Redigerer Zevstempelet i Olympia

{{Infoboks verdensarven
| tittel = De arkeologiske funnene i Olympia
| bilde = Olympia-ZeusTempelRestoration.jpg
| bildetekst =  En illustrasjon fra 1908 av tempelet slik som det kan ha sett ut på 400-tallet f.Kr.
| land = Hellas
| nr = 517
| sone = Europa
| år = 1989
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 37.638
| lengdegrad = 21.630
| koordinatregion = GR
}}
'''Zevstempelet''' er et [[Antikken|antikt]] [[Antikkens Hellas|gresk]] [[tempel]] i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], [[Hellas]], dedikert til den øverste gud i [[gresk mytologi]], [[Zevs]]. Det ble bygget i årene 470-456 f.Kr. og var selve modellen for fullstendig utviklet klassisk gresk tempel i [[Dorisk søyleorden|dorisk orden]].<ref>[http://traumwerk.stanford.edu:3455/Archaeopaedia/243 Temple of Zeus] {{Wayback|url=http://traumwerk.stanford.edu:3455/Archaeopaedia/243 |date=20070205202041 }} hos Archaeopaedia, Stanford University</ref>

Restene av tempelet ble i 1989 oppført på UNESCOs verdensarv-liste, sammen med de øvrige arkeologiske funnstedene i Olympia.

== Beskrivelse ==
Tempelet sto i den mest berømte helligdommen i Hellas som var dedikert lokale og panhellenistiske guddommer, og hadde sannsynligvis blitt etablert i løpet av slutten av den [[mykene|mykenske perioden]]. ''[[Altis]]'', inngjerding med dens hellige lund, utendørsaltere og [[Pelops]]' gravhaug, ble først etablert i løpet av 900-tallet og 800-tallet f.Kr.<ref>Hellenistiske kulturdepartementet: [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2358 The sanctuary site at Olympia] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2358 |date=20100309070201 }}, inkludert Zevstempelet</ref>, da kulten rundt Zevs ble sammenslått med den allerede etablerte kulten rundt gudinnen [[Hera]].<ref>Foregående til Zevstempelet i temenos ved Olympia var de arkaiske strukturene: [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2358 Heras tempel, Prytaneion, Bouleuterion, rikdommene og det første stadium] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2358 |date=20100309070201 }}</ref>

[[Fil:Bull metope Olympia Louvre MA716.jpg|thumb|Herakles overvinner den gamle orden: metope med Herakles og oksen fra Kreta ([[Louvre]]).]]
Den store [[Zevsstatuen i Olympia]] sto i dette tempelet. Den var så berømt at den ble nevnt som et av [[verdens syv underverker]]. [[Kryselefantin]]statuen var omtrentlig 13 meter høy og var blitt gjort av skulptøren [[Feidias]] i hans verksted i Olympia.

Tempelet var blitt konstruert av arkitekten [[Libon]] med utskårete [[metope]]r og [[triglyf]]friser, og toppet av [[pediment]]er fylt med skulpturer i [[tidlig klassisk stil]], i dag tilskrevet den ellers anonyme kunstneren «[[Olympiamesteren]]» og hans verksted.

Bygningens hovedstruktur besto av lokal [[kalkstein]] som var lite attraktiv og av dårlig kvalitet, og den ble derfor dekket med et tynt lag av [[stukkatur]] for å gi den inntrykk av [[marmor]]. All skulpturell dekorasjon på tempelet ble gjort med marmor fraktet fra øya [[Paros]], og takflisene ble gjort med den samme marmoren fra fjellet [[Pentélikon]] som ble brukt på [[Parthenon]] i [[Athen]].

Fellestemaet for templets ikonografi var ''dike'', den rettferdighet basert på sed og skikk som var representert av Zevs, dens forsvarer.<ref>Hurwit, Jeffrey M.: «Narrative Resonance in the East Pediment of the Temple of Zeus at Olympia» i ''The Art Bulletin'' 69.1 (Mars 1987:6-15).</ref>

Det østlige pediment<ref>Säflund, Marie-Louise: ''The East Pediment of the Temple of Zeus at Olympia: A Reconstruction and Interpretation of Its Composition, Studies in Mediterranean Archaeology'', 27 (Götheborg) 1970, oppsummerer femtiåtte tidligere rekonstruksjoner; hennes egen rekonstruksjon har blitt omfattende akseptert, men ikke av alle.</ref> har feilaktig blitt tilskrevet skulptøren [[Paeonius]] av geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] som ga en detaljert redegjørelse av dens skulpturer på slutten av andre århundre e.Kr., skildret myten om hestekappløpet mellom [[Pelops]] og [[Oinomaos]]<ref>Oinomaos' krenkelse av dike ble symbolisert av tretten hoder av ikke suksessfulle friere, hengt på søylene i hans palass. Etter den suksessfulle hestekappløpet ødela Zevs palasset med tordnende lynstråle. En søyle av tre som ble etterlatt ble vist til Pausanias med denne kommentaren.</ref> med Zevs stående i midten, flankert av par av [[Helt|heroer]] og [[Helt|heroinner]], og to grupper med hestevogner og med liggende figurer i hjørnene. [[Hippodameia]] og hennes pike sto ved Zevs’ venstre side (nord) og Pelops til Zevs høyre side. En stor del av alle de femten figurene har blitt restituert i omsorgsfullt dokumenterte utgravninger; forskerne diskuterer fortsatt plasseringen og tilhørigheten til seks sittende eller knelende figurer i komposisjonen og deres spesifikke identifikasjoner.

Den vestlige pediment avbilder ved bryllupet til [[Peirithoos]] kampen mellom [[kentaur]]ene og [[lapithere]]. I henhold til myten hadde kentaurene forbrutt seg mot ''xenia'' (gjestevennskap: de hellige reglene om gjestfrihet som støttet de sosiale normene). [[Apollon]]<ref>Stewart, A. F. & Tersini, N. D.: «The gesture of Apollo in the west pediment of the Temple of Zeus at Olympia», i ''American Journal of Archaeology'' 86 (1982:287f).</ref> sto i midten, flankert av [[Peirithoos]] og [[Thesevs]].<ref>[http://www.sikyon.com/Olympia/Art/olymp_eg00.html Pediments of the temple of Zeus, 470 - 456 BCE] {{Wayback|url=http://www.sikyon.com/Olympia/Art/olymp_eg00.html |date=20130701121259 }} hos nettstedet ''www.sikyon.com''</ref> Lapitherne har blitt forstått som å representere den siviliserte olympiske orden til grekerne selv mens kentaurene representerte den primitive naturen til [[Ktoniske guder|khtoniske vesener]]; frisen var også et minnesmerke over [[Perserkrigene|grekernes seier]] over [[Perserriket|perserne]], en utenlandsk trussel mot den greske orden.

Tempelportalen (''[[portiko]]'') ved inngangen ble balansert av en falsk portiko på baksiden, og ''[[pronaos]]'' og ''[[opisthodomos]]'', ble konstruert med støttesøyler med seks metoper i hver side, og utskåret med [[Herakles' tolv storverk]] hvor Herakles seierrikt beseirer en rekke vesener og monstre som truer den riktige orden.<ref>Hurwit 1987:6.</ref>

Den romerske generalen [[Lucius Mummius]] dedikerte 21 forgylte skjold etter at han herjet [[Korint]] i år [[146 f.Kr.]], og de ble hengt opp på søylene. I år [[426]] ga den [[Østromerriket|østromerske]] keiseren [[Theodosius II]] ordre om at helligdommen skulle ødelegges, og [[jordskjelv]] i [[522]] og [[551]] knuste [[Ruiner|ruinene]] og etterlot Zevstempelet delvis brent.<ref>[http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2358 Hellenic Ministry of Culture] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2358 |date=20100309070201 }}.</ref>

Denne helligdommen i antikken, lenge glemt under jordskred og oversvømmelser, ble identifisert i [[1766]]. I [[1829]] utgravde et [[Frankrike|fransk]] lag delvis Zevstempelet, og tok med seg flere fragmenter fra pedimentene til [[Louvre]] i [[Paris]] hvor de fortsatt er. Systematisk utgravninger begynte først i [[1875]] under ledelse av Det [[Tyskland|tyske]] arkeologiske institutt og har fortsatt, med noen avbrudd, fram til i dag.
== Se også ==
* [[Templet for den Olympiske Zeus]] i Aten
* [[Zevsstatuen i Olympia]]
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://employees.oneonta.edu/farberas/arth/ARTH209/Olympia_Temp_Zeus.html Samling av bilder fra bygningsformgivningen og skulpturene ved Zeustempelet] (engelsk)

{{Portal|Kunst|Arkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

{{Verdensarven Hellas}}

[[Kategori:Gresk kunst]]
[[Kategori:Gresk arkitektur]]