Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T15:00:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 15:00
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Prestegjerningen */

2025-10-25T16:23:17Z

Prestegjerningen

Ny side

{{Infoboks teolog
| bildetekst = Maleri av Anders Hovden i [[Hoff kirke]].
| lærested = [[Universitetet i Oslo]]
| hovedverk = ''Bonden'' (1901) og ''Attersyn'' (1926).
| påvirket_av = [[Ivar Aasen|Aasen]], [[Per Sivle|Sivle]] og [[Arne Garborg|Garborg]]
|bilde=Anders Hovden i Hoff kirke (cropped).jpg}}
'''Anders Karlson Hovden''' (1860–1943) var en norsk [[prest]] og [[forfatter]], særlig kjent som salmedikter; for eksempel skrev han den patriotiske «[[Fagert er landet]]» som er en av Norges mest populære salmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/her-er-dei-mest-populaere-salmane-1.12054304|tittel=Her er dei mest populære salmane|besøksdato=2023-12-27|dato=2014-11-28|fornavn=Liv Ragnhild Holdhus|etternavn=Sjursen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Sammen med biskopene [[Peter Hognestad]] og [[Bernt Støylen]] redigerte han [[Nynorsk Salmebok|''Nynorsk Salmebok'']]. Av 711 salmer i samlingen skrev han selv 128 nye og gjendiktet 81.<ref name="Halse">[[Per Halse]]: Anders Hovden: Kva ville han med livet? ''[[Dag og Tid]]'', 30. april 2015.</ref> Han representerte en liberal [[kristendom]], var [[venstre]]mann og arbeidet for [[Målbevegelsen|målsaken]]. Hovden ivret for [[parlamentarisme]] og [[Unionsoppløsningen|unionsoppløsning]].

== Bakgrunn ==
=== Oppvekst og utdannelse ===
Anders Karlson Hovden ble født 13. april 1860 i [[Ørsta]]. Foreldrene var Karl Hovden og Johanne Velle, og han vokste opp i Ørsta på [[Sunnmøre]]. Faren var fisker og gårdbruker. Etter konfirmasjonen var det meningen at Anders Hovden skulle være med faren på vinterfiske, men presten mente den gløgge gutten måtte bli seminarist, og 16 år gammel fikk han starte på lærerskolen i [[Volda]]. Samme vinter døde hans far, og fra da av måtte gutten klare seg selv. Han gikk på seminaret om formiddagen, og ga privatundervisning på ettermiddagen. Etter at han var blitt prest samlet Hovden familien ved farens grav og leste sitt eget minnedikt over ham:
{{Sitat|Handi hass far min - eg gløymer kje ho<br />med fingrane krøkt' av mein,<br />ho ligg og skin i mitt minne no<br />so fin som ein perlestein.|«Handi hass far min».}}

Hele livet gjennom beholdt han respekt og beundring for det strevsomme arbeidet som foreldrene hadde nedlagt for å skaffe mat på bordet, og spesielt fiskarbøndene, det farefulle havet og den karrige jorda, heimbygda, naturen og folket, ble en viktig inspirasjonskilde i hans senere diktning.

Fødestedet Ytre-Hovden er i [[Hovdebygda]] i nærheten av [[Ivar Aasen|Ivar Aasens]] fødested i Hovdebygda. Aasen hjalp Hovden med penger til utdanning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/anders-hovden-pa-flyttefot-1.7295882|tittel=Anders Hovden på flyttefot|besøksdato=2025-10-25|dato=2010-09-16|fornavn=Janne Brit|etternavn=Aasen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Anders Hovden|url=https://snl.no/Anders_Hovden|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-04-04|besøksdato=2025-10-25|språk=no|fornavn=Jens Kåre|etternavn=Engeset}}</ref> Anders Hovden holdt talen ved avduking av bautastein over Ivar Aasen på Aasen-tunet i Hovdebygda. Ivar Aasen (født 1813) og Karl Hovden (født 1815) var gode venner.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040808040|tittel=Anders Hovden|forfatter=Engeset, Jens Kåre|forlag=Samlaget|utgivelsesår=2002|isbn=8252158803|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Han hadde engasjement for målsak. Da han en gang i en diskusjon fikk høre at man kunne tro målsaka var religion for ham, svarte han: "Det er rett. Det [[De ti bud|fjerde bodet]] har alltid vore religion for meg."<ref>Nils-Petter Enstad: [http://www.kpk.no/artikkel/article/114057 Norskdom og kristendom] kpk.no, hentet 6. april 2010</ref>

Etter lærerskolen mottok han ulike strøjobber før han kom til Kristiania. Her levde han i trange kår, men fikk hjelp fra sambygdingen [[Ivar Aasen]] til videre utdannelse med examen artium og teologistudier ved universitetet. I Kristiania ble han venn med [[Bernt Støylen]] og [[Per Sivle]].<ref name=":1" /> Der ble Hovden [[venstre]]mann og [[landsmål|målmann]], og tilhørte den radikale fløy av studentsamfunnet.

Han ble [[cand. theol.]] i [[1886]]. I to vintre var han lærer på [[Elverum]] før han tok [[Praktisk teologi|praktikum]] i 1888. På denne tiden var det vanskelig med arbeid for teologer, og Hovden reiste derfor hjem til Ørsta for å hjelpe moren med gårdsarbeidet. Men han holdt seg ikke bare i ro som bonde, men var stadig på reise for å tale på misjonsmøter.

=== Familie ===
Anders Hovden var gift to ganger, og ble far til i alt ti barn. Hans første kone het Lina Marie Devold. Hun døde etter bare fire års ekteskap, 30 år gammel, og etterlot seg to små barn. To år senere giftet Hovden seg med Kari Huglen. Hun var 19 år yngre enn ham og de giftet seg på hennes 18-årsdag. De fikk åtte barn sammen. Kari Hovden døde i 1961.<ref name=":0" />

Presten [[Øystein Orre Andersson Hovden]] var en av deres sønner.

Anders Hovdens søster var mor til kunstmalerne [[Karl Straume]] og [[Rasmus Strømme]], som var tvillinger.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042338013|tittel=Krødsherred : jubilæumsskrift 1914|forfatter=Sæter, Ivar|utgivelsesår=1914|utgivelsessted=|side=|sider=239-240|kapittel=Kirkesanger Rasmus Strømme}}</ref>

Da Hovden lå på det siste ba han familien om å lese og synge fra [[Nynorsk salmebok]], særlig «Fagert er landet».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031901019|tittel=Anders Hovden|forfatter=Hovden, Øystein|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1960|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Anders Hovden døde på [[Nordstrand]] (daværende [[Aker|Aker kommune]]) 26. november 1943. Urnen ble satt ned på familiegravstedet ved [[Ørsta kirke]] i tråd med ønske uttrykt i et dikt.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040808040|tittel=Anders Hovden|forfatter=Engeset, Jens Kåre|forlag=Samlaget|utgivelsesår=2002|isbn=8252158803|utgivelsessted=Oslo|side=350}}</ref>

== Virke ==
Hovden debuterte med et par diktsamlinger ved midten av [[1890-årene]]. Med samlingen ''Tungalda'' ([[1897]]) vakte han oppmerksomhet i vide kretser. Gjennombruddet fikk han med diktsyklusen ''Bonden'' ([[1901]]).

I 1891 ble han ordinert til prest i [[Vanse]], og tjenestegjorde som prest gjennom nesten 40 år, i [[Krødsherad]], [[Melhus]] og [[Østre Toten]].

=== Prestegjerningen ===
I 1891 ble Anders Hovden kallskapellan på [[Lista]], og mottok [[ordinasjon]] som [[prest]]. I 1898 ble han innsatt som hjelpeprest i [[Oslo bispedømme|Kristiania bispedømme]]. Herfra fikk han også et friår, slik at han i 1900 kunne foreta en reise i [[Sør-Europa]]. Da han året etter returnerte ble han kalt som kapellan til [[Krødsherad prestegjeld|Krødsherad]]. Samtidig ble han kritisert av sine prestekollegaer fordi han preket på landsmål, men bygdesokningene sluttet seg opp om ham og rettet til å tale dialekt. Ungdomslaget søkte om å få ta noen av [[Elias Blix]]' salmer i bruk, og vant avstemningen etter en hard strid med de mer konservative prestene. Da han i 1916 ble kalt til sogneprest i Ålesund, reagerte lokale pietetister så sterkt på den frilyndte presten at han trakk seg fjorten dager senere.<ref name="Halse" /> I Krødsherad bodde Hovden i samme prestegård som [[Jørgen Moe]] som der skrev diktet [[Den gamle Mester|Den gamle mester]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021102106004|tittel=Festskrift for Krødsherad prestegjeld ved kirkejubileene 1984|forlag=Krødsherad menighetsråd|utgivelsesår=1984|utgivelsessted=Krødsherad|side=}}</ref><ref name=":2" />
[[File:Krøderbanen km131s ubb-go-b-0265 (cropped) (cropped).jpg|thumb|[[Olberg kirke]] i Krødsherad, fotografert av Jørgen Grundtvig-Olsen i 1907 det året Hovden skrev «Fagert er landet».]]
I 1910 ble Hovden kalt til prest i [[Melhus]], og i 1920 ble han [[sokneprest]] i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. Men han brukte også mye tid på å reise omkring på stevner som folketaler.

[[Riksmålsforbundet|Riksmålsmannen]] [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var søndag 16. august 1908 invitert til [[Krødsherad prestegjeld|Krødsherad]] for å holde foredrag, møtet ble holdt på Olberg gård ved kirken. Hovden var i [[Eggedal]] den søndagen (Eggedal var en del av prestegjeldet), men red i full fart over åsen og rodde over innsjøen slik at han rakk møtet. Bjørnson ville ikke ta Hovden i hånden, men lot ham få ordet etter sin egen tale. Hovden var ærbødig overfor Bjørnson, men beklaget overgangen til riksmål. [[Høyre]]-avisen ''[[Drammens Blad]]'' skrev at Hovdens tale var et fyrverki og at han seiret over selveste Bjørnson. Dette møtet i Krødsherad beskrives som et av de viktigste i Hovdens bidrag til målsaken.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040808040|tittel=Anders Hovden|forfatter=Engeset, Jens Kåre|forlag=Samlaget|utgivelsesår=2002|isbn=8252158803|utgivelsessted=Oslo|side=115}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021102106004|tittel=Festskrift for Krødsherad prestegjeld ved kirkejubileene 1984|forlag=Krødsherad menighetsråd|utgivelsesår=1984|utgivelsessted=Krødsherad|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021062348760|tittel=Krødsherad i bilder|forlag=[Krødsherad kommune]|utgivelsesår=1988|isbn=8299178606|utgivelsessted=Krødsherad|side=}}</ref>

Anders Hovden ble tatt med i komiteen som utarbeidet ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', og satt også i redaksjonen for ''[[Nynorsk salmebok]]'' ([[1925]]). De andre medlemmene i komiteen var biskopene [[Peter Hognestad]] og [[Bernt Støylen]] (Søylen var en venn fra studietiden i Oslo).<ref name=":1" /> Om arbeidsfordelingen mellom dem, skal Hovden ha sagt: «Hognestad var kald og klok, Støylen var varm og klok. Sjølv var eg berre varm». Anders Hovden ble en av de største bidragsyterne til Nynorsk salmebok med 128 tekster. Språket hans er kraftfullt, og salmene preget av naturpoesi og nasjonal religiøsitet. «[[Fagert er landet]]» er en av hans mest folkekjære salmer. Den ble skapt en vakker vinterkveld i [[1907]] mens han gikk på ski langs [[Krøderen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/songen-om-det-fagre-landet-som-stig-av-blae-hav-1.13493989|tittel=Songen om det fagre landet som stig av blåe hav|besøksdato=2025-10-25|dato=2017-05-17|fornavn=Sissel Beate|etternavn=Brunstad|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Til tross alle de nye salmene han diktet viste likevel Hovden seg som en markant motstander av å fornye den norske [[salme]]tradisjonen gjennom å forkaste de eldre salmene. Han ønsket heller å bygge på de gamle religiøse folketonene og deres tonalitet.

=== Senere forfatterskap og dikting ===
Det var som prest til Lista at Hovden for alvor begynte å skrive. Den første fortellingen *''Laak Lagnad'' (1893) ga han ut under [[pseudonym]]et Karl Koll. I alt skrev han elleve prosafortellinger hvor han beretter om hverdagslivet til fiskerbøndene på [[Vestlandet]]. Havet kom til å stå sentralt i mye av det han skrev, og mange bygde på personlige erindringer. ''Attersyn'' (1926) hadde et rent selvbiografisk innhold. Hovden diktet rundt 250 salmer og ga i perioden 1905 til 1939 ut fire salmesamlinger. Dessuten fikk han utgitt hele 16 diktsamlinger. Hans største inspiratorer var dikterne og kameratene [[Per Sivle]] og [[Arne Garborg]]. Hovden mottok [[statens kunstnerlønn]] fra [[1931]], etter at han året før var blitt pensjonert fra sin prestetjeneste.

Hovden var på flere utanlandsreiser. Blant annet dro han i [[1913]] til USA for å avduke Ivar Aasen-monumentet i [[Moorhead i Minnesota|Moorhead]] i [[Minnesota]]. De siste årene av sitt liv var han bosatt på [[Nordstrand]] i [[Oslo]].<ref name=":0" />

== Ettertid og minnesmerker ==
I 1941 ble det satt opp en byste av Hovden i [[Hovdebygda]] ungdomshus; bysten ble laget av Munthe Svendsen og [[Anders Vassbotn]], [[Arthur Klæbo]] og [[Monrad Norderval]] holdt taler. I 1946 ble det satt opp en bautastein på fødestedet Ytre-Hovden.<ref name=":0" /> I 1960 ble det satt opp et [[monument]] over Anders Hovden i sentrum av Ørsta, laget av billedhuggaren [[Anne Grimdalen]]. Avdukingen 14. august 1960 ble innledet med gudstjeneste ved biskop [[Ragnvald Indrebø]], [[Tarjei Vesaas]], [[Monrad Norderval]], ordfører Pål Sandvik, [[Ivar Eskeland]] og [[Henrik Straumsheim]] holdt taler. Over 5000 personer var til stede ved avdukingen.<ref name=":0" /> Statuen ble flyttet i 2010 på grunn av utvidelse av hovedveien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/anders-hovden-pa-flyttefot-1.7295882|tittel=Anders Hovden på flyttefot|besøksdato=2023-12-27|dato=2010-09-16|fornavn=Janne Brit|etternavn=Aasen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> På [[Sunnmøre Museum]] er det eget Anders Hovden-rom. En av hovedgatene i Ørsta sentrum er Anders Hovden gata.<ref name=":0" /> Han fikk veien [[Anders Hovdens veg]] på [[Byåsen]] i [[Trondheim]] oppkalt etter seg i 1957.<ref name=":0" /> Han ble hedret med gatenavn på [[Tasta]] i [[Stavanger]] i 1954.<ref>{{Kilde www|url=https://stavangerbyarkiv.no/anders-hovdens-vei/|tittel=Anders Hovdens vei|besøksdato=2025-10-25|dato=2022-02-09|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Stavanger Byarkiv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/i/0WbXB|tittel=Anders Hovdens vei|besøksdato=2025-10-25|dato=2006-01-01|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref>

== Bibiliografi ==
=== Verk i utvalg ===
* ''Laak Lagnad'' (1893, fortellinger under [[pseudonym]]et Karl Koll)
* ''Sunnmøringen'' (18 dikt, [[1894]])
* ''Sviv'' (15 dikt, [[1895]])
* ''Heimhug'' (19 dikt, [[1896]])
* ''Odd'' (1896, fortelling)
* ''Tungalda'' (43 dikt, [[1897]])
* ''Hardhausar'' (fortellinger og dikt, [[1989]])
* ''Heim og Hamn'' (prekenbok, [[1898]])
* ''Bonden'' (fortellinger på vers, [[1901]], omarbeidet 1942. Til islandsk, 1907 – ''Bondinn'')
* ''Heim og Hamn II'' (taler, salmer og sanger, [[1902]])
* ''I den vide verdi'' (reiseminner, [[1903]])
* ''Ein batuastein'' (41 dikt, [[1903]])
* ''Fiskaren'' (fortelling, [[1904]])
* ''Per Sivle – ei livssoge'' ([[1905]])
* ''Salme og Song'' (62 dikt, [[1905]])
* ''Gate og Grend'' (fortelling, [[1905]])
* ''Stormfugl'' (fortelling på vers, [[1906]])
* ''Folk og Fant'' (skjemteviser, [[1906]])
* ''Solhòv'' (dikt, [[1907]])
* ''Liv og Lagnad'' (fortellinger, [[1908]])
* ''Utpaa Djupi'' (59 dikt, [[1909]])
* ''Sverreluren'' (43 dikt, [[1909]])
* ''Paa trollstilt Fela'' (53 dikt, [[1911]])
* ''Have der vest – Forteljing'' (fortellinger på vers, 25 dikt, [[1912]])
* ''Ivar Aasen i kvardagslaget'' ([[1913]])
* ''Den vesle Tuftekallen og ferdi i hans'' (20 dikt, 1913)
* ''Vert ljos!'' (87 salmar, 1914)
* ''Halga den fagre'' (sogespel, 1915)
* ''Paa Styrebrui'' (forteljing, 1916)
* ''Elskhig og Giftarmaal'' (spel, 1916)
* ''Paa Fallreipe'' (82 dikt, 1917)
* ''Rudningsmenn'' (forteljing, 1919)
* ''Salmar'' (196 salmer, [[1920]])
* ''Tungalda'' (69 dikt, [[1924]])
* ''Attersyn'' (selvbiografi, [[1926]]. Nye utgaver i 1943 og 1959)
* ''Haust'' (46 dikt, [[1932]])
* ''Rotlaus'' (fortelling, [[1932]])
* ''Full fart forover!'' (fortelling, [[1935]])
* ''Dikt i utval'' (85 dikt, [[1937]])
* ''Fagnafolk'' (81 dikt, [[1938]])
* ''Postludium'' (57 salmer, [[1939]])
* ''Kornmo'' (56 dikt, [[1941]])
* ''Heim og hamn III'' (66 prekner, [[1943]])
* ''Litle Arne'' (fortellinger for barn, [[1944]])
* ''I barneflokken'' (fortellinger fra ''[[Joletre]]'', [[1945]])
* ''Fly'' (54 dikt, [[1945]])
* ''Skrifter i utval'' ([[1959]]):

=== I samarbeid med andre ===
* ''Sturdy Folks'' (til engelsk ved Mabel Johnson, Minneapolis, cirka 1910).
* Sm.m. [[Arne Garborg]] og [[Halvdan Koht]]: ''Ivar Aasen, granskaren, målreisaren, diktaren''. [[1913]].
* P. Th. Reite (red): ''Til Aasens minde''. Minnesota, [[1913]].
* ''Landstads reviderte salmebok'' (34 salmer av Hovden + en i hans oversettelse). [[1920]].
* ''Nynorsk salmebok'' (med 128 originale og 81 salmer som Hovden har oversatt og gjendiktet).

=== Salmebøker ===
* ''[[Norsk Salmebok (1985)|Norsk Salmebok]]'' (1985) har med 23 av salmer av Hovden – i tillegg til 16 oversettelser; blant samlene er «[[Fagert er landet]]» og [[Joleklokkor yver jordi|«Juleklokker over jorda»]]. Han har også med flere salmer i ''[[Norsk salmebok 2013]]''.

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* [[Litteraturåret 1927|1927]] – [[Melsom-prisen]]

== Litteratur ==
* Hallgeir Elstad: «Hovden, Anders». I: ''[[Norsk biografisk leksikon]]''; bind 4, Halvorsen–Ibsen (Oslo: [[Kunnskapsforlaget]], 2001) ([http://nbl.snl.no/Anders_Hovden www])
* [[Jens Kåre Engeset]]: ''Anders Hovden. Diktarprest og folketalar''
* Anders Hovden: ''Attersyn'', med forord av Karl-Anders Hovden. 3. utg. 1993 – ISBN 82-521-4162-5. [1. utg. [[1926]] og 2. utg. [[1943]].]
* Lars Aanestad et al.: ''Kristen sang og musikk''. ([[Runa forlag]], 1962)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/Anders_Hovden Norsk biografisk leksikon: Anders Hovden] av Hallgeir Elstad, [[Store norske leksikon|snl.no]].
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22hovden,anders%22 Digitaliserte bøker av Anders Hovden] og [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=subjectname:%22hovden,anders%22 om Hovden] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
* [http://www.kpk.no/artikkel/article/114057 Kristelig pressekontor] - Biografisk artikkel i høve 150-årsminnet for Hovden sin fødsel

{{Salmebøker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hovden, Anders}}
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Nynorskforfattere]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Personer fra Ørsta kommune]]

Anders Hovden - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Prestegjerningen */