Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-12T06:07:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 06:07
(Ingen forskjell)

~2026-20550-69: /* Historie */ Korrigert feil oversettelse "førtito" til "førti"

2026-04-03T15:58:32Z

Historie: Korrigert feil oversettelse "førtito" til "førti"

Ny side

{{Infoboks geografi
| navn = Antiokia ved Orontes
| lokalt navn = Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου
| bilde = Antiochia su Oronte.PNG
| bildetekst = Kart over Antiokia i romersk og tidlig bysantinsk tid
| land = Tyrkia
| provins =
| areal =
| befolkning =
| befolkningsår =
| grunnlagt = 301 f.Kr.
| status = ruiner
| zoom =
| posisjonskart = Tyrkia
| breddegrad = 36.1217
| lengdegrad = -36.1054
}}
'''Antiokia ved Orontes''' ([[gresk]]: ''Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου'', ''Antiókheia hē epì Oróntou'') var en [[Hellenismen|hellenistisk]] by<ref>Sacks, David; Oswyn Murray (2005): ''Encyclopedia of the Ancient Greek World. Facts on File Library of World History''. Lisa R. Brody (red.). Facts on File Inc. ISBN 978-0816057221; s. 32</ref><ref>Dix, Gregory (26. februar 2015): [https://books.google.com/books?id=PPBwBgAAQBAJ&pg=PA174 ''The Shape of the Liturgy''], New Edition. Bloomsbury. ISBN 9780567663290; s. 174. Sitat: «...naturally Antioch and the great coast towns were strongholds of hellenism, as the hinterland was of the native tradition. But there were largely purely oriental quarters in Antioch itself and whole Aramaic-speaking districts in its neighbourhood:»</ref> i [[antikken]] i nordlige [[Syria]] ved elven [[Orontes]] omkring 30 km fra [[Middelhavet]]. Den ble anlagt år 301 f.Kr. av [[Selevkos I Nikator]],<ref>[https://www.britannica.com/place/Antioch-modern-and-ancient-city-south-central-Turkey «Antioch modern and ancient city, south-central Turkey»], ''Encyclopædia Britannica Online''</ref> en av [[Aleksander den store]]s generaler, på et vakkert og fruktbart område, omgitt av høye fjell i nord og i sør av en slette. Den ble [[Selevkidriket]]s hovedstad, og for å skille byen fra andre ved samme navn ble den kalt for ''Antiokia Epidaphnes'' eller ''Antiokia ved Orontes''. Senere fungerte den som regional hovedstad for både det [[Romerriket|romerske]] og [[Østromerriket|det bysantinske riket]]. Under korstogene var byen som hovedstad i [[fyrstedømmet Antiokia]], en av fire korsfarerstater som ble grunnlagt i [[Midtøsten]]. Den moderne byen [[Antakya]] i provinsen [[Hatay]] i Tyrkia ble oppkalt etter den gamle byen, som ligger i [[ruiner]] ved Oronteselven og ikke overlappet i beboelse med den moderne byen.

== Historie ==
[[Fil:Gustave dore crusades bohemond alone mounts the rampart of antioch.jpg|thumb|left|Bohemond I klatrer alene opp Antiokias murer. Gravering av [[Gustave Doré]].]]
Oldtidsbosetningen ''Meroe'' går forut den historiske storbyen Antiokia. En helligdom for [[Anat]] som av [[Antikkens Hellas|de antikke grekerne]] ble kalt «den persiske [[Artemis]]» var lokalisert her. Dette stedet var også omfattet av de østlige forstedene av Antiokia. Det var en landsby på en utstikker av fjellet Silpius kalt ''Io'', eller ''Iopolis''. Dette navnet ble alltid framført av Antiokias beboere som bevis på deres greske opphav (jf. [[Libanios]]), og som var ivrige etter å bli betraktet som en del av attiske [[Jonia]], en streben som er illustrert av [[athen]]ske typer brukt på byens mynter. Io kan ha vært en liten tidlig koloni av greske handelsfolk. [[Johannes Malalas]] (ca. [[491]] – [[578]]), en [[Østromerriket|bysantinsk]] kronikør som var født i Antiokia, nevner også en arkaisk landsby ved navn ''Bottia'' på sletten ved elven.<ref name="Rockwell_130">Rockwell (1911), s. 130.</ref>

Antiokia ble grunnlagt 301 f.Kr. av den hellenistiske hærføreren [[Selevkos I Nikator]] som en av de fire byene i regionen det [[syriske Tetrapolis]]. Byens beliggenhet ga geografiske, militære og økonomiske fordeler for beboerne; Antiokia var sterkt involvert i [[krydder]]handelen og lå innen rekkevidde av [[Silkeveien]] og [[Den persiske kongeveien]]. I løpet av [[Hellenisme|den sene hellenistiske perioden]] og [[Romerriket|den midtre romerske epoken]] kan Antiokias befolkning ha nådd en topp på over 500 000 innbyggere (mest generelt anslått mellom 200 000 og 250 000),<ref>Kloeg, Paul (2013): [https://studenttheses.universiteitleiden.nl/handle/1887/21549 ''Antioch the Great: Population and Economy of Second-Century Antioch''], Masters, Leiden University</ref> noe som indikerer at byen var den tredje største i imperiet etter [[Roma]] og [[Alexandria]] og en av de viktigste byene i det østlige [[Middelhavet]]. Byen var hovedstaden i [[Selevkideriket]] fra 240 f.Kr. til 63 f.Kr., da romerne tok kontroll, og gjorde den til hovedstad i [[Romersk Syria|provinsen Syria]] og senere også den tilsvarende romerske provinsen Coele Syria. Fra tidlig på [[400-tallet]] var Antiokia sete for greven av Orienten, leder av det østlige ''[[dioecesis]]'' (forvaltningsområdet). Romerne forsynte byen med bymurer som dekket nesten 450 hektar (1100 [[Acre (måleenhet)|acre]]), hvorav en fjerdedel var fjell, og etterlot 300 ha (750 acre) – til sammenligning omtrent en femtedel av Romas område innenfor [[Den aurelianske mur]]. Dens største glans hadde den under de romerske keiserne. Dens daværende størrelse kan bli bedømt i henhold til et [[jordskjelv]] i år [[115]] e.Kr. som drepte hele 200 000 av innbyggerne.

[[Fil:Ancient Roman road of Tall Aqibrin.jpg|thumb|left|Den gamle romerveien i [[Syria]] som knyttet Antiokia med [[Qinnasrin|Kalkis]].]]
[[Fil:AntiochRamparts.jpg|thumb|right|Antiokias forsvarsmur som klatrer opp Mons Silpius i tiden under korstogene.]]
[[Fil:Capture of Antioch by Bohemond of Tarente in June 1098.JPG|thumb|Beleireingen av Antiokia av Bohemund av Taranto i juni 1098. Maleri av L.Gallait, 1840]]
Gjennom hele [[Justinian I den store|Justinian den stores]] styre hadde byene og landsbyene i øst en framgangsrik tid, selv om Antiokia ved Orontes ble herjet av to jordskjelv, henholdsvis i [[426]] og [[528]], og ble deretter herjet av perserne i [[540]]. Justinian fikk byen gjenoppbygget i en noe mindre størrelse.<ref>Holum, Kenneth G. (2005): «The Classical City in the Sixth Century», i: Michael Maas (red.), ''Age of Justinian'', s. 99–100</ref> Antiokia var den [[asia]]tiske handelens mest fornemme sted ved Middelhavet og ble prydet av keiserne med praktfulle byggeverk. Den [[Perserriket|persiske]] kong [[Khosrau I av Persia|Khosrau I]] inntok og ødela byen i [[538]]. Den ble gjeninntatt av kalif [[Umar ibn al-Khattab]] i [[637]], befridd av [[Østromerriket|bysantinerne]] i [[969]] og havnet senere under [[Korsfarer|korsfarne]] i [[1098]].

Byen var også hovedsenteret for [[hellenistisk jødedom]] på slutten av den andre tempelperioden. Her ble det dannet den første forsamling som ikke bare besto av [[Jødedom|jøder]], men også tidlige kristne, og hit kom [[Apostelen Paulus|Paulus]] og [[Barnabas]] på misjonsreiser. På [[200-tallet|200-]] og [[300-tallet]] ble det holdt flere betydningsfulle kirkemøter og Antiokia var et sete for en av [[Patriark|patriarkene]] og ble kalt for «kristendommens vugge» som et resultat av dens lange levetid og den sentrale rollen den spilte i framveksten av [[tidlig kristendom]].<ref> «Antioch», ''Encyclopaedia Biblica'', bind I, s. 186. (s. 125 av 612 i [https://archive.org/details/encyclopaediabib01cheyuoft PDF-filen online]. Merk at den tar flere minutter å laste ned). Sitat: «The mixture of Roman, Greek, and Jewish elements admirably adapted Antioch for the great part it played in the early history of Christianity. The city was the cradle of the church.»</ref> Det kristne [[Det nye testamentet|nye testamente]] hevder at navnet «kristen» først dukket opp i Antiokia.<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=ACT&chapter=11 ''Apostlenes gjerninger'' 11:25-26], ''Bibel.no''. Sitat: «Han dro så til Tarsos for å oppsøke Saulus, som han fant og tok med seg til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og ga mange mennesker opplæring i troen. Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne».</ref> Byen falt til relativ ubetydelighet i løpet av [[middelalderen]] på grunn av krigføring, gjentatte [[jordskjelv]] og en endring i handelsruter.

Den ble en hovedstad for den [[Normannere|normanniske]] fyrsten [[Bohemond I av Antiokia|Bohemond I]] som grunnla [[fyrstedømmet Antiokia]], ble deretter erobret og ødelagt av [[muslim]]ene i [[1268]]. Til slutt havnet Antiokia i hendene på [[Tyrkia|tyrkerne]] i [[1516]] og tilhørte under [[Det osmanske rike|osmansk tid]] det tyrkiske [[Vilâyet|vilajetet]] [[Aleppo]]. Da [[Det osmanske riket]] falt sammen etter den [[første verdenskrig]] kom byen under [[Frankrike|fransk]] jurisdiksjon fra [[1919]] og fram til [[1939]] da provinsen Hatay ble gitt til Tyrkia. I provinsen ligger fjellet [[Musa Dagh]] som er kjent fra [[Franz Werfel]]s roman ''Die vierzig Tage des Musa Dagh'' (''De førti dagene på Musa Dagh'', [[1933]]) som handlet om overlevende fra det [[Folkemordet på armenerne|tyrkiske folkemordet på armenerne]].<ref>[https://content.time.com/time/subscriber/article/0,33009,930014-2,00.html «Books: Armenian Epic»], ''TIME'' 3. desember 1934</ref>

Byen gir fortsatt navn til [[Den ortodokse kirke i Antiokia]], en av de viktigste kirkene i [[Levanten]] og det østlige Middelhavet.<ref> [https://antiochpatriarchate.org/en/home/ Greek Orthodox Patriarchate of Antioch and All the East], offisielt nettsted</ref>

== Geografi ==
To ruter fra Middelhavet, som ligger gjennom elvekløften Orontes og Belenpasset, løper sammen i sletten til Antiokiasjøen, nå kalt [[Amiksjøen]], og møtes der av

* veien fra [[Den amanske port]] (Bahçepasset) og vestlige [[Kommagene]], som går ned fra dalføret til elven [[Karasu (Orontes)|Karasu]] og til [[Afrin Çayı|Afrin-elven]],
* veiene fra det østlige Kommagene og overgangene av [[Eufrat]] ved Samosata (nå [[Samsat]]) og Apamea Zeugma (Birejik), som går nedover dalene i elvene Afrin og [[Queiq]], og
* veien fra kryssingen av Eufrat ved den gamle byen Thapsakos, som er utkanten av [[den syriske ørken]]. En enkelt rute fortsetter sørover i Orontes-dalen.<ref name="Rockwell_130"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Albu, Emily (2015): «Antioch and the Normans», i Hurlock, Kathryn; Oldfield, Paul (red.): ''Crusading and Pilgrimage in the Norman World''. The Boydell Press.
* Grousset, René (1970): ''The Empire of the Steppes: A History of Central Asia''. Walford, Naomi (overs.). Rutgers University Press.
* Wickert, Ulrich (1999): «Antioch» i ''The Encyclopedia of Christianity'', Erwin Fahlbusch & Geoffrey William Bromiley (red.), 81–82. Bind 1. Grand Rapids: Wm. B. Eerdmans, ISBN 0802824137
* Rockwell, William Walker (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Antioch «Antioch»] i Chisholm, Hugh (red.): ''Encyclopædia Britannica''. Bind 2 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 130–132.

== Se også ==
* [[Antakya]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051230011733/http://www.clevelandart.org/exhibcef/antiochexhib/illusmag/City_Map.jpg The Ancient City of Antioch], kart
* [http://www.sacred-destinations.com/turkey/antioch.html Antioch (Antakya)] med tidslinje, kart, og foto av Antiokias mosaikker og gjenstander

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Tyrkia]]
[[Kategori:Oldtidsbyer]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Tyrkia]]
[[Kategori:Hatay (provins)]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 300-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Korsfarerborger]]

[[bs:Antiohija#Historija]]
[[el:Αντιόχεια#Γενικά]]
[[fr:Antioche#Histoire]]
[[hr:Antiohija#Povijest]]
[[he:אנטיוכיה#היסטוריה של העיר]]
[[la:Antiochia ad Orontem#Historia]]
[[hu:Antiokheia#Története]]
[[nl:Antiochië#Geschiedenis]]

Antiokia ved Orontes - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-20550-69: /* Historie */ Korrigert feil oversettelse "førtito" til "førti"