https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=AlruneslektaAlruneslekta - Sideversjonshistorikk2026-05-05T11:23:06ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Alruneslekta&diff=189593&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-05T05:15:30Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 05:15</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-189592:rev-189593 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Alruneslekta&diff=189592&oldid=prev~2026-24796-27 på 23. apr. 2026 kl. 08:462026-04-23T08:46:25Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Taksoboks<br />
| bilde=Mandragora autumnalis1431.JPG<br />
| bildetekst=''[[Mandragora]]''<br />
| vitenskapsnavn=''Mandragora''<br />
| autor=[[Carl von Linné|L.]]<br />
| regnum = [[Planter]]<br />
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]<br />
| classis = [[Tofrøbladete planter]]<br />
| ordo = [[Søtvierordenen]]<br />
| familia = [[Søtvierfamilien]]}}<br />
{{Taksoboks-gruppe<br />
| deler=art<br />
| artstall=4<br />
| utbredelse=[[Middelhavslandene]], [[Sentral-Asia]], [[Himalaya]]<br />
| habitat=brakkmark}}<br />
* ''[[Alrune]]''<br />
* ''[[Mandragora autumnalis|M. autumnalis]]''<br />
* ''[[Mandragora turcomanica|M. turcomanica]]''<br />
* ''[[Mandragora caulescens|M. caulescens]]''<br />
{{Taksoboks-slutt}}<br />
'''Alruneslekta''' (''Mandragora'') er en slekt i [[søtvierfamilien]]. Alrunen (''M. officinarum'') vokser vilt i Sør-Europa og i Orienten, men kan ved forsiktig pleie også drives frem lenger nord. [[Frederik Christian Schübeler|F. Chr. Schübeler]] forteller således at i [[Botanisk hage (Oslo)|botanisk hage]] på [[Tøyen]] i Oslo «''holder den sig ret godt under et tilstrækkeligt Løvdække, ja kan endog give modent Frø, men da gaar den ud...''»<br />
<br />
Navnet er kjent fra [[oldhøytysk]] som ''alruna''; første leddet kan være beslektet med «alv», mens siste ledd, «[[runer|rune]]», betød «hemmelighet».<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=alrune «alrune», ''ordnet.dk]</ref><br />
<br />
== Beskrivelse ==<br />
[[Fil:Hazard_T.svg|50px|left|Giftig]]<br />
I likhet med mange andre planter i søtvierfamilien inneholder alrunen [[atropin]], hyoscyamin og andre svært giftige [[alkaloider]]. Over jorda sitter en krans med store blad. Fra denne kransen kommer blomstene, som senere utvikler seg til bær. Blomsten er hvit, blå eller fiolett; bæret er oransje eller gult og på størrelse med en plomme. <br />
<br />
Alrunens rot likner på et lite menneske; antakelig er dette årsak til at [[folketro]]en har tillagt planten [[magi]]ske egenskaper som hjelpeånd. Ordet «[[dradukke|dragdukke]]» er trolig avledet av ''mandragora'', plantens navn på flere språk.<ref>Grindeland, John Magne: «alrune» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. april 2026 fra [https://snl.no/alrune]</ref><br />
<br />
All denne mystikken rundt alrunen gjorde at slike røtter ble etterspurt i fyrstelige [[raritetskabinett]]er. Rundt [[1600]] fantes en hel liten industri som fremstilte alrune-lignende figurer, skåret til så de lignet [[miniatyr]]-mennesker. [[Universitetet i Bergen]] har en slik [[forfalskning]]. Ved [[karbondatering|C14-analyse]] av hårstråene i 2018 viste den seg å være fremstilt av en planterot i årene rundt 1600, med hårene stukket inn mens den var fersk, slik at de hang fast da den tørket og trakk seg sammen. Eksemplaret i Bergen var utstilt iallfall fra 1848 med forklaringen «''Alrune eller Galgemand, Roden af en Urt, som siges at voxe blot paa [[rettersted|Retterpladse]], og at give Besidderen overnaturlige Kræfter samt Lÿkke til at finde skjulte Skatte.''»<ref>[https://tohundrefortellinger.w.uib.no/1903/09/27/1903-den-forfalskede-alruneroten/ Henrik von Achen: «1903 Alruneroten»]</ref><br />
<br />
== Medisinsk bruk ==<br />
Den omtales fra 1500-tallet f.Kr. og [[Hannibal Barca|general Hannibal]] brukte den til å bedøve og overmanne fienden. Romerne brukte den som [[narkose]] før [[kirurgi]]ske inngrep. Araberne oversatte [[antikken]]s verker og utviklet den bedøvende ''Spongia Somnifera'' («sove-svamp»), som inneholdt saft fra planten.<br />
<ref>[https://journals.lww.com/anesthesia-analgesia/abstract/2012/12000/mandragora__anesthetic_of_the_ancients.27.aspx ''Mandragora, Anesthetic of the Ancients'', 2012]</ref><br />
[[Fil:NaplesDioscuridesMandrake.jpg|thumb|Alrune i [[Dioskorides]]' verk ''De materia medica.]]<br />
== Folketro om alrunen ==<br />
I [[folketro]]en ga alrunen fra seg et dødbringende skrik om noen prøvde å dra den opp av jorden. [[Shakespeare]] beskriver i 4. akt av ''[[Romeo og Julie]]'' «''skrik som alruner revet opp av jorden, så de som hører dem, blir sinnssyke.''»<ref>«''...shrieks like mandrakes torn out of the earth, that living mortals, hearing them, run mad.''» Hentet fra [https://myshakespeare.com/romeo-and-juliet/act-4-scene-3-popup-note-index-item-shrieks-mandrakes ''Romeo og Julie]</ref><br />
<br />
Skulle man trekke opp en alrune og komme levene fra det, måtte man sikre seg at den vokste på en [[galge]]bakke; helst der [[sæd]]en fra en hengt mann traff jorden. Så var det å vente til første [[mandag]] etter vår- eller høst[[jevndøgn]]. Roten kunne da graves fri, en snor knyttes rundt den og snorens motsatte ende festes i en hund. Ropte man da på hunden, ble roten rykket opp. I samme øyeblikk døde angivelig hunden.<ref>Ulf Ellervik: ''Ond kjemi'' (s. 150), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2014, {{ISBN|978-82-02-42867-9}}</ref><br />
<br />
== I litteraturen ==<br />
I [[Første Mosebok]] fortelles at [[patriark]]en [[Jakob (stamfar)|Jakobs]] koner, søstrene [[Rakel (bibelsk person)|Rakel]] og [[Lea (bibelsk person)|Lea]], brukte alruner som fruktbarhetsmedisin: ''En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut og fant alruner på marken og bar dem hjem til Lea, sin mor; da sa Rakel til Lea: «Kjære, gi meg noen av din sønns alruner!» Men hun svarte: «Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du også ta min sønns alruner?» Da sa Rakel: «Han kan sove hos deg i natt, hvis jeg får din sønns alruner!» Da Jakob om kvelden kom hjem fra marken, gikk Lea ham i møte og sa: «Det er hos meg du skal være i natt; jeg har tinget deg for min sønns alruner.»'' Og Lea ble gravid og fikk sin femte sønn med Jakob.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-1930/GEN/GEN.30 1. Mos. 30:14-17, ''nettbibelen.no]</ref><br />
<br />
Det andre stedet i Bibelen hvor planten nevnes, er i [[Salomos høysang]] (Høy 7, 13).<br />
<br />
[[Margit Sandemo]] har viet alrunen bred plass i bokserien ''[[Sagaen om Isfolket]]'', og likeledes [[J.K. Rowling]] i bøkene om [[Harry Potter]].<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* [[Frederik Christian Schübeler]]: ''Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige. Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie''. 3die Bind. W.C. Fabritius & Sønner. Christiania 1889, s. 166.<br />
<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Artslenker}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Søtvierfamilien]]<br />
[[Kategori:Medisinplanter]]<br />
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]<br />
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]</div>~2026-24796-27