (2019). Reclassification of the serows and gorals: the end of a neverending story?. ''Mammal Review'', '''49'''(3), 256-262.</ref>
<ref name="Michel & Ghoddousi (2020)">Michel, S. & Ghoddousi, A. 2020. ''Ovis gmelini''. ''The IUCN Red List of Threatened Species'' 2020: e.T54940218A22147055. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T54940218A22147055.en. Downloaded on 10 October 2020.</ref>
<ref name="Reading, Michel & Amgalanbaatar (2020)">Reading, R., Michel, S. & Amgalanbaatar, S. 2020. ''Ovis ammon''. ''The IUCN Red List of Threatened Species'' 2020: e.T15733A22146397. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T15733A22146397.en. Downloaded on 24 October 2020.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sauer og geiter]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Pakistans pattedyr]]
[[Kategori:Kinas pattedyr]]

Argalisau - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trurl: /* Fossiler */