Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T15:45:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 15:45
(Ingen forskjell)

nb>12u: /* Eksterne lenker */ La til offiselle lenker

2023-08-30T23:23:56Z

Eksterne lenker: La til offiselle lenker

Ny side

{{Infoboks monark|
navn=Øystein II|
tittel=Konge|
land=Norge|
bilde=Haraldsonnens saga-Simon Skalp-W. Wetlesen.jpg|
bildetekst=Øystein blir innhentet og drept|
navn2=Øystein Haraldsson|
født=ca. [[1125]]|
fsted=[[Orknøyene]] eller et annet sted i ''Vesterhavsøyene''|
død=([[21. august]]?) [[1157]]|
dsted=[[Ranafylke]]|
regjerte=[[1142]]–[[1157]]|
ektefelle=[[Ragna Nikolasdatter]]|
foreldre=[[Harald Gille]] og ''Biadoc''<ref>Når det gjelder ''Biadoc'' eller ''Bjaðok'' er kildene uenige. I gæliske tradisjon er hun er stormannsdatter fra Sudrøyene, noe som sannsynliggjør Haralds påstander om egen høye byrd. I norsk tradisjon blir hun oppfattet som en ''frille''. Ref.: Knut Peter Lyche Arstad. «Harald 4 Gille». I: ''Norsk biografisk leksikon''; 2. utg. Bd 4. 2002</ref>|
barn=[[Øystein Møyla]]<ref>Øystein Møyla var angivelig kong Øysteins sønn med en ikke navngitt frille</ref> (1157-1177)|
}}
'''Øystein II Haraldsson''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Eystein Haraldssun'') (født ca. 1125, død 1157) var [[konge]] av [[Norge]] fra ca. 1142 til 1157. Han var eldste sønn av kong [[Harald Gille]], og vokste opp i [[Norgesveldet|Vesterhavsøyene]] et sted. Han kom «hjem» til Norge i 1142, og ble da innsatt som konge sammen med de ca. 10 år yngre brødrene [[Sigurd Munn]] og [[Inge Krokrygg]]. Øystein ble drept av Inges menn i [[Ranrike]] ([[Båhuslen]]) i 1157.

== Biografi ==
=== Om kongen ===
Øystein Haraldsson ble født på en av Vesterhavsøyene (nåværende [[Shetland]], [[Orknøyene]] eller [[Hebridene]]) rundt 1125. Faren Harald var født i [[Irland]], men kom til Norge for å kreve den norske tronen som sønn av [[Magnus Berrføtt]], en gang i slutten av 1120-årene. Harald hadde giftet seg med eller innledet et forhold til Øysteins mor Biadoc før han kom til Norge. Biadoc tilhørte en mektig [[Gælere|gælisk]] ætt, hennes bror var far til [[Somerled]], konge av [[Kintyre]].<ref>Arstad, Knut Peter Lyche. (2009, 13. februar). Eg. Gilchrist Harald 4 Gille. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 22. september 2016 fra https://nbl.snl.no/eg._Gilchrist_Harald_4_Gille.</ref> Harald ble drept i 1136, og i 1142 kom Øystein og moren Biadoc til Norge. Øystein ble anerkjent som konge umiddelbart, da faren Harald allerede hadde vedkjent seg farskapet.

Kong Øysteins liv og gjerning kan innby til ulike tolkninger: Edvard Bull<ref name="EB">Edv. Bull. «Eystein Haraldsson» I: ''Norsk biografisk leksikon''; 1. utg. Bd 3. 1926</ref> synes å legge vekt på egennytte, overfall og hardstyre, mens Knut Arstad<ref>Knut Peter Lyche Arstad. {{NBL|Øystein_2_Haraldsson|Øystein 2 Haraldsson}}</ref> legger vekt på ham som en «handlingens mann» og nevner politisk rasjonelle årsaker til Øysteins herjingstokter i Skottland.

Han kom til Norge i begynnelsen av [[borgerkrigstiden]], og bølgene hadde neppe lagt seg etter drapene på to konger og en tronkrever. Barnekongene Inge og Sigurd styrte gjennom et nettverk av stormenn som opptrådte som formyndere. Når Øystein som den eldre halvbror, anerkjent av sin avdøde far, kom til Norge, ble han tatt til konge sammen med dem. Samtidig ble den yngre, og sykelig [[Magnus Haraldsson (1135)|Magnus Haraldsson]] tatt til konge. Sagaen forteller av Inge og Sigurd hadde felles hird så lenge formynderne deres levde. Øystein hadde egen, «for han var fullvoksen mann». Etterhvert skulle Sigurd og Øystein gjøre felles sak mot Inge, uten suksess.

Øystein ble gift med [[Ragna Nikolasdatter]], en norsk stormannsdatter. Han hadde også en sønn, [[Øystein Øysteinsson Møyla]], men det er ikke kjent hvem som var hans mor.<ref>Brathetland, Bente Opheim. (2009, 13. februar). Øystein Øysteinsson Møyla. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 22. september 2016 fra https://nbl.snl.no/%C3%98ystein_%C3%98ysteinsson_M%C3%B8yla.</ref>

=== Vesterhavsferd ===
I begynnelsen av 1150-årene dro Øystein på et omdiskutert vikingtokt mot Orknøyene og Skottland. Han tok jarlen [[Harald Maddadsson]] til fange, krevde løsepenger og at jarlen erklærte lydighet til ham. Deretter plyndet han [[Aberdeen]] og «herjet vidt og bredt omkring i England».<ref>Snorre, Haraldssønnenes saga, kap. 20</ref> Trefningen med jarlen kan sees som et uttrykk for en indrepoltisk stadfestelse av Orknøynenes tilhørighet til riket, og at Øysteins maktbase var sørvest i Norge og på øyene. Arstad spekulerer i om angrepene i Skottland var en hevn for kong [[David av Skottland]]s støtte til [[Sigurd Slembe]], og/eller en inngripen i interne skotske forhold, som støtte til Øysteins egne slektninger. Angrepene i England kan med litt velvilje sees som et hevn for Harald Hardrådes fall, ca. 85 år tidligere.<ref>Arstad, Knut Peter Lyche. (2009, 13. februar). Øystein 2 Haraldsson. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 22. september 2016 fra https://nbl.snl.no/%C3%98ystein_2_Haraldsson.</ref>

Snorre konstaterer bare at «folk dømte svært ulikt om denne ferden».<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 20</ref>

=== Opprettelse av norsk erkebispedømme ===
En hovedsak i brødrenes regjeringstid ble opprettelsen av et eget norsk [[erkebispedømme]], [[Nidaros erkebispedømme]] i 1152/53, der alle tre deltok. Tidligere hadde den norske kirken vært underordnet det fellesnordiske [[Lund erkebispedømme|erkebispedømmet i Lund]] i [[Danmark]] (nå en del av [[Sverige]]). Selv om pavens utsending [[Nicholas Breakspear]] favoriserte Inge<ref>Kardinalen var harm på Sigurd og Øystein [...], men han var overmåte vennlig mot Inge og kalte ham sin sønn.[[Haraldssønnenes saga]], kap 23. Kanskje fordi Inge var ektefødt kongssønn, kanskje fordi Sigurd hadde bedrvet blodskam med søskenbarnet Kristin, kanskje av andre grunner.</ref>; sto de tre halvbrødrekongene sammen bak grunnleggingen av erkebispesetet og de kongelige innrømmelser som ble gitt ved den anledning. I et eget brev som ble utstedt ved denne anledningen står Øystein alene som utsteder og garantist. Trolig hadde han en sentral rolle i denne viktige begivenheten.<ref>Arstad, Knut Peter Lyche. (2009, 13. februar). Øystein 2 Haraldsson. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 22. september 2016 fra https://nbl.snl.no/%C3%98ystein_2_Haraldsson.</ref>

=== Konflikt mellom brødre ===
Øystein og Sigurd gjorde etterhvert felles sak mot kong Inge, og kretsen rundt ham, især [[Gregorius Dagsson]] og [[Erling Skakke]]. Sigurd Munn ble drept i Bergen i 1155, mens Øystein var 2 dagsreiser unna. Forholdet mellom Inge og Øystein vekslet i de to følgende årene mellom trefninger, plyndring og et forlik i 1156 som Øystein oppfattet som påtvunget ham av Inges overmakt.<ref>"Tvangsforlik", ifølge [[Haraldssønnenes saga]], kap 29</ref> Det avgjørende slaget sto i 1157, i Oslofjorden. Øystein ble forlatt av sine menn, og ble innhentet av en gruppe menn, som drepte ham med et øksehugg i ryggen mens han lå nede. Han visste hva som ventet ham da han ble fanget, men ba om å få høre messen først. Det fikk han, og deretter ble han drept.

Etter Øysteins brutale død, forvoldt av svogeren [[Simon Skalp]]s menn, ble Øystein begravet i ''Fors kirke'' (nå ''Foss'' i [[Munkedal kommune]] i [[Bohuslän]]). Snorre forteller<ref>[[Haraldssønnenes saga]], kap 32</ref> at «''Der han ble hogd, og blodet hans kom på jorda, spratt det opp ei kjelde, og en annen under bakken der hvor liket hans var satt for natta. Av vannet fra begge disse brønnene synes mange menn å ha fått helsebot. [...] Det hendte mange jærtegn ved grava til kong Øystein, helt til uvennene hans helte suppe kokt på hundekjøtt på grava''». Tradisjonen om denne helligheten holdt seg, ifølge Edv Bull<ref name="EB"/>, gjennom flere århundrer, helt opp mot vår egen tid. De to kildene kalles Korskällan og Skårkällan. Den siste finnes fortsatt, sydvest for Foss kirke i Munkedal, der Øystein ble begravet.<ref>Foss kyrka. Hentet 22.09.16. {{kilde www |url=https://www.svenskakyrkan.se/foss-sorbygden/foss-kyrka |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-09-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160923033901/https://www.svenskakyrkan.se/foss-sorbygden/foss-kyrka |arkivdato=2016-09-23 }}</ref>

{{sitat|Kong Øystein var svarthåret og mørklett, litt over middels høy, en klok og skjønnsom mann. Men det drog mest makten bort fra ham at han var egennyttig og pengekjær.|Snorre<ref>Heimskringla: [[Haraldssønnenes saga]], kap 22</ref>}}

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Sigurd II Munn]] [[Inge I Krokrygg]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]] (med [[Inge Krokrygg]] og [[Sigurd Munn]])|Startår=[[1142]]|Sluttår=[[1155]]|Etterfølger=-}}
{{Verv|Forgjenger=-|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]] (med [[Inge Krokrygg]])|Startår=[[1155]]|Sluttår=[[1157]]|Etterfølger=[[Inge I Krokrygg]]}}
{{sluttboks}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://nbl.snl.no/%C3%98ystein_2_Haraldsson Øystein 2 Haraldsson] hos [[Norsk biografisk leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker|Øystein 02]]
[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Borgerkrigstiden]]
[[Kategori:Dødsfall i 1157]]

Øystein Haraldsson - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: /* Eksterne lenker */ La til offiselle lenker