Redigerer Zevs

{{Infoboks gud
|navn=Zevs
|bilde=Jupiter Smyrna Louvre Ma13.jpg
|bildetekst= Zevs med tordenkilen, <br />statue fra Smyrna, ca 250 e.Kr.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn=Ζεύς
|foreldre=[[Kronos]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]]
|søsken= Hera, [[Poseidon]], [[Hades]], [[Hestia]], [[Demeter]], [[Kheiron]]
|make=[[Hera]]
|barn=[[Athene]], [[Apollon]], [[Artemis]], [[Hermes]], [[Persefone]] (med [[Demeter]]), [[Dionysos]], [[Persevs]], [[Helena]], [[Minos]], [[musene]], [[Ares]], [[Hebe]] og [[Hefaistos]]
|aspekt=Gudenes og universets gudekonge
|bosted=[[Olympos]]
|symboler=Tordenkile, ørn, okse, eiketre
|tekster=[[Homer]]<br />[[Hesiod]]
|andremytologier=[[Jupiter (gud)|Jupiter]] ([[romersk mytologi]])
}}
'''Zevs''' eller '''Zeus''' ([[gammelgresk]]: Ζεύς, ''Zeús''; [[Gresk|moderne gresk]]: Δίας, ''Días'') er i henhold til [[gresk mytologi]] gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, ''patḕr andrōn te theōn te'')<ref>[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 542, og andre kilder.</ref> Zevs er hersker av [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] på fjellet [[Olympos]], er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen [[Hera]]s sjalusi. Zevs er etymologisk beslektet med og under gresk innflytelse ble særlig tett assosiert med guden [[Jupiter (gud)|Jupiter]] i [[romersk mytologi]].

Zevs er sønn av [[Kronos]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]], og den yngste blant søsknene. I de fleste tradisjoner er han gift med [[Hera]], skjønt ved [[orakel]]et i [[Dodona]] er hans hustru [[Dione (mytologi)|Dione]]. I henhold til [[epos]]et ''[[Iliaden]]'' er han far til kjærlighetsgudinnen [[Afrodite]] med Dione.<ref> Det er to betydelige og selvmotsigende fortellinger om Afrodites opphav: Hesiod i ''Theogonien'' hevder at hun ble «født» fra havets skum etter at Kronos kastrerte sin far [[Uranos]] og kastet hans testikler i havet, og således gjøre Uranos til hennes far. Men [[Homer]] i ''Iliaden'', femte sang, er Afrodite datter av Zevs og Dione. I henhold til [[Platon]] i [[Symposion (Platon)|''Symposion'']], 180e, var de to helt adskilte enheter: ''Afrodite Ourania'' og ''Afrodite Pandemos''.</ref> Zevs er kjent for sine mange [[Seksualitet|erotiske]] sidesprang. Disse resulterte i mange guder og halvguder og helter, blant disse er [[Athene]], [[Apollon]], [[Artemis]], [[Hermes]], [[Persefone]] (med [[Demeter]]), [[Dionysos]], [[Persevs]], [[Helena]] av [[Troja]], [[Minos]], og de kreative [[musene]] (med [[Mnemosyne]]). Med Hera er det vanligvis sagt at han ble far til krigsguden [[Ares]], ungdommens gudinne [[Hebe]] og den stygge håndverkerguden [[Hefaistos]].<ref>Hamilton, Edith ([1942] 1998): ''Mythology''. New York: Back Bay Books. ISBN 978-0-316-34114-1. s. 467</ref>

Som [[Walter Burkert]] påpeker i sin bok ''Greek Religion'': «Selv guder som ikke er hans naturlige barn tiltalte ham som far, og alle gudene reiser seg i hans nærvær.»<ref> Homer: ''Iliaden'', første sang, 503; 533</ref> For grekerne var han kongen over gudene, den som føre tilsyn med hele universet. Som [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på 100-tallet observerte, «At Zevs var konge i himmelen er et utsagn felles for alle mennesker.»<ref> Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 2. 24.2.</ref> I Hesiods ''Theogonien'' fastsatte Zevs hvilken rolle de ulike gudene hadde. I [[De homeriske hymnene|''De homeriske hymner'']] er han referert til gudenes høvding.

Hans kjennetegn er tordenkilen, [[ørn]]en, [[okse]]n og [[Eikeslekten|eiken]]. I tillegg til hans indoeuropeiske arv, den klassiske "skysamleren" (gresk: Νεφεληγερέτα, ''Nefelēgereta'')<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=nefelhgere/ta^ Νεφεληγερέτα] i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek–English Lexicon'' hos ''Perseus Project''.</ref> er det i hans [[mytologi]]ske figur også avledet bestemte [[ikonografi]]ske trekk fra kulturene i [[Midtøsten]], slikt som [[septer]]et. Greske kunstnere framstilte Zevs i den ene av to positurer: bredstående og med tordenkilen løftet advarende i sin høyre hånd, eller sittende majestetisk.

== Etymologi ==
[[Fil:Τύμπανο Ιδαίου Άνδρου 9098 rt.jpg|thumb|Den eldste kjente avbildning av guden Zevs, fra 800-700-tallet f.Kr. Heraklion arkeologiske museum.]]
Gudens navn i [[nominativ]] er Ζεύς, ''Zeús'' (/zdeús/). Det er avledet som følgende: i [[vokativ]]: Ζεῦ, ''Zeû''; [[akkusativ]]: Δία, ''Día''; [[genitiv]]: Διός, ''Diós''; [[dativ]]: Διί, ''Dií''. [[Diogenes Laertios]] siterte [[Ferekydes fra Syros]] i stavingen av navnet som Ζάς.<ref> Diogenes Laertios ([1925] 1972): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0257%3Abook%3D1%3Achapter%3D11 «1.11»] i: Hicks, R.D.: ''Lives of Eminent Philosophers'' («Livene til framstående filosofer»), gresk tekst</ref>

Zevs er den greske videreføringen av ''*Di̯ēus'', navnet på den [[urindoeuropeisk]]e guden for himmelen i dagslys, også kalt for ''Dyeus ph<sub>2</sub>tēr'' («Himmelfaderen»).<ref name="Zeus"> «Zeus», ''American Heritage Dictionary''. </ref><ref> Beekes, R. S. P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 499.</ref> Guden er kjent under dette navnet i den [[India|indiske]] diktsamlingen ''[[Rigveda]]'' ([[Vedaene|vedisk]] [[sanskrit]] ''Dyaus/Dyaus Pita''), [[latin]] (sammenlign ''[[Jupiter (gud)|Jupier]]'', fra ''Iuppiter'', avledet fra urindoeuropeiske vokativ ''*dyeu-ph<sub>2</sub>tēr''),<ref> Harper, Douglas: [http://www.etymonline.com/index.php?term=Jupiter «Jupiter»], ''Online Etymology Dictionary''.</ref> avledet fra rotordet ''*dyeu-'' («å skinne», og i dets mange avledninger, «himmel, gud»).<ref name="Zeus" /> Beslektet er også det nordiske gudenavnet [[Ty]] (Týr) fra [[germanske språk|germanske]] ''Ziu'', ''Tiw'', ''Tiwaz'', urindoeuropeiske ''*Tīwa-'', og som likeledes er det eneste [[norrøn]]e gudenavn som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord som kan bety «dag» eller «himmel». Ty er derfor sannsynligvis en yngre variant av [[Urindoeuropeisk religion|indoeuropeisk himmelgud]], selv om mange av hans funksjoner og betydning ble i [[jernalderen]] overtatt av [[Tor]] (Þórr), som tordengud, og [[Odin]], som fryktinngytende krigsgud.

Zevs er den eneste guddom i [[De tolv olympiske guder|den olympiske gudeverden]] med et navn som har en slik gjennomsiktig indoeuropeisk etymologi.<ref>Burkert (1985): Greek Religion. ISBN 0-674-36280-2. s. 321</ref>

De eldste attesterte formene av navnet er i [[mykensk gresk]], ''di-we'' og ''di-wo'', skrevet i stavelseskriften [[Linear B]].<ref> [http://www.palaeolexicon.com/ShowWord.aspx?Id=16703 «The Linear B word di-we»]; [http://www.palaeolexicon.com/ShowWord.aspx?Id=16635 «The Linear B word di-wo»]. ''Palaeolexicon''. Word study tool of Ancient languages.</ref><ref> Nilsson, Martin Persson (1950): [https://books.google.no/books?id=-OwRuSQQYi0C&pg=PR14&dq=Mycenaean+Greek+%2B+Zeus&hl=no&sa=X&ei=W6K3VMr1E-bGygO9jIGoBw&redir_esc=y#v=onepage&q=Mycenaean%20Greek%20%2B%20Zeus&f=false ''The Minoan-Mycenaean Religion and Its Survival in Greek Religion''], Biblo & Tannen Publishers, s. 533</ref>

== Betydning og titler ==
Zevs hadde en stor betydning i den greske olympiske gudeverden. Han er far til mange av [[hero]]ene og heroinnene (''se liste lengre nede'') og opptrådte i mange av deres fortellinger. Selv om han var guden for himmel og [[tordenvær|torden]] var han også den helligste kulturfiguren, og som sådan var han personifiseringen av den greske religiøse tro og arketypiske greske hellighet. Hans bolig var på fjellet [[Olympos]].

De titler som er tillagt Zevs understreker og betoner ulike aspekter av hans vidtrekkende autoritet:
* ''Olympios'' betoner Zevs’ kongedømme over både guder og den panhellenistiske festival i [[Olympia (Hellas)|Olympia]].
* En beslektet tittel av ''Panhellenios'', i betydningen «Zevs for alle hellenere» til hvem Aiakos’ berømte tempel på [[Egina|Aegina]] var dedisert.
* Som ''Xenios'' var Zevs beskytter av gjester og gjestfrihet, og klar til å hevne enhver urett som ble begått mot en fremmed gjest.
* Som ''Horkios'' var han overvåkeren av alle gitte løfter og eder. Løgnere som ble avslørt måtte reise en statue for Zevs, ofte ved helligdommen i Olympia.
* Som ''Agoraios'' overvåket Zevs over all forretningsdrift ved [[agora]] (markedsplassen i det gamle [[Hellas]]), og straffet uhederlige handelsmenn.

== Zevs-kult ==
[[Fil:Statue_of_Zeus.jpg|thumb|270px|'''Statue av Zevs'''<br />[[Feidias]] skapte den 12 meter høye [[Zevsstatuen i Olympia]] ca. 435 f.Kr. Dette var kanskje den mest berømte skulpturen i antikke Hellas, her i en tenkt utgave på en gravering fra 1500-tallet.]]
[[Olympia (Hellas)|Olympia]] var hovedsenteret hvor alle grekere møttes for å vise ære og respekt for sin øverste gud. I Olympia fantes [[Zevstempelet i Olympia]] og den store [[Zevsstatuen i Olympia]]. Feiringen foregikk på samme sted på [[Peloponnes]]halvøya hvert fjerde år, og under festivalen ble også de berømte atletiske lekene arrangert, forlenget til våre dagers [[Olympiske leker]]. Der var det også et [[alter]] for Zevs som var laget av asketre, ikke stein – og her samlet det seg rester fra ofrede dyr gjennom mange århundrer.

Alle større byer i den hellenistiske verden hadde helligdommer ved utkanten. Titlene nevnt over kunne bli funnet i et hvilket som helst tempel fra [[Lilleasia]] til [[Sicilia]]. Bestemte ritualer ble holdt i dagliglivet, eksempelvis som å ofre et hvitt dyr over et opphøyd alter. Samtidig kunne ulike byer ha Zevs-kulter som ble håndtert på ulikt vis.

[[Templet for den Olympiske Zeus]] i Aten ble oppført i det sjette århundre f.Kr.

=== Lokale Zevs-kulter ===
I tillegg til de panhellenistiske titler og konsepter listet ovenfor, kunne lokale kulter ha sine egne oppfatninger om gudenes konge.

På [[Kreta]] ble Zevs dyrket i et antall grotter ved [[Knossos]], [[Idafjellet]] og [[Palaikastro]]. Fortellingene om [[Minos]] og [[Epimenides]] antyder at disse grottene en gang ble benyttet av konger og prester for å spå og tolke spådommer. På Kreta ble Zevs representert i billedkunsten som en langhåret ungdom heller enn som en moden voksen, og det ble sunget hymner til ''ho megas kouros'' (''den store ungdom''). Med kouretene, en ansamling av ekstatiske og bevæpnede dansere, voktet han over den omfattende militær-atletiske treningen og de hemmelige ritualene ved de kretiske [[paideia]] (lærested, et ord som har gått inn våre dagers Encyclo''paedia'').

Den hellenistiske skribenten [[Euhemeros]] skal ha kommet med en teori om at Zevs opprinnelig hadde vært en enekonge på Kreta og etter hans levetid hadde hans storhet langsomt blitt gjort om til en hellighet. Tekstene til Euhemeros er ikke bevart, men de første kristne skribentene omfavnet denne tankegangen med entusiasme.

[[Fil:Forngrekiska mynt från Elis med bilder efter Fidias staty av Zeus i Olympias Zeustempel.jpg|300px|thumb|left|Før-gresk [[mynt]] fra [[Elis]] med bilder etter [[Feidias]] [[statue]] av Zevs i [[Olympia (Hellas)|Olympias]] Zevstempel]]
I henhold til lokale kulter hadde Zevs sete på fjellet [[Lykaion]] («det skinnende fjellet»), den høyeste toppen på [[Arkadia|Arcadia]], og samtidig er han forbundet med [[Afrikansk villhund|Lycaon]] («ulvemannen»), en merkelig kult med bisarre, [[kannibalisme|kannibalistiske]] ritualer. Ifølge [[Platon]]s ''[[Republikken (Platon)|Republikken]]'' kunne en bestemt klan samles på fjellet for ofre til ''Zevs Lykaios'' hvert åttende år, der innvollene fra en dødelig ble blandet sammen med innvollene fra et dyr. Den som spiste det menneskelige kjøttet skulle etter sigende bli forvandlet til en ulv og den eneste måten å bli menneske igjen på var å avholde seg fra å spise menneskekjøtt inntil den åtteårige syklusen hadde endt.

Selv om [[etymologi]]en vitner om at Zevs opprinnelig var en himmelgud, har mange greske byer æret en Zevs som hadde tilholdssted under jorden. [[Athen]]erne og grekere på [[Sicilia]] æret ''Zevs Meilikhios'' («vennlig» eller «behagelig»), mens andre byer hadde ''Zevs Khthonios'' («jordlig»), ''Katakhthonios'' («under jorda»), og ''Plousios'' («rikdom-bringer»). Disse guddommene kunne bli visualisert på ulikt vis som [[slanger]] eller menneske. De kunne også motta offer av svarte dyr som ble nedsenket i dype grøfter eller hull i bakken, som guddommer som [[Persefone]] og [[Demeter]], og som heroene i deres [[katakombe]]r. Olympiske guder, derimot, mottok vanligvis hvite offerdyr på opphevet alter.

I noen tilfeller var ikke byene helt sikre på om den «[[daimon]]» som de ofret til var en hero eller en underjordisk Zevs. Helligdom ved [[Lebadaea]] i [[Boiotia|Boeotia]] kunne tilhøre heroen [[Trofonios]] eller til Zevs.

=== Zevs' orakler ===
Selv om de fleste orakler vanligvis var dedisert til [[Apollon]], heroene, eller gudinner som [[Themis]], var noen orakler dedisert til Zevs.

[[Fil:Temple of Zeus.JPG|thumb| Ruiner av Zevstempelet i Olympia.]]
Zevs-kulten ved [[Dodona]] i [[Epirus]], hvor det er gjort funn som viser religiøs aktivitet fra det 2. årtusen og framover, var sentrert rundt et hellig eiketre. Da det litterære verket ''[[Odysseen]]'' ble satt sammen ca. år [[750 f.Kr.]] ble ritualene utført av barfotede prester kalt [[Selloi]] som lå på marken og observerte raslingen i løvet og greinene. På den tiden da [[Herodot]]os skrev om Dodona hadde kvinnelige prester kalt [[peleiade]]ne («duer») erstattet de mannlige prestene. Zevs' hustru ved Dodona var ikke Hera, men gudinnen [[Dione (mytologi)|Dione]], hvis navn er en hunkjønnsutgave av «Zevs». Hennes status som en [[titaner|titaninne]] antyder at hun kan ha vært en mektig før-gresk guddom og kanskje den opprinnelige beboer av orakelet.

Orakelet ved [[Ammon]] ved [[Siwa]]-oasen i [[Egypt]] lå utenfor den greske verden fram til [[Aleksander den store]]s dager, men den dukket allerede opp i den greske bevissthet i den arkaiske tidsalder. [[Herodot]]us nevner konsultasjoner med ''Zevs Ammon'' i sine opptegnelser av [[perserkrigene|den persiske krig]]. Zevs Ammon ble spesielt favorisert av [[Sparta]], hvor et tempel til ære for ham eksisterte da [[peloponneskrigen|den peloponnesiske krig]] ble utkjempet.

De [[Ktoniske guder|ktoniske]] utgavene av Zevs, eller heroer, [[Trofonios]] og [[Amfiaraos]] har etter sigende begge gitt orakler ved kultsteder.

=== Zevs og fremmede guder ===
Zevs var ekvivalent til den romerske gud [[Jupiter (gud)|Jupiter]] og assosiert i sammensatte klassiske forestillinger med ulike guddommer som den egyptiske [[Ammon]] og den [[Etruskisk mytologi|etruskiske]] [[Tinia]]. Sammen med [[Dionysos|Dionysus]], absorberte han rollen som den øverste [[Frygia|frygiske]] gud [[Sabazios]] i den sammensmeltede guddom kjent i [[Roma]] som Sabazius.

== Zevs-myten ==

{| class="wikitable floatright" style="font-size:85%;"
|+Zevs' elskerinner og barn
|-
! colspan=2 | Guddommelige mødre
|-
! Mor !! Barn
|-
| [[Ananke (mytologi)|Ananke]] ||
#  [[Adrasteia]]
#  [[Moirer]]
##  [[Moirer|Atropos]]
##  [[Moirer|Klotho]]
##  [[Moirer|Lakesis]]
|-
| [[Demeter]] ||
# [[Dionysos]]
# [[Persefone]]
|-
| [[Dione (mytologi)|Dione]] ||
# [[Afrodite]]
|-
| [[Hera]] ||
# [[Ares]]
# [[Eileithyia]]
# [[Hefaistos]]
# [[Hebe]]
|-
| [[Eris (gudinne)|Eris]] ||
# [[Ate]]
|-
| [[Leto]] ||
# [[Apollon]]
# [[Artemis]]
|-
| [[Maia (gudinne)|Maia]] ||
# [[Hermes]]
|-
| [[Metis]] ||
# [[Athene]]
|-
| [[Mnemosyne]] ||
#  '''[[Muser]]''' (Opprinnelige tre)
## [[Aoide]]
## [[Melete]]
## [[Mneme]]
#  '''[[Muser]]''' (Senere ni)
##  [[Kalliope]]
##  [[Kleio]]
##  [[Erato]]
##  [[Evterpe]]
##  [[Melpomene]]
##  [[Polyhymnia]]
##  [[Terpsikhore]]
##  [[Thalia]]
##  [[Urania]]
|-
| [[Selene]] ||
# [[Ersa]]
# [[Nemea]]
# [[Pandia]]
|-
| [[Thalassa (gudinne)|Thalassa]] ||
# [[Afrodite]]
|-
| [[Themis]] ||
# [[Astraea]]
# [[Dike (gudinne)|Dike]]
# [[Horaer]]
## Første generasjon
### [[Auxo]]
### [[Karpo]]
### [[Thallo]]
## Andre generasjon
### [[Dike (gudinne)|Dike]]
### [[Eirene (gudinne)|Eirene]]
### [[Eunomia]]
#  [[Moirer]]
##  [[Atropos]]
##  [[Klotho]]
##  [[Lakesis]]
|-
! colspan=2 | Dødelige/nymfer/andre mødre
|-
! Mor !! Barn
|-
| Aegina (se [[Egina]]) ||
# [[Aiakos]] 
|-
| [[Alkmene]] ||
# [[Herakles]]
|-
| [[Antiope]] ||
# [[Amfion og Zethos|Amfion]]
# [[Amfion og Zethos|Zethos]]
|-
| [[Kallisto (mytologi)|Kallisto]] ||
# [[Arkas]]
|-
| [[Karme (mytologi)|Karme]] ||
# [[Britomartis]]
|-
| [[Danaë]] ||
# [[Persevs]]
|-
| [[Elara (mytologi)|Elara]] ||
# [[Tityos]]
|-
| [[Electra (Pleiade)|Elektra]] ||
# [[Dardanos]]
# [[Harmonia]]
# [[Iasion]]
|-
| [[Europa (mytologi)|Europa]] ||
# [[Minos]]
# [[Rhadamantys]]
# [[Sarpedon]]
|-
| [[Eurynome]] ||
# [[Khariter]]
## [[Aglaia]]
## [[Evfrosyne (mytologi)|Evfrosyne]]
## [[Thalia]]
|-
| [[Himalia (mytologi)|Himalia]] ||
# [[Cronius]]
|-
| [[Iodame]] ||
# [[Thebe]]
|-
| [[Io (mytologi)|Io]] ||
# [[Epafos]]
|-
| [[Lamia (mytologi)|Lamia]] ||
# ???
|-
| [[Laodamia]] ||
# [[Sarpedon]]
|-
| [[Leda]] ||
# [[Dioskurene|Polydevkes]]
# [[Helena]] av [[Troja]]
|-
| [[Maera]] ||
# [[Lokros]]
|-
| [[Niobe]] ||
# [[Argos]]
# [[Pelasgos]]
|-
| [[Olympias]] ||
# [[Aleksander den store]]
|-
| [[Plouto]] ||
# [[Tantalos]]
|-
| [[Podarge]] ||
# [[Xanthos og Balios|Balios]]
# [[Xanthos og Balios|Xanthos]]
|-
| [[Pyrrha]] ||
# [[Hellen]]
|-
| [[Semele]] ||
# [[Dionysos]]
|-
| [[Taygete]] ||
# [[Lakedaimon (mytologi)|Lakedaimon]]
|-
| [[Thalia]] ||
# [[Palikoiene]]
|-
| Ukjent mor ||
# [[Litae]]
|-
| Ukjent mor ||
# [[Nemesis]]
|-
| Ukjent mor ||
# [[Tyche]]
|}

=== Fødsel ===
Faren til Zevs het Kronos og var hersker over universet. Han var redd  at en av sønnene skulle  ta makten fra ham. Derfor svelget han alle barna etter hvert som de ble  født. Da Zevs ble født, ville moren redde sønnen sin. Derfor pakket hun en stein inn i barneklærne og gav pakken til Kronos. Han trodde at det var det nyfødte barnet og slukte steinen. Barnet ble skjult i en grotte på Kreta. Da Zevs ble voksen, tvang han faren til å gulpe opp alle søknene sine. Disse hevnet seg ved å forvise faren, og Zevs ble himmelens hersker.

=== Barndom ===
Rhea skjulte Zevs for sin far i en [[grotte]] i [[Idafjellet]] på Kreta. I henhold til ulike variasjoner av myten:
* Han ble oppdratt av [[Gaia]]
* Han ble oppdratt av en [[geit]] ved navn Amalthea i selskap med koureter, soldater, eller småguder som danset, ropte, sang og klappet i hendene for å lage så mye støy at Kronos ikke ville høre barnegråten.
* Han ble oppdratt av en nymfe ved navn Adamanthea. Siden Kronos styrte over jorda, himmelen og havet, måtte hun skjule ham ved å la ham henge i et tau fra et tre, slik at han var mellom jorda, himmelen og havet og derfor usynlig for sin far.
* Han ble oppdratt av en nymfe ved navn [[Kynosura]]. I takknemlighet plasserte Zevs henne i et [[stjernebilde]] etter hennes død.
* Han ble oppdratt av [[Melissa]] som lot ham amme geitemelk.

=== Zevs blir gudenes konge ===
[[Fil:Bust of Zeus.jpg|thumb|left|Zevs, byste i [[British Museum]].]]
Da Zevs ble voksen, tvang han Kronos til å gulpe opp sine brødre og søstre, i motsatt rekkefølge av svelgingen: først steinen, som ble plassert på [[Pytho]] under dalførene ved Parnassus som et tegn for de dødelige, deretter de øvrige barna. I noen versjoner ga [[Metis (måne)|Metis]] Kronos et brekkmiddel som tvang ham til å kaste opp barna, eller Zevs skar opp sin fars buk. 

Da Zevs hadde frigjort sine brødre og søstre, gikk han til kamp mot den eldre gudegenerasjonen [[Titaner|titanene]] og drepte deres vokter [[Kampe]]. I takknemlighet ga [[kyklop]]ene ham torden og tordenslaget eller lynet, som Gaia hittil hadde holdt skjult. Sammen med sine brødre og søstre, og alliert med [[Giganter|gigantene]], [[hekatoncheirer]]ne og kyklopene, overmannet de Kronos og de andre titanene. De beseirede titanene ble kastet ned i den mørke underverden kjent som [[Tartaros]].

Man kan se på denne striden mellom far og sønn om den guddommelige makt som en [[allegori]] for kampen mellom de etablerte før-grekiske folkene og de invaderende grekerne, og som grekerne gikk Zevs av med seieren. Deretter delte han makten med sin to brødre: Zevs hersket i himmelen, Poseidon i havet og Hades i underverdenen (de dødes sted). Jorden, Gaia, ble overlatt til dem i henhold til deres evner, noe som forklarer hvorfor Poseidon var «Jord-rysteren» (gud for [[jordskjelv]]) og Hades krevde menneskene når de døde.

Gaia var opprørt over hvordan Zevs hadde behandlet titanene, ettersom de var hennes barn. Etter at han hadde erobret tronen som gudenes konge, måtte han gå i kamp med noen av Gaias andre barn, monstrene [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]] og [[Ekhidna]]. Han beseiret Tyfon og fanget ham under et fjell, men lot Ekhidna og hennes barn beholde livet for å være en utfordring for framtidige heroer.

[[Fil:Hera - Meyers.jpg|thumb|150px|left| Hera. Tegning fra Meyers Konversationslexikon.]]
=== Zevs og Hera ===
Zevs var Heras bror og ektefelle og den eneste grunnen til deres fellesskap var sønnen [[Ares]], krigsguden, deres eneste barn sammen. Hera fødte imidlertid barn med andre menn, [[Hefaistos]], [[Eileithyia]] og [[Hebe]]. Zevs' erobringer av nymfer og mytiske dødelige kvinner som ble stammødre til hellenistiske dynastier, er berømte. Olympisk mytografi har til og med kreditert ham for forbindelser med [[Demeter]], [[Leto]], [[Dione (mytologi)|Dione]] og [[Maia (gudinne)|Maia]]. Og med dødelige: [[Semele]], [[Io (mytologi)|Io]], [[Europa (mytologi)|Europa]] og [[Leda]]. Se fullstendig liste på høyre side.

Mytiske anekdoter har beskrevet Hera som voldsomt sjalu over Zevs' amorøse erobringer og en uforsonlig fiende av Zevs’ elskerinner og deres barn med ham. En periode hadde en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] ved navn [[Ekko]] jobben med distrahere Hera med utrettelig kakling og snakking for å skjule hans sidesprang, og da Hera likevel oppdaget forbindelsen forbannet hun Ekko til å gjenta ordene for andre.

En fortelling beskriver hvordan Zevs lå med [[Mete]], og deretter ble grepet av frykt for hva Hera kunne finne på når hun oppdaget dette. Zevs forvandlet Mete til en flue og slukte henne. Mete var allerede blitt gravid. Da tiden for fødselen kom, begynte Zevs å få voldsomme smerter i hodet, og tilkalte [[Hefaistos]], som ble bedt av Zevs om å kløyve hodet hans. Ut av hodet hans kom [[Athene]] – fullt utvokst, i rustning og med våpen. Mete ble værende i magen hans, og det sies at hver gang Hera hørte at magen hans rumlet forlot hun rommet i raseri.

=== Zevs og menneskene ===
Zevs' forhold til menneskene var både ambivalent og komplekst. I noen gjengivelser av mytologien sies det at han skapte menneskene av myrene på øya [[Egina]], som selskap for sin sønn [[Aiakos]]. En annen variant forteller at menneskene ble skapt samtidig som dyrene av [[Prometheus|Prometevs]] og [[Epimethevs]]. Den minst begavede av de to, Epimethevs, lyktes å gi alle gode attributter til dyrene, hvilket tvang Prometevs til å ta ilden fra gudene og gi den til menneskene. Under alle omstendigheter mislikte Zevs både Prometevs og menneskene for tapet av ilden, og han skapte til slutt [[kvinne]]n for å plage menneskene, se myten om [[Pandora]].

=== Mytene om Zevs (utdrag) ===
* Selv om Zevs kunne være både smålig og ondskapsfull, hadde han også sine rettferdige øyeblikk. Det beste eksempelet er kanskje hans hjelp til [[Atrevs]] og hans mord på [[Kapaneus]] på grunn av ukontrollert arroganse. Han var også beskytter for fremmede reisende mot de som ønsket å utnytte dem.
* Zevs forvandlet [[Pandareos]] til stein for å ha stjålet en bronsehund fra et av hans templer på Kreta.
* Zevs drepte [[Salmoneus]] med et lyn, for å ha forsøkt å likestille seg med ham ved å ri rundt med en bronsevogn og høylytt imitere torden.
* Som barn hadde Zevs en kamerat ved navn [[Kelmis (mytologi)|Kelmis]]. Mange år senere da Rhea ble fornærmet av hans oppførsel, ba hun Zevs forvandle ham til en metallklump, hvilket han gjorde.
* Zevs forvandlet kong [[Perifas]] til en [[ørner|ørn]] for hans [[hybris]] (hovmod).
* Under bryllupet til Zevs og Hera var en nymfe ved navn [[Khelone]] uhøflig (eller nektet å være til stede), og Zevs dømte henne til uendelig taushet.
* Da [[Memnon]] døde, fattet Zevs sympati for hans mor, [[Eos]], gudinnen for solnedgangen, og belønnet henne med å gi sønnen udødelighet.
* Zevs tok beslutningen å gifte bort [[Afrodite]], gudinnen for skjønnhet, til [[Hefaistos]] for å hindre strid mellom de mange guder som begjærte henne.
* Sammen med Hera forvandlet Zevs kong Haemus og dronning Rhodope til fjell på grunn av deres forfengelighet (respektive Balkan-fjellene eller [[Stara Planina]], og [[Rhodope]]-fjellene).
* Zevs byttet gaver med [[Hermes]]; ''[[Merkurstav|kērukeion]]'' (en bevinget stav med to slanger tvinnet rundt) for den første [[fløyte]]n.
* Zevs forvandlet [[Atalanta (mytologi)|Atalanta]] og [[Hippomenes]] (eller [[Melanion]]) til [[løve]]r fordi de hadde samleie i et av hans templer.
* Zevs blindet [[Tiresias]], men ga ham også gaven å bli framsynt (skjønt i en del varianter av historien var det Hera som blindet ham).
* Dagens engelske besvergelse «by Jove», som henspiller på Jupiter, blir fortsatt brukt i [[Storbritannia]].
* En gang straffet Zevs Hera ved la henne dingle etter tærne fra himmelen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Burkert, Walter, (1977, 1985): ''Greek Religion'', spesielt seksjon III.ii.1 (Harvard University Press)
* Cook, Arthur Bernard (1964): ''Zeus: A Study in Ancient Religion'', (3 bind), (1914–1925). New York, Bibilo & Tannen.
** Bind 1: ''Zeus, God of the Bright Sky'', Biblo-Moser, 1. juni 1964, ISBN 0-8196-0148-9 (opptrykk)
** Bind 2: ''Zeus, God of the Dark Sky (Thunder and Lightning)'', Biblo-Moser, 1. juni 1964, ISBN 0-8196-0156-X
** Bind 3: ''Zeus, God of the Dark Sky (earthquakes, clouds, wind, dew, rain, meteorites)''
* Graves, Robert (2011): ''The Greek Myths'', Penguin, tidligere utgitt i to bind 1955, 1957, 1960
* Hjortsø, Leo (2005): ''Greske guder og helter'', Oslo: PAX
* Nilsson, Martin P. (1940): [http://www.sacred-texts.com/cla/gpr/ ''Greek Popular Religion''].
* Nilsson, Martin P. (1949): ''History of Greek Religion''.
* Rohde, Erwin (1925): ''Psyche: The Cult of Souls and Belief in Immortality among the Greeks''.
* Smith, William (1870): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/3655.html Zevs] i: [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/ ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/ |date=20060409205638 }}, Ancient Library

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://archive.today/20120530154410/homepage.mac.com/cparada/GML/Zeus.html Greek Mythology Link, Zeus] Historier om Zevs i mytologien (engelsk).
* [http://www.theoi.com/Olympios/Zeus.html Theoi Project, Zeus] Oppsummering, historier og klassisk kunst (engelsk). 
* [http://www.theoi.com/Cult/ZeusCult.html Theoi Project] Zevs, kulter og statuer (engelsk). 
* [http://www.everythingimportant.org/altarOfZeus Bilder av Zevsalteret fra Pergamum Museum in Berlin.] {{Wayback|url=http://www.everythingimportant.org/altarOfZeus |date=20070205084503 }} (engelsk)

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske guder]]
[[Kategori:Frelserguder]]
[[Kategori:Himmel- og værguder]]
[[Kategori:Tordenguder]]

{{Anbefalt}}