Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-24T10:16:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 10:16
(Ingen forskjell)

~2026-98253-0 på 15. feb. 2026 kl. 08:39

2026-02-15T08:39:26Z

Ny side

[[Fil:Anatolia composite NASA.png|thumb|upright=1.7|right|Anatolia ligger sørøst for [[Bosporos]], mellom [[Svartehavet]] og [[Middelhavet]].]]
[[Fil:AnatolieLimits.jpg|thumb|upright=1.7|Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.<ref name="Anatolia">[http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey»], ''Anatolia.com''</ref>]]
'''Anatolia''', også kjent som '''Lilleasia''', er en [[halvøy]] i sørvestlige [[Asia]]. Som det vestligste framspring av Asia utgjør Anatolia det meste av dagens stat [[Tyrkia]]. Regionen ble tradisjonelt inndelt i landskapene [[Kappadokia]], [[Pontos]], [[Paflagonia]], [[Bitynia]], [[Galatia]], [[Frygia]], [[Mysia]], [[Troas]], [[Aiolis]], [[Lydia]], [[Karia]], [[Lykia]], [[Milyas]], [[Kabalia]], [[Pamfylia]], [[Pisidia]], [[Lykaonia]], [[Isauria]] og [[Kilikia]].

== Navn ==
''Anatolia'' kommer fra [[gresk]] Ἀνατολή, ''Anatolḗ'', «øst» eller «(sol)oppgang».{{tr|dato=01/2024}} Det moderne [[tyrkisk]]e navnet er ''Anadolu''. ''Lilleasia'' kommer fra gresk Μικρὰ Ἀσία, ''Mīkrá Asía'', «liten Asia».{{tr}} Det moderne tyrkiske navnet er ''Küçük Asya''.

== Geografi ==
Anatolia avgrenses av [[Svartehavet]] i nord, [[Middelhavet]] i sør, og [[Egeerhavet]] i vest. [[Marmarahavet]] forbinder Svartehavet i nordøst (gjennom [[Bosporos]]stredet) med Egeerhavet i sørvest (gjennom [[Dardanellene]]), og skiller dermed Anatolia fra [[Trakia]] på [[Europa|det europeiske fastlandet]]. I henhold til den tradisjonelle definisjonen er den østlige grensen til den anatoliske halvøy en diagonal linje som strekker seg fra [[İskenderunbukta]] (Alexandrettabukta) ved Tyrkias kyst mot Middelhavet til breddene av provinsen [[Artvin (provins)|Artvin]] i den østlige delen av den tyrkiske kysten av Svartehavet.

Fjellplatået øst for denne linjen var historisk kjent som [[det armenske høylandet]] (''Armenia Major''). Denne regionen er nå omdøpt til (og i stor grad beliggende innenfor) [[Øst-Anatolia]] lengst øst i Tyrkia og møter [[Lille Kaukasus]], et område som ble lagt inn under [[det russiske keiserdømmet]]s region [[Transkaukasia]] (eller Sør-Kaukasia) på 1800-tallet.<ref>Adalian, Rouben Paul (2010): [https://books.google.com/books?id=QS-vSjHObOYC ''Historical dictionary of Armenia''], 2. utg., Lanham, MD: Scarecrow Press, ISBN 0810874504, s. 336–338</ref><ref>Grierson, Philip; Mørkholm, Otto; Westermark, Ulla, red. (1991): [https://books.google.no/books?id=U_5Ez0kAOuIC&redir_esc=y ''Early Hellenistic coinage: from the accession of Alexander to the Peace of Apamea (336–188 B.C.)''], Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0521395046, s. 175</ref> Øst-Anatolia er derimot en relativ ny betegnelse som ble definert i [[1941]] for å erstatte det historisk mer velkjente Vest-Armenia.<ref>Sahakyan, Lusine (2010): ''Turkification of the Toponyms in the Ottoman Empire and the Republic of Turkey''. Montreal: Arod Books. ISBN 978-0969987970.</ref><ref>Hovannisian, Richard (2007): [https://books.google.com/books?id=K3monyE4CVQC ''The Armenian genocide cultural and ethical legacies''], New Brunswick, N.J.: Transaction Publishers, ISBN 1412835925, s. 3.</ref>

Siden tidlig på 1900-tallet har Anatolia ofte blitt betraktet som synonymt med asiatiske Tyrkia ettersom det utgjør mer enn 95 prosent av landets totale landareal,<ref name="Hooglund">Hooglund, Eric (2004): [http://www.encyclopedia.com/topic/Anatolia.aspx «Anatolia»] i: ''Encyclopedia of the Modern Middle East and North Africa''. Macmillan/Gale – via ''Encyclopedia.com''. Sitat: «Anatolia comprises more than 95 percent of Turkey's total land area.»</ref> og dets østlige og sørøstlige grenser er i stor grad oppfattet som Tyrkias grenser med nabolandene [[Georgia]], [[Armenia]], [[Nakhitsjevan]] (i [[Aserbajdsjan]]), [[Iran]], [[Irak]], og [[Syria]], i retningen med klokka.

== Historie ==
På grunn av sin strategiske beliggenhet ved skillet mellom [[Asia]] og [[Europa]], har Anatolia vært fødested for flere [[sivilisasjon]]er helt fra [[oldtiden]], med [[Neolittisk tid|neolittiske]] (yngre steinalders eller bondesteinalderens) bosetninger som [[Çatal Höyük]] 7500 f.Kr, [[Nevali Cori]] 8000-7000 f.Kr, [[Göbekli Tepe]] 9000 f.Kr, [[Cayönü Tepesi]] 8000-6.900 f.Kr, Hacilar og Mersin. Bosetningen i [[Troja]] startet i neolittisk tid og fortsetter fram til [[jernalderen]].

Tyrkifiseringen av Anatolia begynte allerede under [[Seldsjukkriket]] på slutten av [[1000-tallet]] og fortsatte under [[Det osmanske rike]] mellom tidlig på 1300-tallet og tidlig på 1900-tallet, ytterligere forsterket under Tyrkia, inkludert språk, religion, [[Genetikk|genetisk]] andel av befolkningen og dessuten endringer i historiske stedsnavn.<ref>Bayazit Yunusbayev et al. (21. april 2015): «The Genetic Legacy of the Expansion of Turkic-Speaking Nomads across Eurasia» i: ''PLoS Genetics'' '''11''':4: e1005068. {{doi|10.1371/journal.pgen.1005068}}</ref>

Store sivilisasjoner og folkegrupper som har levd i eller erobret Anatolia omfatter [[hattianere]], luviere, [[Hettittene|hettittere]], [[Frygia|frygere]], [[kimmeriere]], [[Lydia|lydiere]], [[Det persiske riket|persere]], tabaler, [[Antikkens Hellas|grekere]], pelasgiere, [[Armenia|armenere]], [[galatere]], [[Romerriket|romere]], [[gotere]], [[Det bysantinske riket|bysantinere]], [[Seldsjukkene|seljuktyrkere]] og [[Det osmanske riket|osmanere]].

== Språk ==
[[Oldtidens anatoliere|Oldtidens innbyggere av Anatolia]] snakket nå utdødde [[anatoliske språk]] tilhørende den indoeuropeiske språkfamilen. Disse ble i stor grad erstattet av gresk fra [[Klassisk tid|klassisk]] [[Antikken|antikk tid]] og i løpet av [[Hellenismen|hellenistisk]], [[Romerriket|romersk]] og [[Østromerriket|bysantinsk]] tid.

Alle Anatolias folkegrupper hadde mange forskjellige etniske og [[språk]]lige tradisjoner, og den dokumenterte historien viser at anatoliere har brukt både [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] og [[semittiske språk]], i tillegg til mange språk av usikker opprinnelse. På grunn av den høye alderen på de indoeuropeiske språkene [[hettittisk]] og [[luvisk]], har det blitt fremmet av et mindretall forskere at Anatolia ''kan'' vært det hypotetiske senteret som det indoeuropeiske språket har spredt seg ut fra.

Dagens innbyggere av området snakker stort sett [[tyrkisk]] og [[kurdisk]], som kom dit da tyrkiske folkegrupper erobret regionen og dannet [[Det osmanske riket]] på [[1200-tallet]]. Anatolia har vært multietnisk siden osmansk tid, og de ikke-tyrkiske språkene [[kurdisk]], [[assyrisk]], [[arabisk]], [[lazisk]], [[georgisk]] og [[gresk]], snakkes fortsatt i dag av minoriteter i regionen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Høykulturer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lilleasia]]

Anatolia - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-98253-0 på 15. feb. 2026 kl. 08:39