Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-17T03:32:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 03:32
(Ingen forskjell)

nb>Goutam1962: #WPWP

2025-08-31T06:16:49Z

#WPWP

Ny side

{{Taksoboks
| navn = Bison
| bilde=American bison k5680-1.jpg
| bildetekst=Også kalt amerikansk bison
| norsknavn= bison,<ref name="adb_taxon" /> amerikansk bison
| vitenskapsnavn=''Bison bison''<ref name="Zurano et al. (2019)"/>
| synonymer =''Bos bison''
| autor=([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegfamilien]]
| subgenus = ''[[Bison]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name=IUCN/>
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|LO|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], åpne [[gresslette]]r og [[skog|skogsterreng]] med rikelig gressbeite, avhengig av underart.
| utbredelse=[[Nord-Amerika]]
| kart =Bison bison 2003 map.svg
| karttekst = {{Legend|#C87137|[[Skogsbison]] (''B. b. athabasacae'')}}{{Legend|#784421|[[Slettebison]] (''B. b. bison'')}}
}}
[[File:American bison (Bison bison) in Yukon, Canada.webm|thumb|amerikansk bison]]
'''Bison''' (''Bison bison''), av mange også kalt '''amerikansk bison''', er et stort [[oksedyr]] (Bovinae) som er [[endemisk]] til [[Nord-Amerika]], der arten overlever i kraft av to underarter. [[Nominatform]]en kalles [[slettebison]], mens den andre kalles [[skogsbison]].

Bison er Nord-Amerikas største nålevende [[landpattedyr]]. Arten var tidligere utbredt i et belte som strakk seg langs de store slettene, fra [[Mexico]] i sør til [[Canada]] i nord. I 2003 besto [[habitat]]et av små, fragmenterte landområder. Rundt år 1800 talte bestanden av bison omkring 60 millioner individer i Nord-Amerika, men i 1884 skal det ha vært færre enn 100 ville individer tilbake.

== Biologi ==
Bison er enorme [[kvegdyr]]. I Nord-Amerika finnes det to typer: [[skogsbison]] og [[slettebison]]. Slettebison (oksen) blir ikke like tung som skogsbison.<ref name="Castelló (2016)"/> Oksene har en kroppslengde på cirka 300–380 cm og veier {{formatnum:460–998 kg}} (slettebison veier 600–860 kg), mens kuene har en kroppslengde på cirka 210–350 cm og veier typisk cirka 360–550 kg. Oksene har en skulderhøyde på cirka 167–195 cm, mens kuene typisk måler cirka 150–180 cm.<ref name="Castelló (2016)"/> [[Visent]] (europeisk bison) er altså marginalt større enn begge de to amerikanske typene.<ref name="Castelló (2016)"/>

Bison har en spesielt ragget frampart, inkludert nedover framlemmene, og vinterpelsen er tykk og isolerende, mens sommerpelsen er lettere og lysere. Slettebison har tykkere vinterpels enn skogsbison, samt noe lengre skjegg og tykkere [[man (hår)|man]].<ref name="Castelló (2016)"/>

Bison parer seg i august og september og får en kalv som holder sammen med moren i et år. Bison blir fra 20 til 30 år i det fri, men i fangenskap kan de bli 30 til 50 år. På grunn av dens størrelse og styrke har den ikke mange naturlige fiender, men [[grizzlybjørn]]er og [[ulv]]eflokker kan prøve seg på kalver, selv om dette sjeldent skjer på sommeren fordi da har som regel bisonene nok energi og styrke til å løpe fra rovdyr. Dette er annerledes på vinteren da de må spare på energien og det har skjedd at ulveflokker nettopp på denne årstiden har tatt fullvoksne bison.

== Systematikk ==
Den interne systematikken i slekten ''Bos'' følger Sinding ''et al.'' (2021).<ref name="Sinding et al. (2021)"/>
{{clade|style=white-space:nowrap;font-size:90%;line-height:100%
|label1=''[[Bos]]''   
|{{clade
|1=  ''[[Bos primigenius]]'', urokse + ''[[Bos taurus]]'', storfe
|2={{clade
|1={{clade
|1= ''[[Bos mutus]]'', jak
|2={{clade
|1= ''[[Amerikansk bison|Bison bison]]'', amerikansk bison
|2= ''[[Bison bonasus]]'', visent (europeisk bison)
}}}}
|2={{clade
|1= ''[[Bos javanicus]]'', banteng
|2= ''[[Bos gaurus]]'', gaur
|3= ''[[Bos sauveli]]'', kouprey
}}}}}}}}

== Den store nedslaktingen ==
Den amerikanske bison har i uminnelige tider vært en økologisk faktor ved påvirkning av miljøet på de store slettene fordi de spiste så mye gress. Gressbranner som ble startet av mennesker som skulle jakte, ble ikke så omfattende på grunn av bisonens gressing.

Bisonen var en viktig næringsressurs for prærieindianerne, som utnyttet dyret til både [[mat]] og [[redskap]]er. Da indianerne lærte å temme [[hest]]en midt på 1700-tallet, flyttet mange stammer ut på [[prærie]]n for å leve av å jakte bison. Jakttrykket fra de lokale stammene var imidlertid bærekraftig.

Fra 1860-årene begynte profesjonelle [[jeger]]e å jakte bison for [[skinn]]ets del. Jakten ble nærmest «fabrikkmessig», siden [[hud]] av bison var blitt svært ettertraktet. Mens huden ble flådd av og tungen kuttet ut som en [[delikatesse]], ble resten av skrotten liggende igjen og råtne. I den mest ekstreme perioden på slutten av [[1870-årene]] ble det drept mellom {{formatnum:2000}} og {{formatnum:10000}} dyr hver dag. Den mest berømte jegeren var Willian Cody, alias [[Buffalo Bill]]. Han skrøt av sine bedrifter og påsto at han hadde slaktet ned hundrevis av «bøfler» på én dag.

Store deler av prærien var dekket av råtnende skrotter og hvitnende benrester. Det hadde vært et uttalt mål for de amerikanske myndighetene å utrydde bisonen, siden det var den mest effektive måten å knuse indianerne på. Jernbanelinjene, som ble bygget tvers over Nord-Amerika, fulgte gjerne gamle bisontråkk, og passasjerene ble utstyrt med [[gevær]] for at de kunne more seg med å skyte bison, som fortsatte å trekke langs de gamle tråkkene. Bare noen få bison overlevde nedslaktingen, og disse dyra ble grunnlaget for dagens {{formatnum:350000}} individer.

== Oppdrett ==
I 1899 kjøpte [[James Philip|James «Scotty» Philip]] opp fem levende bisonkalver, som ble fanget inn i forbindelse med den siste store bisonjakten langs [[Grand River]] i 1881. Hans mål var å redde arten. «Scotty» døde i 1911, bare 53 år gammel. Da hadde han klart å skape seg en bestand på omkring {{formatnum:1000–1200}} dyr. Flere private bestander ble etablert, trolig med utspring i Scottys dyr.

Oppdrett av bison for kjøtt og skinn var på 2000-tallet blitt vanlig. Over {{formatnum:250000}}, av de {{formatnum:350000}} individene som finnes, ales opp for dette formålet. Bisonkjøtt har lavt innhold av [[kolesterol]] og [[fett]], og har dermed blitt svært populært. Faktisk ble hele {{formatnum:35000}} individer slaktet for kjøttets del i 2005, men bestanden er stabil og svakt økende.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/216738 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger | besøksdato = 2023-09-26 | utgiver = Artsdatabanken | dato = 2023-09-26 | url-tilgang = åpen}}</ref>

<ref name="Castelló (2016)">José R. Castelló. [http://press.princeton.edu/chapters/i10713.pdf Bovids of the World: Antelopes, Gazelles, Cattle, Goats, Sheep, and Relatives]. Princeton University Press, 12. apr. 2016 - 620–623 sider. ISBN 9781400880652</ref>

<ref name="fremmedart">{{Kilde www | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4934 | tittel = Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for bison ''Bison bison'' som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder | besøksdato = 2023-09-26 | forfattere = Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J | dato = 2023-08-11 | verk = Fremmedartslista 2023 | utgiver = Artsdatabanken | url-tilgang = åpen}}</ref>

<ref name=IUCN>Aune, K., Jørgensen, D. & Gates, C. 2017. ''Bison bison'' (errata version published in 2018). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T2815A123789863. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T2815A45156541.en. Accessed on 18 January 2025.</ref>

<ref name="Sinding et al. (2021)">{{Cite journal |last1=Sinding |first1=M.-H. S. |last2=Ciucani |first2=M. M. |last3=Ramos-Madrigal |first3=J. |last4=Carmagnini |first4=A. |last5=Rasmussen |first5=J. A. |last6=Feng |first6=S. |last7=Chen |first7=G. |last8=Vieira |first8=F. G. |last9=Mattiangeli |first9=V. |last10=Ganjoo |first10=R. K. |last11=Larson |first11=G. |last12=Sicheritz-Pontén |first12=T. |last13=Petersen |first13=B. |last14=Frantz |first14=L. |last15=Gilbert |first15=M. T. P. |date=2021 |title=Kouprey (''Bos sauveli'') genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos |journal=iScience |volume='''24''' |issue=11 |pages=103226 |bibcode=2021iSci...24j3226S |doi=10.1016/j.isci.2021.103226 |pmc=8531564 |pmid=34712923}}</ref>

<ref name="Zurano et al. (2019)">Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. ''Molecular phylogenetics and evolution'', '''133''', 256-262. doi: [https://doi.org/10.1016/j.ympev.2018.12.015 10.1016/j.ympev.2018.12.015]</ref>
</references>

== Kilder ==
* [http://animals.nationalgeographic.com/animals/mammals/american-bison/ National Geographic: American Bison] Besøkt 6. april 2015
* [http://www.iucnredlist.org/details/2815/0 IUCN Red List of Threatened Species: Bison bison (American Bison)] Besøkt 6. april 2015
* [http://www.nwf.org/wildlife/wildlife-library/mammals/bison.aspx National Wildlife Federation (USA): Bison] {{Wayback|url=http://www.nwf.org/wildlife/wildlife-library/mammals/bison.aspx |date=20151019025441 }} Besøkt 6. april 2015

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20150415003009/http://www.givskudzoo.dk/page4320.aspx?recordid4320=26 Givskud Zoo: Amerikansk bison (Bison bison)] Besøkt 6. april 2015
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvegdyr]]
[[Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Canadas pattedyr]]
[[Kategori:USAs pattedyr]]
[[Kategori:Great Plains]]

Amerikansk bison - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Goutam1962: #WPWP