Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-26T04:33:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2026 kl. 04:33
(Ingen forskjell)

nb>Geanixx: Lenker, etc.

2023-11-06T05:30:34Z

Lenker, etc.

Ny side

{{Infoboks verneområde
| land = Norge
| område = [[Finnmark]]
| nærmeste by = [[Karasjok]]
| areal =
| opprettet = [[1975]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 5
}}
'''Anárjohka nasjonalpark ''' (nordsamisk '''Anárjoga álbmotmeacci''') er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger sørøst på [[Finnmarksvidda]]; langs elven [[Anárjohka]], ved grensen til [[Finland]]. Parken ble vedtatt opprettet 19. desember 1975, men vedtaket trådte først i kraft 1. april 1976; derfor kan begge årstall forekomme i omtale av nasjonalparken, for «''å bevare et stykke av Finnmarksvidda med et representativt utvalg av de naturtyper som forekommer der, så som furuskog, bjørkeskog og vidde med kratt, myr, vatn, elver og låge fjell. Dyre- og plantelivet skal få utvikle seg mest mulig fritt uten menneskelig påvirkning. ''»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-19751219-0019.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref> og den dekker et område på 1409 km².

Nasjonalparken ligger i kommunene [[Karasjok]] og [[Kautokeino]]; og den grenser opp til [[Lemmenjoki nasjonalpark]] i Finland. Parken endret navn fra ''Øvre Anarjokka nasjonalpark'' til ''Anárjoga álbmotmeacci/Anárjohka nasjonalpark'' i juli 2021.<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTII/forskrift/2021-06-28-2328 Forskrift om endring i forskrift om Øvre Anarjokka nasjonalpark, Karasjok og Kautokeino kommuner, Troms og Finnmark]; lovdata.no</ref>
== Geografi, landskap, geologi ==
Anárjohka utgjør en del av Finnmarksvidda og preges av [[Bjørkeslekten|bjørkeskog]] og [[furu]]moer, store [[myr]]er og mange vann. Vidda utgjør et flatt platå med flere rolige, lave høgdedrag. Myr, vann og skogløs vidde utgjør halvparten av nasjonalparken. Myrene kan være flere kilometer lange, og er da et hinder for ferdsel.

[[Gavdnjajávri]] er den største innsjøen i området, og det er i alt over 700 vann. Flere elver har sitt utspring her. De største elvene fra nasjonalparken er [[Skiehččanjohka]], [[Anárjohka]], [[Goššjohka]], [[Bávttajohka]] og [[Kárášjohka]] som alle renner ned og forbi Karasjok og danner elva [[Tana (elv)|Tana]] (Deatnu).

== Flora og fauna ==
Nasjonalparken har stort innslag av ''østlig vegetasjon'', som f.eks. [[storveronika]], [[sibirturt]], [[finnmarksfrøstjerne]], [[russefrøstjerne]], [[lappflokk]], [[lappsoleie]], [[dvergmaigull]] og [[brannmyrull]].

Fuglelivet er rikt og variert, og også dette er delvis østlig orientert.

[[Elg]]en er det største pattedyret i området og er å finne i området hele året. Elgen har sine vinterbeiteområder i Anarjok og Gorsjokdalen der den de senere år har økt i antall og tildels kommer i konflikt med reindrifta i området. [[Bjørnefamilien|Bjørn]] overvintrer og yngler her og [[jerv]] finnes som streifdyr og har også yngling i området. [[Rødrev]], [[røyskatt]] og [[smågnagere]] er vanlig. Musearten [[rødmus]], som ellers har sin vanligste utbredelse i Sibir, har en av få norske bestander her.

== Kulturminner ==
Området har vært brukt av [[samer|samene]] til [[jakt|veiding]] og reindrift så langt tilbake som man kjenner kilder. Det er også dokumentert boplasser fra steinalderen og fram til vår tid.[https://munin.uit.no/handle/10037/7166]

En ikke drivverdig [[gullgraving]] på 1960-tallet er en parentes i områdets historie.

== Adkomst ==
Nasjonalparken er lite tilrettelagt for friluftsliv, men det finnes noen turmuligheter. Adkomst til nasjonalparken er via tettstedet Karasjok, derfra går turen 17 kilometer mot Finland og tar av oppover langs Anárjohka på norsk side. Her følges en grusvei 7 mil oppover dalen der veien slutter, herfra er det omtrent 5 kilometer å gå inn til nasjonalparkgrensa. Et annet alternativ er å ta av fra Anárjohkveien oppetter elva Goššjohka eller langs veien som går ca. 12 kilometer oppover Goššjohkdalen. Fra veis ende i Goššjohkdalen er det ca. 15 kilometer til nasjonalparkgrensa og er da oppe på fjellet [[Galmmat]].

Det går også an å gå til nasjonalparken fra Kautokeino (via [[Ávži]] eller [[Šihččajávri]]), men det er en del lenger og vil normalt kreve overnatting på vegen. Det er noe kortere å gå til nasjonalparken fra finsk side.

== Reindrift ==

I nasjonalparken er det vinterbeiteområde for [[rein]]drifta.

== Referanser ==
;Fotnoter
<references/>

;Litteratur
* [[Leif Ryvarden]]. ''Stabbursdalen, Øvre Pasvik og Øvre Anárjohka''. Gyldendal, 2007 (''Norges nasjonalparker''; 3) ISBN 978-82-05-37638-0
* Sigmund Sivertsen. «Øvre Anarjokka» I: ''[[Den norske turistforenings årbok]] 1969''.
*Tina Solbakken: Det urørte landskapet i Øvre Anárjohka nasjonalpark. UIT 2014. <br />

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Ovre-Anarjohka}}
* {{Naturbase|VV00000006}}
* Øvre Anárjohka nasjonalpark - overnatting på [http://www.mohki.no/index.php/2-uncategorised/1-velkommen Anarjohka forest lodge] {{Wayback|url=http://www.mohki.no/index.php/2-uncategorised/1-velkommen |date=20180425032236 }} / Anárjohka Utmarksturisme. En bedrift som tilbyr utleie av hytte/rom og guiding mm. i Anarjokdalen. Ligger ca. 4 mil fra nasjonalparkgrensa.
* Øvre Anarjohka nasjonalpark fra [https://www.karasjok.kommune.no/ Karasjok kommune]

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Karasjok]]
[[Kategori:Verneområder i Kautokeino]]
[[Kategori:1975 i Norge]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1975]]

Anárjohka nasjonalpark - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Geanixx: Lenker, etc.