Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-02T01:55:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 01:55
(Ingen forskjell)

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av ~2025-37486-50 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk

2025-12-02T14:35:53Z

Tilbakestilte endring av ~2025-37486-50 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk

Ny side

[[Fil:Michaela Kirchgasser2.jpg|thumb|[[Michaela Kirchgasser]] i Aspen]]
[[Fil:Base del Cerro Catedral en Bariloche. (Patagonia Argentina) 01.JPG|thumb|Spor av alpint i Bariloche ([[Argentina]])]]
'''Alpin skiidrett''' er en fellesbetegnelse for [[skiidrett]] med ulike former for kjøring i bratt terreng og er karakterisert ved at hele støvelen er fastspent til skien, i motsetning til [[nordiske grener|nordiske disipliner]], der hælen kan vippe på skien. Alpine øvelser er [[slalåm]], parallellslalåm, [[storslalåm]], [[super-G]] og [[utfor]], men også [[frikjøring]]. Selv om [[slalåm]] har sin opprinnelse i Norden og ikke i Alpene. Enkelte av disse øvelsene kan også kombineres til øvelsen [[Alpin kombinasjon]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=skisport|url=http://snl.no/skisport|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-02-22|besøksdato=2019-02-28|språk=no|fornavn=Rolf|etternavn=Bryhn}}</ref>

Konkurranser innen alpint starter markant høyere oppe på et fjell enn der målet befinner seg, slik at selve skiløpet nærmest konstant går nedover. Løypa er avmerket med porter og hindringer som løperne skal forsere på kortest mulig tid.<ref name=":0" />

Alpin stil bruker Christiania-svingen der skiene holdes mest mulig samlet og parallelt gjennom svingen. Ved [[Telemarkskjøring|Telemark-sving]] er det større bevegelighet og varierende avstand mellom bena i fartsretningen. Med smale langrennsski er det vanlig å ploge gjennom svingene.<ref name="Bergsland1952" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kristianiasving|url=http://snl.no/kristianiasving|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-21|besøksdato=2019-02-28|språk=no|fornavn=Rolf|etternavn=Bryhn}}</ref>

Utforløyper har brede porter, og ideen med disiplinen er at løperen finner en best mulig linje og dermed oppnår så høy hastighet som mulig.{{tr}} Motsatt har slalåmløyper smale porter som står tett på hverandre, men normalt vekselvis på den ene og den andre siden i forhold til den korteste linja mellom start og mål, og der løperens svingteknikk kommer i sentrum. Storslalåmløyper ligner mest slalåm, men med større avstand mellom portene, mens super-G-løyper er mer like utforløyper, men har flere svinger.

Konkurranser i utfor og super-G avgjøres med ett løp, mens konkurranser i slalåm og storslalåm avgjøres med to løp avholdt samme dag i forskjellig satte løyper i bakken.{{tr}}

Det konkurreres i de alpine disipliner ved [[Olympiske vinterleker|Vinter-OL]] hvert fjerde år, [[VM i alpint|VM]] annet hvert år samt en årlig [[Verdenscupen i alpint|verdenscup]].

==Historie==
Et skirenn som tilsvarer moderne slalåm ble avholdt i [[Kristiania]] i 1906.<ref name="Bergsland1952">{{ Kilde bok | forfatter = Bergsland, Einar | utgivelsesår = 1952 | tittel = Skiing: a way of life in Norway | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017011148067 | side = }} </ref> Samme vinter (1905-1906) ble betegnelsen «slalom» (norsk: «slalåm») brukt for første gang ved et renn i [[Sonnenberg]]. Skirenn mellom stolper markert med flagg ble kalt ''Wertungsfahren'' [[Münchenkuggel]].<ref name=Bergsland/>

«Slalåm» eller «slalom» er et opprinnelig norsk ord som har gått inn i den internasjonale skiterminologien.<ref name="Bø">{{ Kilde bok | forfatter = Bø, Olav | utgivelsesår = 1993 | tittel = Skiing throughout history | isbn = 8252138853 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548098 | side = }} </ref> I Telemark på 1800-tallet ble de vanskeligste skibakkene kalt «ville låmir», mens slakkere bakker hadde betegnelsen «sla». «Kneikelåm» var løyper med humper og kuler, og slike kunne gjøres vanskeligere med flere «sprøytehopp». Renn i Telemark begynte ofte i brattfjellet, gikk ned langs en tømmerslepe og endte med en skarp sving (Telemark-sving) ett flatt jorde eller islagt vann. Denne form for renn fulgte de naturlig og typiske terrengformasjonene i Telemark.<ref name="Bø" />{{rp|53}} Husebyrennet innførte i 1886 «svingrenn», som tilsvarer slalåm, bortsatt fra at navnet slalåm ikke var tatt i bruk.<ref>{{Kilde bok| ref= refHuntford| forfatter= Roland Huntford| utgivelsesår= 2006| tittel= To planker og en lidenskap – Skiløpingens historie| forlag=Aschehoug| isbn=978-82-03-20945-1}}</ref> Ordet slalåm var første gang på trykk i 1879 i bladet ''Fædrelandet'' og ble der brukt om en løype i bratt og ujevnt terreng noe bare de dyktigste behersket. De første kjente slålåmkonkurransene ble trolig arrangert i Telemark rundt 1870 i forbindelse med hopprenn, med samme utøvere og rett ved siden av hoppbakken.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjaaland, Olav S. | utgivelsesår = 1966 | tittel = Den moderne skiidrott hundre år: 1866-1966 | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071608120 | side = }}</ref>

Sving med parallelle ski og føttene omtrent ved siden av hverandre ble fra 1901 kalt ''christianiasving'' (eller kristianiasving) etter byen [[Christiania]] der de viktigste hopprennene foregikk. Svingteknikken ble demonstrert av [[Sondre Norheim (alpinist)|Sondre Norheim]] på Iversløkken i Christiania i 1868. Med binding rundt hælen hadde han bedre kontroll på skiene og kunne svinge med skiene parallelt. Den andre hovedteknikken var [[telemarksving]] med en ski foran den andre. En variant av [[christianiasving]] ble den vanlige i alpin skiidrett og kalles internasjonalt ''christie''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjaaland, Olav S. | utgivelsesår = 1966 | tittel = Den moderne skiidrott hundre år: 1866-1966 | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071608120 | side = }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kristianiasving|url=http://snl.no/kristianiasving|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-09-06|besøksdato=2021-03-04|språk=nb|fornavn=Rolf|etternavn=Bryhn}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Engell, Stein Ø. | tittel = Svingteknikk på telemarkski | isbn = 8299230004 | forlag = Falch hurtigtr. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031900012 | utgivelsesår = 1992 |utgave= 2. | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vaage, Jakob | utgivelsesår = 1979 | tittel = Skienes verden | isbn = 8270061689 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Hjemmenes forlag i samarbeid med Foreningen til ski-idrettens fremme | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061105071 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Alpin skisport: utfor, slalåm, storslalåm | isbn = 8251201942 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Teknologisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110607605 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hem, Olav | utgivelsesår = 1996 | tittel = Idrettsordboka: norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok for vinteridretter | isbn = 8200227758 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061020003 | side = }}</ref> Treskien utformet av Norheim er i form svært like moderne slalåmski.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vaage, Jakob | utgivelsesår = 1952 | tittel = Norske ski erobrer verden | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042904035 | side = }}</ref>

===Tidslinje===
* 1893 Franz Reisch sto på ski ned [[Kitzbühl]].<ref name="Schneeschuh">{{cite journal |journal=Der Schneeschuh | title= Mit dem Ski auf das Kitzbichler Horn (1994 m) 1 November 1893 |series= 1st volume |year=1893 |location= Munich |url= https://skikitz.org/site/assets/files/2067/1893-11-01_der_schneeschuh_-_reisch_aufs_horn.pdf }}</ref>
* November 1895: ''Ski Club des Alpes'' stiftet i [[Grenoble]]{{tr}}
* 1908: [[Arnold Lunn]] stiftet [[Alpine Ski Club]]{{tr}}
* * 1908: Kiandra Snow Shoe Club of Australia avholdt et «internasjonalt» skirenn.<ref>
{{cite news
| last = Editors
| first =
| title = Ski Running at Kiandra—An International Contest
| newspaper = [[The Argus (Melbourne)|The Argus]]
| location = Melbourne
| pages = 8
| language =
| publisher =
| date = 6. juli 1908
| url = http://nla.gov.au/nla.news-article10178153
| access-date = 2016-01-01}}</ref>
* 1922: Arnold Lunn utformet moderne slalåm som konkurranseidrett.<ref name="Bergsland1952" />
* 1924: Kandahar skiklubb stiftet i [[Mürren]], [[Sveits]]<ref name="Kandahar Story">{{cite book|last=Lunn|first=Sir Arnold|title=The Kandahar Story|year=1969|publisher=George Allen & Unwin|location=London|isbn=0 04 796033 7|page=101}}</ref>
* 1931: [[FIS]] begynte med internasjonale konkurranser i slalåm.<ref name="Bergsland1952" />
* 1936: Olympiske vinterleker inkluderte utfor.<ref name="Bergsland1952" />

== Referanser ==
<references>
<ref name=Bergsland>Bergsland, Einar (1946): ''På ski.'' Oslo: Aschehoug.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Skiidrett}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alpin skiidrett| ]]

Alpin skiidrett - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av ~2025-37486-50 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk