Redigerer Zhang Fei

{{Infoboks biografi}}
'''Zhāng Fēi''' ([[tradisjonell kinesisk]]: 張飛; [[forenklet kinesisk]]: 张飞; født ca. 167/168, døde 221), stilnavn '''Yìdé''' (益德) var en [[Kina|kinesisk]] general som tjente riket [[Shu Han]] under [[Liu Bei]] før og i [[de tre rikers tid]] i [[Kinas historie]]. 

Fēi var opprinnelig en rik slakter fra Zhuo-kommanderiet (i dag [[Zhuozhou]] i [[Hebei]]). I 184 ble han sammen med [[Guan Yu]] med i [[Liu Bei]]s militsstyrke for å støtte regjeringen i å slå ned [[de gule turbaners opprør]]. Resten av sitt liv viet han til å hjelpe Liu Bei med å bygge opp sin styrke for å fullføre sine ambisjoner, og han kjempet for Bei i en rekke slag mot andre krigsherrer mange ulike steder i [[Kina]].

Zhāng Fēi, ofte referert til som Yìdé (her 翼德), er en viktig person i den innflytelsesrike, delvis historiske kinesiske romanen ''[[Beretningen om de tre kongedømmer]]'', antageligvis skrevet av [[Luo Guanzhong]] en gang på 1300-tallet, basert både på historiske nedskrivelser (''[[Sanguo Zhi]]'' av [[Chen Shou]]) og ulike folkefortellinger, hvor oppfatningen av de rikers tid har forandret seg opp gjennom historien. Han blir framstilt som svært modig og lojal mot Liu Bei, men også som en ustyrlig drukkenbolt med et sterkt temperament, noe som ofte fører til problemer, men nær sitt livs slutt viser han en forbedring da han sparer den beseirede fienden [[Yan Yan]]. Han har stor respekt for sine to eldre brødre, men svært liten for sine underordnede, som han ofte behandler dårlig. Han er også en svært dyktig kriger med sitt slangespyd, og har et minneverdig utseende. I virkeligheten kan man nok ikke si så mye sikkert om Fēis personlighet, men han var antageligvis heller en dyktig krigfører en den ustyrlige krigeren han har blitt i mange folkelige framstillinger. 

[[Fil:Three Brothers (Bei, Yu, Fei).jpg|thumb|left|De tre blodsbrødrene [[Liu Bei]], [[Guan Yu]] og Zhang Fei fra en illustrasjon til ''Beretningen om de tre kongedømmene'', hver med sitt karakteristiske utseende.]]

Han sverger evig troskap mot sine to eldre "brødre," [[Liu Bei]] og [[Guan Yu]], i "[[eden i Ferskenblomsthagen]]" helt i begynnelsen av boka (en svært berømt, men fiktiv hendelse; i virkeligheten blir disse tres forhold bare beskrevet som "nært som brødre"). Senere blir han en av [[de fem tigergeneraler]] sammen med Guan, [[Zhao Yun]], [[Ma Chao]] og [[Huang Zhong]]. Fēi utmerker seg ved en rekke anledninger, først og fremst da han alene skremte bort [[Cao Cao]]s hær på mangfoldige tusen soldater ved Changbanbroen under [[slaget ved Changban]] i 208 med ordene "jeg er Zhāng Fēi av Yan. Enhver kan utfordre meg til en kamp til døden" mens han rettet sitt spyd mot fienden, som flyktet på grunn av Zhāng Fēis rykte som en dyktig kriger. Han dør i 221, da hans underordnede Fan Qiang og Zhang Da forgifter og dreper ham etter å ha blitt banket opp av Fēi, etter at de hadde mislykkes i å rekke hans tidsfrist for krigsforberedelser for et felttog mot [[Østlige Wu]] for å hevne Guan Yu, som Wus soldater tidligere hadde henrettet under sin erobring av [[Jingzhou (provins)|Jingzhou]] fra Liu Bei.

Etter Zhāng Fēis død forsøkte Liu Bei å hevne både ham og Guan Yu i et angrep mot Wu, som resulterte i et knusende nederlag mot Wus styrke, anført av [[Lu Xun]], i [[slaget ved Yiling]] i 221-2. Liu Bei kom seg aldri etter dette nederlaget, og døde det følgende året i [[Baidi]], hans amisjoner ufullførte, men hans politikk ble videreført av hans statsminister [[Zhuge Liang]]. 

Yìdé forekommer også som en person i en rekke [[kunqu]]stykker, den eldste formen for [[kinesisk opera]]

Zhāng Yìdé var gift med niesen til [[Xiahou Yuan]], en av Cao Caos generaler og slektninger, som ble fanget da hun var tretten eller fjorten år gammel og tvunget til å gifte seg med Yìdé en gang hun var ute for å samle ved. Sammen fikk de en datter som ble [[keiserinne Jing'ai]] etter at hun giftet seg med Shu-Hans andre keiser, Liu Beis sønn [[Liu Shan]]. Han hadde også enda en datter, som ble [[keiserinne Zhang]] da hun òg giftet seg med Liu Shan etter Jing'ais død. Han hadde også to sønner, [[Zhang Bao]] og Shao. Bao har en helterolle i Luo Guanzhongs roman, men hans bedrifter der (så som bedriftene til [[Guan Xing]], Guan Yus sønn) er fiktive, og i virkeligheten døde han ung. Shao tjente som visedirektør for det keiserlige sekretariatet under Liu Shan. Hans sønnesønn, Zhang Baos sønn, [[Zhang Zun]] tjente i det keiserlige sekretariatet under Liu Shan, og ble drept i krig i Mianzhu-passet under [[Weis erobring av Shu]].

Zhāng Fēis kropp ble gravlagt i [[Langzhong]], mens hans hode ble gravlagt i [[Yunyang]]. Zhāng Fēi-templer ble bygd på begge disse stedene.


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinesiske offiserer]]
[[Kategori:Personer fra Baoding]]