https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Albert_AylerAlbert Ayler - Sideversjonshistorikk2026-05-05T18:31:59ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Albert_Ayler&diff=104253&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-19T19:07:51Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. mar. 2026 kl. 19:07</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-104252:rev-104253 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Albert_Ayler&diff=104252&oldid=prevnb>Togabriel: Referanser2024-11-29T14:49:33Z<p>Referanser</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks musiker}}<br />
'''Albert Ayler''' (1936–1970) var en [[USA|amerikansk]] [[jazz]]musiker, -sanger og -komponist, som regnes til pionerene innen [[frijazz]]en. Hovedinstrumentet til Ayler var [[tenorsaksofon]], men han spilte iblant [[Altsaksofon|alt]]- og [[sopransaksofon]] og sporadisk også [[sekkepipe]]. <br />
<br />
==Liv og virke==<br />
=== Bakgrunn===<br />
Ayler fikk sin første innføring i altsaksofon fra sin far Edward, som var halvprofesjonell saksofonist og fiolinist. De spilte også duetter sammen i kirken, hvor han hentet mye inspirasjon fra.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jazzwise.com/features/article/why-albert-ayler-s-creative-spirit-still-comes-roaring-out-of-the-speakers-more-than-50-years-after-his-untimely-death|tittel=Why Albert Ayler's creative spirit still comes roaring out of the speakers more than 50 years after his untimely death|dato=2023-01-25|besøksdato=2024-11-29|utgiver=Jazzwise Magazine}}</ref> Ayler spilte således tidlig altsaksofon og turnerte i slutten av tenårene med blues-munnharpespilleren [[Little Walter]]. Deretter hadde han eget [[rhythm & blues]]-band, inntil han ble innkalt til militærtjeneste med i [[Vest-Tyskland]]. Der gikk han over til tenorsaksofon.<br />
<br />
===Karriere===<br />
Ayler bestemte seg for å bli i Europa og ble aktiv på musikscenen i Sverige, hvor han innpilte sin første grammofonplate i 1962. Han dukket også opp i København, hvor han blant annet satt inn med [[Cecil Taylor]] i Montmartre, og hvor han i 1963 innspilte en kvartettplate – hans siste jazz-plate.<br />
<br />
Ayler vendte tilbake til USA og involverte seg i den nye avantgardejazz-scenen, inntil han høsten 1964 returnerte til København og spilte inn livealbumet ''Albert Ayler Quartet: Copenhagen Live 1964'', sammen med [[Don Cherry]], [[Gary Peacock]] og [[Sunny Murray]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.allaboutjazz.com/albert-ayler-copenhagen-live-1964-by-john-sharpe|tittel=Albert Ayler: Copenhagen Live 1964|forfatter=John Sharpe|dato=2017-12-15|besøksdato=2024-11-29|utgiver=All About Jazz}}</ref><br />
<br />
Fra midten av 1960-årene var Ayler anerkjent som jazzmusiker i New York.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/culture/the-front-row/the-jubilant-glory-of-albert-aylers-revelations|tittel=The Jubilant Glory of Albert Ayler's «Revelations»|forfatter=Richard Brody|dato=2022-04-26|besøksdato=2024-11-29|utgiver=The New Yorker}}</ref> Han ble ofte ledsaget av sin bror, trompetisten [[Donald Ayler]]. Deres stil var rabiat frijazz, preget av et voldsomt spirituell patos, som ble understøttet av karakteristiske små temaer med elementer av marsj- og sirkusmusikk.<ref>{{Kilde www|url=https://pitchfork.com/features/from-the-pitchfork-review/9857-new-york-is-killing-me-albert-aylers-life-and-death-in-the-jazz-capital/|tittel=New York Is Killing Me: Albert Ayler’s Life and Death in the Jazz Capital|forfatter=Mark Richardson|dato=2016-04-28|besøksdato=2024-11-29|utgiver=Pitchfork}}</ref><br />
<br />
Da Ayler signerte med Impulse Records i 1966, ble musikken hans offisielt anerkjent og fikk en ny legitimitet i jazzmiljøet. Den ble dermed også mer tilgjengelig for et større publikum. Blant annet tok han inn sterke elementer av ''rhythm & blues''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ayler.co.uk/html/record3.html|tittel=Record Reviews 4: In Greenwich Village -The Last Album|besøksdato=2024-11-29|utgiver=ayler.co.uk}}</ref><br />
<br />
I november 1970, etter å være forsvunnet i et par uker, ble Ayler funnet død i [[East River]] i [[New York]]. De nærmere omstendigheter er aldri blitt klarlagt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ayler.co.uk/html/biography.html|tittel=Biography|besøksdato=2024-11-29|utgiver=ayler.co.uk}}</ref><br />
<br />
== Diskografi i utvalg ==<br />
* ''The First Recordings II'' (Sonet/DIW, 1962) med Torbjörn Hultcrantz, Sune Spångberg<br />
* ''My Name is Albert Ayler'' (Fontana, 1963)<br />
* ''Bells/Prophecy'' (ESP-Disk, 1964/1965) med Don Ayler, Charles Tyler, Lewis Worrell, Gary Peacock, Sunny Murray<br />
* ''Spiritual Unity'' ([[ESP-Disk]], 1964) med Gary Peacock, Sunny Murray<br />
* ''Ghosts'' (Debut, 1965)<br />
* ''Spirits Rejoice'' (ESP-Disk, 1965)<br />
* ''New York Eye and Ear Control'' (ESP-Disk, 1965) med Don Cherry, Roswell Rudd, John Tchicai, Gary Peacock, Sunny Murray<br />
* ''Lörrach/Paris'' ([[HatHut Records|HatArt]], 1966) med Don Ayler, Michel Samson, Bill Fowell, Beaver Harris<br />
* ''Live in Greenwich Village/The Complete Recordings'' ([[Impulse! Records]], 1965–1967)<br />
* ''Love Cry'' ([[Impulse! Records]], 1967)<br />
* ''New Grass'' ([[Impulse! Records]], 1968)<br />
* ''Music Is the Healing Force of the Universe'' (Impulse, 1969)<br />
* ''The Last Album'' (Impulse, 1969)<br />
<br />
== Film ==<br />
* ''Talking in Tongues'', dokumentarfilm av Doug Harris, 80 minutter, USA/GB 1987<br />
* Kaspar Collin ''My name is Albert Ayler'', Sverige 2005<br />
* Jean-Michel Meurice ''Le Dernier Concert'', Frankrike 1970 (siste konsert i Fondation Maeght)<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Claghorn, Charles Eugene. ''The Biographical Dictionary of Jazz''. Prentice-Hall, 1982.<br />
* Gioia, Ted. ''The History of Jazz''. Oxford University Press, 2011.<br />
* Hardy, Phil. «Albert Ayler», ''The Faber Companion to 20th Century Popular Music'', 2001. Web.<br />
* Jenkins, Todd S. ''Free Jazz and Free Improvisation: An Encyclopedia'', Volume 1. Greenwood Press, 2004.<br />
* Jost, Ekkehard. ''Free Jazz''. Da Capo Press, 1975.<br />
* Schwartz, Jeff. «Review: Healing Force: The Songs of Albert Ayler.» ''American Music'', Vol. 27. JSTOR.<br />
* Weiss, Jason. ''Always in Trouble: An Oral History of ESP-Disk: The Most Outrageous Record Label in America''. Wesleyan University Press, 2012.<br />
* Whitehead, Kevin. [http://www.npr.org/2001/05/08/1122654/avant-garde-made-easy-albert-ayler «Albert Ayler: Testifying the Breaking Point»], NPR, 8. mai 2001.<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* {{Filmperson}}<br />
* {{Musikklenker}}<br />
* {{Politiker}} <br />
* {{språkikon|en}} [http://www.ayler.co.uk/html/discography.html Minneside med diskografi]<br />
* {{språkikon|de}} [http://jungle-world.com/artikel/2010/47/42186.html Felix Klopotek: «Der Traum von einer Seele»] {{Wayback|url=http://jungle-world.com/artikel/2010/47/42186.html |date=20101130131853 }}, ''Jungle World'' nr. 47, 25. november 2010. (essay)<br />
<br />
<br />
{{Portal|jazz}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Ayler, Albert}}<br />
[[Kategori:Jazzsaksofonister fra USA]]<br />
[[Kategori:Personer fra Cleveland]]</div>nb>Togabriel