Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T06:33:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 06:33
(Ingen forskjell)

nb>Ezzex på 7. des. 2024 kl. 00:28

2024-12-07T00:28:11Z

Ny side

{{objektivitet|Artikkelen brukes som dumpingplass for én forfatters meninger. 28 av 30 kilder er fra èn bok, utgitt på forlaget Humanist.}}
{{Infoboks biografi}}
'''Anton Johansen''' ('''Ledbesbymannen''') (født [[24. mai]] [[1858]], død [[3. januar]] [[1929]]) var klarsynt.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042808125|tittel=De klarsynte|forfatter=Bergo, Jørgen|fornavn=|forlag=Modum-trykk|år=|isbn=|utgivelsessted=Vikersund|side=|sider=110–119|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1974}}</ref> Ifølge ham selv skal han ha forutsett flere store hendelser blant annet [[1. verdenskrig]], [[den russiske revolusjonen]] og [[den spanske borgerkrigen]]. Profetiene til Johansen har i nyere tid blitt sterkt kritisert av blant andre Ronnie Johanson.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.1070104 ''-Var slett ikke synsk''] <small>nrk.no</small> (Lest: 03/07/08)</ref>

Han ble født «Johansson», og fornorsket det til «Johanson», men som forfatter av ''Märkliga syner'' presenterer han seg som «Johansen».<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 237), forlaget Humanist, Oslo 2006, ISBN 82-92622-16-0</ref> [[Store norske leksikon]] bruker «Johannesen».

== Bakgrunn ==
Anton Johansen ble født i 1858 i den lille fjellbygden Engesdal ved Björkvatnet i Tärna socken i [[Stensele]] församling, som den eldste av åtte søsken. Familien forlot [[Sverige]] kort tid etter at han var født, og slo seg ned i [[Norge]]. Oppdragelsen var strengt religiøs. Rundt [[1870]] dro Johansen og hans eldre bror til [[Finnmark]]. Her vokste han opp hos en av morens brødre som var lærer og [[kirketjener]], og fikk stor innflytelse på gutten. På en fortsettelsesskole skal Johansen ha lært del elementær historie og [[geografi]], som ifølge onkelen brakte guttens sinn «ut av likevekt». I [[1876]] flyttet foreldrene med resten av barneflokken etter til [[Lebesby]], hvor de levde av å drive fiske og et [[småbruk]]. Anton Johansen arbeidet i tillegg som [[klokker]], kirketjener og [[landmåler]]assistent.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 209)</ref> Hans egen familie betraktet ham imidlertid som lett undermåls, og naboen og kollegaen Johan Aslaksen regnet spådommene hans for «bare nokka tøys». [[Offiser]]en Erling Bjørstad, som kjente Johansen fra oppmålingene av [[Finnmarksvidda]], sa om ham: «Hans oppfatninger, fortellinger og [[allegori]]er var enfoldige og formet av livets hendelser, sett mot religiøs bakgrunn og usvikelig tro.»<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 228)</ref> Major [[Finn Qvale]], som var Johansens sjef under oppmålingene, mente at «den ærlige og naive Anton ikke på noen måte var en bevisst bedrager, han bedro bare seg selv». Qvale anførte at Johansen selv etter fire somre som hans assistent ikke greide «å regne høyder, føre siktebok eller tegne det enkleste situasjonsriss - som ellers de fleste temmelig snart lærer(...)Jeg er ennvidere ikke helt sikker på om han forstod å lese et kart.»<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 227)</ref> Selv mente Johansen at han også hadde evner som [[healer]], og avla besøk på [[sykehus]] medbringende [[traktat]]er og [[kamferdrops]]. Håndspåleggelsen hans var uten kjent virkning.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 243)</ref>

Erling Bjørstad beskrev Johansen som «ubegripelig bred og liten». En sommer bestod hans medbrakte matforråd av to sekker med førti brød i, som etter en måned var så [[mugg|mugne]] at det røk grønt av sekkene straks de ble åpnet; men Johansen dyppet brødet i [[kaffe]] og spiste like fornøyd. «Hans skiddenferdighet er sagnaktig», sier Bjørstad, men «efter min mening kan menneskelig godhet og hjelpsomhet ikke fremstå i vakrere form enn hos ham».<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 208)</ref>

== Åndsliv og profetier ==
[[Fil:Lebesby church 05.jpg|thumb|Minnestein ved [[Lebesby kirke]].]]
Anton Johansen var en svært religiøs mann, og [[bønn]] og [[Bibel]]en var svært viktige deler av livet hans. Han sa selv at han aldri hadde hoppet over morgen- og aftenbønn. I Lebesby gikk han for å være en bygdeoriginal med et varmt hjerte. Om sin egen fremtid sa han: «Jeg hørte så tydelig Ånden si til meg: Du skal bli gift og få tre barn.»<ref name="Ronnie244">Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 244)</ref> I [[1919]] fortalte han imidlertid den tyske [[filosof]]en [[Max Dessoir]] - mannen som oppfant begrepet [[parapsykologi]] - at han aldri hadde rørt [[tobakk]] eller [[alkohol]], eller noen gang hatt kjønnslig omgang.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 209)</ref> Dessoir fant ingen tegn til overnaturlige evner hos Johansen, men mente heller ikke at han var noen bedrager eller sinnssyk.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 229)</ref>

Johansen så på seg selv som et sendebud fra [[Gud|Herren]], og mente at synene han fikk var fra [[Gud]]. Ved å advare dem han hadde syner om, gjorde han så godt han kunne for at synene ikke skulle gå i oppfyllelse. Han fortalte major Qvale at «dokker så jeg i et syn ligge på [[Varangerhalvøya]] med avhugget hue og bein.» Qvale døde imidlertid stille i sin seng i [[Oslo]] i høy alder.<ref name="Ronnie244" />

I skrifter utgitt i [[1918]] og [[1920]] hevdet Johansen å ha hatt sine første syner i [[påske]]n [[1884]], da han skulle ha sett sine to yngre brødre omkomme på sjøen utenfor [[Nordkinnhalvøya|Nordkinn]]. Sitt andre syn hevdet han å ha hatt i [[1888]], mens han var på jobb som kirketjener, en jobb han hadde i rundt 30 år. Det var [[nattverd]] i [[Lebesby kirke|kirken]], og under nattverden hørte han en stemme som ba ham om å be for nattverdsgjestene. Han gjorde dette, men følte en sterk uro for et nygift ektepar. Etter gudstjenesten skal han ha forsøkt å snakke med ekteparet for å advare dem om en fare han hadde sett, men han fikk ikke tak i dem før de dro. Åtte dager senere druknet visstnok begge ektefellene. Johansens familie kunne ikke bekrefte hans påstander om mottakelser av åpenbaringer.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 222)</ref>

=== Syner om verdensbegivenheter og reise ===
Hans egen bror Nils fortalte at første gang Anton Johansen berettet å ha «sett noe», var dagen ''etter'' at brorsønnen deres druknet [[14. november]] [[1907]]. Anton hevdet senere å ha hatt sitt store syn natten ''før'' ulykken, og at den ble varslet av [[Jesus]]. Broren Nils nevner ikke noe slikt varsel, og han trodde ikke at Anton hadde overnaturlige evner. Kort etter nevøens drukningsulykke skrev Anton selv til Finn Qvale og beskrev hendelsen i detalj, men heller ikke her nevner han noe varsel om ulykken. Opplevelsen av å ha mottatt et slikt varsel ser ut til å ha oppstått senere. I ''Märkliga syner'' beskriver Anton Johansen ulykkesdagen slik: «''Då jag den dagens morgon spisade frukost tilsammans med ynglingen och skulle läsa bordsbönen, kom jag ofrivilligt att läsa den apostoliska välsignelsen i stället. Jag anade den förestående olyckan även genom detta, men trodde dock, att Herren skulle skona honom och familjen för denna tunga sorg.''» Her «aner» han bare ulykken, som han senere hevder å ha blitt varslet om.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 230-1)</ref>

Første gang Johansen fortalte andre enn broren Nils om synene sine, skal ha vært i [[1912]], da han om høsten gikk seks mil i [[snøstorm]] over fjellet for å oppsøke den nyvalgte stortingsmannen Hagbart Lund fra Finnmark. Johansen advarte Lund om en kommende storkrig, og bad ham ta dette videre til regjeringen, men Lund innfridde ikke hans forventninger, så senhøstes [[1913]] tok Johansen ut sparepengene sine – to hundre kroner – og dro sørover. Han forfrøs begge kinnene på vei over fjellet i snøstorm.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 225)</ref>

I mars [[1914]] brakte flere aviser artikler om Johansens syner om en kommende storkrig i [[Europa]]. En «''noget ældre ungkar av svensk avstamning''» mente at [[Russland|russerne]] kom til å angripe Finnmark, mens [[Stockholm]] og [[Göteborg]] ville bli lagt øde av henholdsvis russere og [[Frankrike|franskmenn]]. [[Tyskland]] ville bli overvunnet av en [[allianse]] mellom [[England]] og [[Belgia]]. En røst hadde bedt ham om å reise til Kristiania, Stockholm og [[Berlin]] for å advare myndighetene, og han var allerede hjemme igjen etter å ha vært i Kristiania og Stockholm.

I Kristiania hadde Finn Qvale hjulpet ham til å få audiens hos [[forsvarsminister]]en, som Johansen oppfordret til å ruste opp «før krigen er over oss».<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 207)</ref> [[Statsråd]] [[Hans Vilhelm Keilhau]] sa seg enig. Finn Qvale som var til stede, refererer at Johansen deretter bad Keilhau «om å få folk til å gå mer i kirken, lese sin aftenbønn og tenke på Vårherre», men Keilhau bad Johansen om å snakke med kirkeministeren (statsråd Bryggeså) om den biten.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 237)</ref>

I Stockholm fikk Johansen to ganger foretrede for prins [[Bernadotte]], men ingen hjelp til å skaffe seg innreisetillatelse til Tyskland. I stedet skrev han til keiser [[Wilhelm II]]. Svenske myndigheter var uansett oppmerksomme på krigsfaren, som ikke minst [[statsminister]] [[Karl Staaff]] advarte mot. I motsetning til Staaff mente Lebesbymannen at Norges og Sveriges krigsdeltakelse kunne avverges ved bønn. Han mente imidlertid at Göteborg ville bli rasert av franske [[luftskip]]; at Sverige ville tape [[Gotland]] og Norge landet nord for [[Lyngen]] til Russland; og at to store slag ville stå mellom [[Porsanger]] og [[Tana]].<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 211-12)</ref>

Han så også et stort skip som het [[RMS «Titanic»|«Titanic»]] gå på et [[isfjell]] og synke, og beskrev dette feil i forhold til overlevendes forklaringer. (Han så flere store og små isfjell, og mente at skipet gikk på det største av dem.)<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 239)</ref> «Titanic»s forlis var ifølge Jesus likeledes en straff over engelskmennene for deres hovmod, men Jesus bad likevel Johansen telegrafere en advarsel til rederiet, samt telegrafere direkte til mangemillionæren Astor som var blant passasjerene. Astor var nemlig troende og fortjente å bli reddet, og dessuten ville Astor refundere Johansens [[telegram]]-utgifter. Imidlertid fortalte ikke Johansen noen om synet sitt før skipet var sunket, og Astor omkom som de fleste andre om bord. Johansen unnskyldte seg med at han hadde trodd at forliset kunne avverges gjennom hans bønner.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 216)</ref>

I [[1921]] skulle et [[vulkan]]utbrudd i [[Nordsjøen]] forårsake et enormt [[jordskjelv]] som ville ramme landene rundt, særlig den engelske østkysten, som straff for [[England]]s hovmod.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 217)</ref>

Senere skal han ha hatt flere andre syn om verdensbegivenheter, blant annet at det ville bli fredsforhandlinger, ellers ville verdenskrigen vare til 1921. I virkeligheten ble det ingen fredsforhandlinger, og Tyskland kapitulerte samme år, 1918.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 215)</ref>

I intervju med ''[[Aftenposten]]'' 4. august 1918 uttalte han: «Tyskland kan ikke knuses. Gud har hele tiden holdt sin hånd over keiseren og det tyske folk. Er det mening i å forsøke å knuse et folk som Gud holder sin hånd over?»<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 212)</ref>

I ''Märkliga syner'' forteller han at han prøvde å sende beskjed til [[USA]]s regjering om at de ikke skulle blande seg inn i krigen, for i så fall ville den ikke være over før i 1921.<ref name="Ronnie244" /> Så sent som i februar 1918 mente han at krigen ville fortsette til 1921, og at han hadde hørt bestemte planer fra England om å forsøke å få Russland til å angripe Sverige.

Johansen hadde da bedt Gud om å skåne Sverige fra denne ulykken, og Gud sagt at han skulle bli bønnhørt. På samme måten tok Johansen æren for å ha reddet Finnmark fra [[hungersnød]] i 1916.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 214)</ref>

For Lebesbymannen var bønn av avgjørende betydning, og han mente [[første verdenskrig]] var et resultat av at folk i byene hadde sluttet å be bordbønn.<ref name="Ronnie233">Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 233)</ref>

== Amuth Gustafson ==
Tidlig i 1918 la Johansen ut på enda en reise til Kristiania og Stockholm etter først å ha underrettet ''Aftenposten''. I mars besøkte han [[pinsemenigheten]] i Stockholm, og ble invitert hjem til lederen [[Lewi Pethrus]], som også skrev flere artikler om ham i bladet ''Evangelii Härold''.<ref>{{kilde www |url=http://www.pingst.se/viewNavMenu.do?menuID=144&oid=848 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100821131200/http://www.pingst.se/viewNavMenu.do?menuID=144&oid=848 |arkivdato=2010-08-21 }}</ref> På vei til toget nordover møtte Johansen den 23 år gamle studenten Amuth Gustafson, som fikk ham til å utsette hjemreisen noen dager. Johansen hevdet at Jesus allerede i 1907 hadde nevnt Gustafson ved navn og sagt at de to kom til å møtes. Alt måneden etter, i april 1918, utgav Gustafson et hefte hvor Johansen kom med en rekke nøyaktige [[profeti]]er, men kun om ting som alt hadde hendt. Likevel ble ''Märkliga syner'' en suksess som kom i tyve opplag og 105.000 trykte eksemplarer. Som forfatter angis «A.Gustafsson», der den ekstra ''s''-en i navnet skulle få folk til å tro at det var redaktøren av ''Evangelii Härold'', Alfred Gustafsson, som var utgiver. Bedrageren siterte også deler av Lewi Pethrus' artikler ordrett i heftet uten å angi kilde. I [[1920]] kom en oppfølger, boken ''Nya syner''.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 214-6)</ref>

Med hjelp av venner kom Johansen seg til Tyskland i [[1919]] med Amuth Gustafson som reiseleder, og havnet da midt oppe i det såkalte [[spartakistopprøret]], der Gustafson holdt på å bli offer for en [[maskingevær]]salve mens Johansen ventet på hotellrommet.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 223)</ref>

== Verden i 1953 ==
I ''Märkliga syner'' og ''Nya syner'' forteller Johansen om hvordan verden vil være i [[1953]]. Norge og Sverige har utstrakt handel med [[Tyrkia]] og [[Armenia]] pga. importforbud i landene på kontinentet. [[Ukraina]], [[Baltikum]] og det meste av [[Belgia]] er under Tyskland. To av de nordiske landene har hatt en sosialistisk [[revolusjon]], han vil ikke si hvilke. Strid om grensehandelen i Finnmark får Russland og Frankrike til å gå til angrep på Norge og Sverige i 1953. Dette er Guds straff fordi sosialistene har fått store deler av befolkningen til å fornekte ham. Franskmennene legger det vestlige Göteborg i grus ved hjelp av luftskip, men svenskene har et nytt, elektrisk våpen som nesten utrydder franskmennene. Russerne har imidlertid erobret Nord-Sverige, Gotland og [[Öland]], og er på vei ned gjennom [[Småland]], slik at svenskene tvinges til å kapitulere. I Norge kjempes det ved [[Karasjok]] i en frontlinje på to mil. De døde ligger i hauger mellom Gágga og Nordre Skoganvarrivann, men Gud peker på [[Lyngsfjorden]] og beroliger Johansen med at lenger kommer ikke russerne. Franskmennene bomber kystbyene, og [[Kristiansand]] raseres helt. Krigen blir likevel kortvarig, bryter ut om sommeren og tar slutt samme sommer eller tidlig på høsten.<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 218-20)</ref>

== Mentalundersøkelser ==
På Amuth Gustafsons initiativ ble Johansen i januar 1919 undersøkt av en lege i Stockholm, J. Billström, som imidlertid ikke var [[psykiater]]. Dr Billström fant ingen tegn til sinnslidelse hos Johansen, i motsetning til dr Emil Kleen, som heller ikke var psykiater, men gav Johansen [[diagnose]]n «[[megalomani]]sk parafreniker», som viser til [[vrangforestilling]]er om egen storhet. Dr Kleen oppfattet det som om Johansen mente han selv var nevnt i [[Bibelen]] da han ble spurt om han var sendebudet i [[Johannes' åpenbaring]], og Johansen blygt svarte: «Det synes så.»<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 235)</ref> Dr Kleen oppfattet imidlertid Johansen som en hederlig og hjertegod mann som ikke løy bevisst. Rettspsykiateren Hans Evensen undersøkte ikke selv Johansen, men etter gjennomlesning av Gustafsons bøker skrev han: «Det er ikke mange av hans forutsigelser som har slått til, og de har gjerne hatt den vanskjebne å bli bekjentgjort etter begivenhetene.» Dr Evensen mente ikke at det dreide seg om [[hallusinasjon]]er, siden det i Johansens beretninger ikke finnes «en eneste levende detalj som vitner om at han virkelig har ''sett'' sine syner. De bærer snarere preg av tilbakeblikkets avblekede bilde, og av en begrepsmessig alminnelighet.»<ref>Ronnie Johanson: «Lebesbymannen», ''Åpent sinn eller høl i hue?'' (s. 228-9)</ref>

== Slutten av livet og død ==
Etter den mislykkede turen til Tyskland vendte Johansen tilbake til Oslo og bodde der fram til sin død i 1929. Hans siste kjente profeti gjaldt [[jernstreiken]], som pågikk fra oktober [[1923]] til mai [[1924]]. Han bekjentgjorde da på [[Grønlandsleiret]] at Gud hadde meddelt ham at de [[streik]]ende og [[lockout]]ede arbeiderne kom til å tape kampen. Også her tok han feil. Jernstreiken som startet som en protest mot nedgang i lønnen, endte med lønnsøkning for arbeiderne.<ref name="Ronnie233" />

Lebesbymannen ble gravlagt på kirkegården ved [[Lebesby kirke]], der han hadde jobbet i rundt 30 år. Ved en feil står det på gravstøtten at han døde [[5. mars]] [[1928]]. Det er ukjent hvordan denne feilen oppstod. Det står i dag en minnestøtte for Anton Johansen ved inngangen til den nye Lebesby kirke som ble bygd i [[1962]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://trygve4.tripod.com/anton.html Side med fyldig, men ukritisk, omtale av Lebesbymannen]

== Litteratur ==
* Barbala, Harald, ''Lebesby kirke. Lebesby kirkehistorie 1718-2002'', Lebesby menighetsråd, [[Kjøllefjord]], [[2002]]. Side 139-146
* Vaarding, Stein, ''Lebesbymannens spådommer'', [[Psykolofisk forlag]], [[Oslo]], [[1951]].
* [[Asbjørn Dyrendal]], [[Arnfinn Pettersen]], [[Didrik Søderlind]] m.fl., ''Åpent sinn eller høl i huet?'', [[Humanist Forlag]], [[Oslo]], [[2006]].

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Johansen, Anton}}
[[Kategori:Klarsynte]]
[[Kategori:Svensker]]
[[Kategori:Personer fra Lebesby kommune]]

Anton Johansen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ezzex på 7. des. 2024 kl. 00:28