Redigerer Zuo Zongtang

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Zuo Zongtang.jpg|thumb|right|Portrett av general Zuo av Piassetskij, [[1875]].]]
'''Zuo Zongtang''', ''1. marki Keijing av den annen klasse'' ([[tradisjonell kinesisk]]: 左宗棠; [[pinyin]]: ''Zuǒ Zōngtáng''; [[Wade-Giles]]: ''Tso Tsung-t'ang''; [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] for [[mandarin (språk)|mandarin]]:  [tsuɔ tsʊŋtʰɑŋ]; født [[10. november]] [[1812]] i [[Xiangyin]] i [[Hunan]] i [[Kina]], død [[5. september]] [[1885]] i [[Fuzhou]]), høflighetsnavn '''Jigao''' (季高), ofte kjent som bare '''General Tso''' eller '''General Tsuo''' til [[Vest-Europa|vesteuropeere]], var en [[hankinesere|kinesisk]] statsmann og militær leder. Han ble født i Wenjialong, nord for [[Changsha]] i [[Hunan]] i [[Qing-dynastiet]]s nedgangstid. Han utmerket seg i [[Qing-dynastiet]]s viktigste (og også verdens største) [[borgerkrig]], [[taipingopprøret]], hvor man antar at 20-30 millioner mennesker omkom. ''Tso''en i General Tso er noen ganger feilskrevet «Cho» på [[engelsk]], sannsynligvis på grunn av [[kantonesisk]] påvirkning.

== Tidlig karriere ==
Zuos karriere fikk en dårlig start da han som ung strøk til [[den kinesiske embedsmannseksamen]] sju ganger (fra ~[[1822]] til [[1835]]). Han bestemte seg for å oppgi planene sine om å bli en sivil tjenestemann og dro tilbake til hjemstedet ved [[Xiangjiang]] i [[Hunan]] for å oppdrette [[silkeorm]]er, lese og drikke [[te]]. Det var i denne perioden han først interesserte seg for [[vesten|vestlig]] [[vitenskap]] og [[politisk økonomi]].

== Taipingopprøret ==
Zuo var 38 år gammel da [[taipingopprøret]] brøt ut i [[1850]], og Zuo ble leid inn som en rådgiver av staben til Hunans guvernør. I [[1856]] ble han formelt tilbudt en jobb i Hunans provinsregjering.

I [[1860]] fikk Zuo kommandoen over en frivillig hærstyrke på 5000 mann (senere kjent som «Chu-arméen»), og i september hadde han drevet taipingene ut av [[Hunan]]- og [[Guangxi]]-provinsene, og inn til kystregionen [[Zhejiang]].

Zuo inntok byen [[Shaoxing]], og derfra dro han inn i [[Fujian]]- og [[Guandong]]-provinsene, hvor opprøret først hadde startet. I [[1863]] ble Zuo utnevnt til Zhejiangs guvernør og til krigsundersekretær.

I august [[1864]] beseiret han sammen med [[Zeng Guofan]] taipingenes tenåringskonge, [[Hong Tianguifu]], og slo dermed i stor grad ned opprøret. Han ble utnevnt til jarl Keijing av den første klasse for hans rolle i å slå ned opprøret. Zuo ble sammen med Zeng Guofan og [[Li Hongzhang]] kjent som ''Zeng, Zuo, Li'', lederne som slo ned opprøret.

I [[1865]] ble Zuo utnevnt til ''Zǒngdū'' ([[visekonge]] eller generalguvernør) av Fujian  og Zhejiang (Minzhe – [[1862]]/65-[[1866]]). Det følgende året overså Zuo byggingen av Kinas første moderne skipsverft og marineakademi i [[Fuzhou]].

== Suksess og utnevnelser ==
[[Fil:李善蘭 黑白.jpg|thumb|Zuo Zongtang]]
Zuos suksess fortsatte. I [[1867]] ble han utnevnt til zǒngdū over [[Gansu]] og [[Shaanxi]] (Shaangan – [[1866]]–[[1876]]/[[1878]]) av den keiserlige kommissæren over hæren i Shaanxi. I denne stillingen klarte han å slå ned ett nytt opprør, [[nianopprøret]], i [[1868]].

Etter denne militære seieren dro han vestover med sin hær på 120&nbsp;000 mann og vant mange seire over [[dunganopprøret|de opprørske muslimene]] i [[Xibei|Nordvest-Kina]] (Shaanxi, Gansu, [[Ningxia]], [[Qinghai]] og [[Xinjian|Kinesisk Turkestan]]) i [[1870-årene]]. I [[1878]] klarte han å slå ned [[Yaqub Beg]]s opprør i Xinjiang og hjalp til å forhandle fram en slutt på den [[Det russiske keiserdømme|russiske]] okkupasjonen av grensebyen [[Ili]].

For sine tjenseter til nasjonen og keiseren ble Zuo utnevnt til storsekretær (''nèigé'') av [[storsekretariatet]], og ble i [[1878]] forfremmet til marki.

== Senere liv og død == 
Zuo var nå i søttiåra, og ble utnevnt storrådet, da Qing-rikets kabinett, i [[1880]]. Zuo var bekymret for den byråkratiske politikken, og spurte om å bli fritatt fra sine plikter, og ble i stedet utnevnt til zongdu over Liangjiang ([[Anhui]], [[Jiangxi]] og [[Jiangsu]] – til [[1884]]). Da [[den fransk-kinesiske krig]] brøt ut i 1884, mottok Zuo sin fjerde og siste kommisjon som øverstkommanderende og keiserlig kommissær for hæren og inspektørgeneral for kystforsvaret i Fujian (inkludert [[Taiwan]]). Han døde kort tid etter at våpenhvilen ble undertegnet av de to nasjonene, i [[Fuzhou]] i [[1885]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Qing-dynastiets historie]]
[[Kategori:Kinesiske offiserer]]
[[Kategori:Kinesiske politikere]]
[[Kategori:Personer fra Changsha]]
[[Kategori:Personer fra Taipingopprøret]]
[[Kategori:Fødsler i 1812]]
[[Kategori:Dødsfall i 1885]]