https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=%C3%98deg%C3%A5rdØdegård - Sideversjonshistorikk2026-04-09T00:47:16ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=%C3%98deg%C3%A5rd&diff=115415&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-08T07:26:43Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 07:26</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-115414:rev-115415 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=%C3%98deg%C3%A5rd&diff=115414&oldid=prevnb>Trygve W Nodeland på 23. okt. 2025 kl. 12:492025-10-23T12:49:28Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>:''For etternavnet, se [[Ødegård (etternavn)]]''<br />
[[Fil:Ødegård.png|thumb|Ødegård, maleri av [[Theodor Kittelsen]].]]<br />
En '''ødegård''' kalles et [[gårdsbruk]] som av ulike årsaker har vært ute av drift (lagt øde) så lenge at denne tilstanden ikke betraktes som rent forbigående.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/25262fdcf83514d2eec1a45ca82ab842?page=63&searchText=navneg%C3%A5rd|tittel=Bosetning og næringsforhold i Borgund sogn ca. 1300 til 1660|besøksdato=2025-10-23|forfattere=Jarle Sulebust|dato=1977|sider=13|verk=www.nb.no}}</ref><br />
<br />
I [[Norge]] foregikk øde-leggelsen først og fremst etter [[svartedauden]] i [[1349]]&ndash;[[1350]]. I mange tilfeller ble ødegårdsbeskrivelen heftende ved gårdsnavnet for ettertiden, da gårdene etter hvert ble tatt i bruk igjen. Dette kunne komme til uttrykk i navn som ''Øde''-Raa og ''Øde''-Rud eller Kroksund-''Ødegaarden'' og Hole-''Ødegaarden'', Hval ''øde'' og Holtan ''øde'', Lang''ødegaarden'' eller rett og slett ''Ødegaarden''. En annen variant er ''Øygard(en)''.<br />
<br />
Ødegård anvendes som begrep også i [[Danmark]], hvor københavnere fra 50-tallet og oppetter lette etter forlatte og øde beliggende torp i Sverige, som de kunne kjøpe eller leie og bruke til sommerhus.<ref>[http://www.oedegaarde.dk/pages/17 ''Spørgsmål og svar'', ødegårde.dk] {{Wayback|url=http://www.oedegaarde.dk/pages/17 |date=20111111003834 }}</ref><br />
<br />
== Historie ==<br />
Etter [[pest]]epidemiene på [[1300-tallet]], ble befolkningen i Norge redusert med ca. 60%. På grunn av den reduserte folkemengden forlot folk de dårligste og mest avsidesliggende gårdene, og tok i bruk de bedre og mer sentrale gårdene. På [[1500-tallet]] begynte befolkningen å øke igjen, og i løpet av 150 år ble folketallet tredoblet. For å kunne fø og huse stadig flere folk, ble ødegårdene tatt i bruk igjen. Det ble konflikter om eiendomsretten til ødegårdene; hvem eide dem egentlig, etter at de hadde stått forlatte i 200 år? [[Godseier]]ne hevdet ødegårdene i deres område tilhørte dem. Den jorden som ikke hadde noen eier, tilfalt kongen. De som ryddet gamle ødegårder ble altså [[leilending]]er.<ref name=NH_Sandmo>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1102-bondesamfunnet-i-vekst.html «Bondesamfunnet i vekst»]. Hentet 6. des. 2016.</ref><br />
Det var rikelig med jord frem til slutten av [[1600-tallet]]. Da begynte kampen om ressursene igjen, og skapte grunnlaget for en ny underklasse; [[Husmann|husmennene]].<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning: [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/hus-og-hjem/1003-odegardene.html «Ødegårdene»]. Hentet 6. des. 2016.</ref><br />
<br />
== Skatt ==<br />
Ødegårder var gårdsbruk som ble fritatt for [[skatt]] i en overgangsperiode etter at gårdsdriften ble gjenopptatt.<ref name=NH_Sandmo/> Deretter fikk gården en særlig lav skattesats.<br />
<br />
== Stedsnavn == <br />
Ødegård festet seg ofte som stedsnavn på slike gårder. Selv om gården igjen ble tatt opp ble dette navnet i mange tilfelle hengende fast og dette ordet er brukt som gårdsnavn i mange kommuner. Navnet forekommer i ulike former, i bestemt og ubestemt form. Øyjord er vanlig varient i vest og i nord. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, Oluf (Oluf) | utgivelsesår = 1936 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011100108 | side = 332}}</ref> <ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1970 | forfattere = Olav Skjevik | tittel = Ødegård og nærskylde gardsnamn| publikasjon = Heimen | utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015061682061_001 | side = }}</ref> <br />
<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/?stedsnavn=%C3%98deg%C3%A5rd&kommune stadnamn.kartverket.no]</ref><br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Fullgård]]<br />
* [[Halvgård]]<br />
* [[Matrikkel]]<br />
* [[Matrikkelskyld]]<br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [https://snl.no/%C3%B8deg%C3%A5rd Ødegård], artikkel hos [[Store norske leksikon]]<br />
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/hus-og-hjem/1003-odegardene.html Ødegårdene], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]<br />
*[http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1102-bondesamfunnet-i-vekst.html Bondesamfunnet i vekst], artikkel hos Norgeshistorie.no<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Norsk økonomisk historie]]<br />
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]<br />
[[Kategori:Gårder]]<br />
[[Kategori:Ord og uttrykk]]</div>nb>Trygve W Nodeland