Redigerer Zeeland

{{Flerebetydninger}}
{{Infoboks provins Nederland
|navn = Zeeland
|kortnavn = Zeeland
|hovedstad = [[Middelburg]] 
|religionsår = 2005
|religion = Protestanter 30 %<br />Katolikker 20 % <br />Muslimer 1,5 % 
|arealrangering = 10. 
|areal = 2934
|areal_land = 1788 
|areal_vann = 1146 
|befolkningrangering = 11. 
|befolkning = 379948
|dato = 1 jan. 2005 
|fylkessang = [[Zeelands nasjonalsang]] 
|kart = Zeeland-Position.png
}}
<onlyinclude>
'''Zeeland''' er en [[Liste over nederlandske provinser|provins]] sørvest i [[Nederland]]. Den består av (tidligere) øyer og halvøyer samt fastland langs grensen med [[Belgia]]. Provinsen har fått navnet «Zeeland» (Sjøland) takket være beliggenheten i [[elvedelta|deltaområdet]] der elvene [[Maas]], [[Rhinen]] og [[Schelde]] kommer sammen. De største byene er [[Middelburg]], [[Goes]], [[Vlissingen]] og [[Terneuzen]]. </onlyinclude>

Store deler av provinsen befinner seg under havnivå, den siste store oversvømmelsen fant sted i 1953. [[Turisme]] er en viktig inntektskilde, spesielt besøker mange tyskere Zeeland. I enkelte områder firedobles befolkningen om sommeren.

== Geografisk ==
[[Fil:Zeeland 4.03783E 51.67521N.jpg|thumb|left|Satellittfoto{{Byline|NASA}}]]

[[Halvøy]]ene og de tidligere øyene er:
* [[Zuid-Beveland]] (sammen med Walcheren en halvøy)
* [[Walcheren]] (halvøy, grenser på landsiden kun til Zuid-Beveland)
* [[Noord-Beveland]] (tidligere øy)
* [[Tholen]] (tidligere øy)
* [[Schouwen-Duiveland]] (tidligere øy)
* [[Sint-Philipsland]] (halvøy)
* [[Zeeuws-Vlaanderen]] er fastland som har landgrense med Belgia. Fra Zeeland kommer man hit via en tunnel ([[Westerscheldetunnelen]]) fra Vlissingen eller via [[Antwerpen (provins)|Antwerpen]] i [[Belgia]].

De viktigste fjordene er:
* [[Westerschelde]] mellom Zeeuws-Vlaanderen og Walcheren / Zuid-Beveland
* [[Veerse Meer]] mellom Noord-Beveland og Zuid-Beveland / Walcheren.
* [[Oosterschelde]] mellom Noord-Beveland / Zuid-Beveland og Schouwen-Duiveland. Øyene [[Tholen]] og [[Sint-Philipsland]] deler Oosterschelde i en nordlig og en sørlig del.
* [[Grevelingenmeer|Grevelingen]] mellom Schouwen-Duiveland og [[Goeree-Overflakkee]], den siste hører til provinsen [[Zuid-Holland]] eller «Sør-Holland».

<onlyinclude>
[[Middelburg]] er provinshovedstad, mens Vlissingen og Terneuzen er viktige havnebyer med store industriområder. Sentralt i provinsen ligger Goes. Disse fire byene har fra 30&nbsp;000 til 50&nbsp;000 innbyggere og er de største bosetningene i provinsen. [[Hulst (Nederland)|Hulst]] og [[Zierikzee]] har rundt 10&nbsp;000 innbyggere. I Zeeland ligger flere historiske småbyer som for eksempel [[Veere]], [[Tholen (by)|Tholen]] og [[Sluis (Nederland)|Sluis]], ved siden av mange landsbyer og tettsteder.</onlyinclude>

I Zeeland er [[landbruk|jordbruk]] og jordbruksrelaterte næringsveier viktig. Fruktdyrking drives i området som kalles ''Zak van Zuid-Beveland'', blomsterdyrking på ''Tholen'', og store områder med [[drivhus]] finnes ved [[Rilland]] og [[Kapelle (Nederland)|Kapelle]]. 

Jordsmonnet i Zeeland er hovedsakelig leirjord, med mange tidligere bekker og kanaler (''vaart''). I den sørlige delen av Zeeuws-Vlaanderen er det sandjord. Utenfor [[dike]]ne ligger leirbanker (''kwelder'') som i tidens løp har blitt så høye at de kun oversvømmes ved en ekstremt høy vannstand og sandbanker (''slik'') som ligger under vann ved høyvann. Zeeland har [[sanddyne]]r langs kysten, de bredeste finnes på Schouwen-Duiveland, Zeeuws-Vlaanderen og Walcherens nordkyst, mens sanddynene på Walcherens sørlige kyst er meget smale.

== Kommuner ==
{|
|-
|[[Fil:GemeentenZeelandNrs.png|Kommuner i Zeeland]]
|
#[[Borsele]]
#[[Goes]]
#[[Hulst (Nederland)|Hulst]]
#[[Kapelle (Nederland)|Kapelle]]
#[[Middelburg]]
|<!--HTML brukes her for å få videre nummerering fra forrige tall.-->
<ol start="6">
<li>[[Noord-Beveland]]</li>
<li>[[Reimerswaal]]</li>
<li>[[Schouwen-Duiveland]]</li>
<li>[[Sluis (Nederland)|Sluis]]</li>
</ol>
|<ol start="10">
<li>[[Terneuzen]]</li>
<li>[[Tholen]]</li>
<li>[[Veere]]</li>
<li>[[Vlissingen]]</li>
</ol>
|}

=== Se også ===
* [[Liste over byer og tettsteder i Zeeland]]
* [[Liste over tidligere kommuner i Zeeland]]

== Historie ==
=== Steinalderen ===
Zeeland var bebodd allerede før [[Romerriket|romerne]] kom til landet. Dette bevises av [[fossil]]e benrester av for eksempel [[mammuter|mammut]], [[urokse]] og andre forhistoriske dyr som regelmessig blir funnet i zeelands elver og vann. Benøkser med hull til skaft, av og til med rester av skaftet i hullet, er bevis på at mennesker bodde her i [[steinalderen]]. Et slikt funn ble gjort i 1993 ved [[Colijnsplaat]].<ref>[http://www.zeeuwsmuseum.nl/script/P_werken-in-depot_detail.asp?ID=168 Øksen omtalt på Zeeuws museums nettsted] {{Wayback|url=http://www.zeeuwsmuseum.nl/script/P_werken-in-depot_detail.asp?ID=168 |date=20070927200645 }}</ref> Det antas at den enten ble brukt til trearbeider, eller som redskap på en bondegård. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at skaftet er laget av [[kristtorn]].

=== Romersk jernalder ===
Fra den [[Romersk jernalder|Romerske jernalderen]] er andre funn gjort, som for eksempel [[votivsten]]er som hadde blitt vasket opp på strendene og en statue av gudinnen [[Nehalennia]] som ble funnet av fiskere i [[Oosterschelde]]. 5. januar 1657 oppdaget man på stranden ved Domburg at en romersk helligdom hadde blitt avdekket av en langvarig storm. Flere votivstener og andre objekter ble reddet og plassert i Domburgs kirke. De fleste votivstenene var viet Nehalennia. Mange av votivstenene gikk tapt da kirken brant i 1848. I Zeeuws museumsdepot befinner det seg en sten der gudinnen er avbildet stående med venstre fot hvilende på stavnen til et skip. Denne stenen er datert til mellom år 180 og 230.<ref>[http://www.zeeuwsmuseum.nl/script/P_werken-in-depot_detail.asp?ID=171 En votivsten omtalt på Zeeuws museums nettsted] {{Wayback|url=http://www.zeeuwsmuseum.nl/script/P_werken-in-depot_detail.asp?ID=171 |date=20060205111558 }}</ref>

=== Den tidlige middelalderen ===
Kampen mot vannet har vært en rød tråd i Zeelands historie siden [[tidlig middelalder|den tidlige middelalderen]]. Nesten hele provinsen befinner seg på havnivå eller lavere, med unntak av områder med sanddyner. Det menneskene i Zeeland hadde vunnet fra havet, tok det regelmessig tilbake. I dag kan landskapet best beskrives som et lappeteppe av tidligere havbunn og diker, og landskapet har gjennomgått store forandringer i tidens løp. Små øyer har vokst sammen til dagens (halv)øyer, mens andre tidligere bebodde områder står under vann. 

Utenfor kysten ved [[Domburg]], i [[Nordsjøen]], lå på denne tiden handelsstedet ''Walacria''. Mynter som er funnet på strendene viser at det ble drevet handel med området rundt [[Middelhavet]] og [[Skandinavia]]. I [[837]] overfalt og plyndret [[viking]]ene stedet, som deretter forfalt. Bortsett fra myntfunn har man også funnet noe som kalles et «toilettsett» av sølv på stranden. Settet består av en nesten 13&nbsp;cm lang hårnål med en knute som er pyntet med [[filigran]] og en liten skje som ble brukt til å rense ørene. Et slikt sett hang gjerne på beltet til eieren. Settet er laget i det [[9. århundre]], men om det er laget i Zeeland eller Skandinavia er uvisst.<ref>[http://www.zeeuwsmuseum.nl/script/P_werken-in-depot_detail.asp?ID=178 Settet omtalt på Zeeuws museums nettsted] {{Wayback|url=http://www.zeeuwsmuseum.nl/script/P_werken-in-depot_detail.asp?ID=178 |date=20070927200638 }}</ref>

=== Urolige tider for Zeeland ===
Provinsen var et område som både grevene av Holland og grevene av Flanderen gjorde krav på. I [[1299]] fikk greven av Holland kontrollen over Zeeland, i [[1432]] ble det en del av [[Nederlandene]], og som senere gikk over i ''de 17 provinsene''. Via giftermål ble disse [[Huset Habsburg|Habsburgernes]] eiendom i [[1477]].

Under [[åttiårskrigen]] (også kjent som den Spansk-nederlandske krigen) stod Zeeland sammen med [[Unionen i Utrecht]], og ble en del av [[De forente Nederlandene]]. [[Zeeuws-Vlaanderen]] hørte i denne tiden ikke til Zeeland, men falt under en del av Flandern (''Staats-Vlaanderen'') som ble inntatt av De forente Nederlandene.

=== Zeelands blomstringstid ===
Zeelands blomstringstid falt sammen med [[Holland (region)|Hollands]] i det [[16. århundre|16.]] og [[17. århundre]]. Byer som i dag er relativt små (Middelburg, Vlissingen, Goes og Zierikzee), spilte den gang en viktig rolle i [[Nederlandene]]. Zeelands styrke lå i sjøfart – fiske, handel og marine var sentrale næringsveier. Takket være sjøfarten har provinsen en fortid innen slavehandel og handel med de nederlandske koloniene. [[Det nederlandske ostindiske kompani]] ([[nederlandsk|ned.]] ''VOC'' / ''Vereenigde Oost-Indische Compagnie'') spilte en viktig rolle, såvel i slavehandelen som i handel med koloniene. I Middelburg var Zeelands admiralstab forlagt, og videre hadde provinsen et antall orlogshavner.

=== 18. århundre og 19. århundre ===
Etter den franske okkupasjonen, der Zeeland ble kalt ''Bouches-de-l'Escaut'' (ned.: ''Monden van de Schelde'' (Scheldes utløp)) og konstitusjonen av det nederlandske kongedømmet i [[1815]], oppstod provinsen Zeeland slik vi kjenner den i dag. 

I det [[19. århundre]] ble Zuid-Beveland og Walcheren forbundet med fastlandet ([[Noord-Brabant]]) via [[jernbane]]n. Fra [[1870]] kunne Vlissingen, Middelburg og Goes nås med tog fra [[Bergen op Zoom]] og [[Roosendaal]] ([[Zeeuwse linje]]).

=== 20. århundre ===
Takket være Zeelands strategiske plassering ble det under den [[andre verdenskrig]] blant annet bombardert og satt under vann (se også [[slaget ved Schelde]] og [[Ardenneroffensiven]]). Landskapet på [[Walcheren]] og byen [[Middelburg]] var spesielt utsatt, og ble sterkt forandret etter dette.

Natten til [[1. februar]] [[1953]] ble Zeeland truffet av en stor oversvømmelse, som i [[Nederland]] er kalt ''[[Watersnood (1953)|de watersnood van 1953]]''. For å unngå flere slike oversvømmelser ble det i [[1960]] startet det som er kjent som [[Deltaprosjektet]] (ned. ''Deltawerken''). I tillegg til å beskytte Zeeland mot fremtidige oversvømmelser så forsterket demningene Zeelands forbindelser med resten av Nederland ved at veier ble anlagt på toppen av dem. 

Deltaprosjektet fant ikke sted uten strid. Det største problemet var stengningen av [[Oosterschelde]]. I 1987 ble prosjektet avsluttet, og i ettertid er det tydelig at det brakte store forandringer i de økonomiske og sosiale strukturene på Zeelands øyer. Området, som tidligere var forholdsvis isolert, kan idag enkelt nås via gode veier. [[Turisme]] er i dag (2005) en viktig industri.

== Språk ==
Tidligere bestod Zeeland av isolerte øyer med egen dialekt. Likevel er det mange overenskomster mellom de ulike øyene og [[Goeree-Overflakkee]] ([[Zuid-Holland]]), som gjøre at de relativt sett utgjør en enhet med hensyn til språk. [[Zeeuws]] former overgangen mellom [[Hollandsk (dialekt)|hollandsk]] og [[vestflamsk]]. I ''Zeeuws-Vlaanderen'' avviker dialektene meget fra det som snakkes på øyene. I den vestlige og sentrale delen snakkes vestflamsk, mens øst-flamsk snakkes rundt [[Hulst (Nederland)|Hulst]]. I en del landsbyer er fremdeles dialekten den herskende språkformen.

== Kultur ==
Store deler av Zeeland har lenge beholdt sine egne skikker, spesielt gjelder dette jordbruksdistriktene. Eksempler på dette er de zeeuwske [[bunad]]ene, som fremdeles brukes daglig av en del eldre kvinner &ndash; mens de av flere brukes ved ulike spesielle anledninger. På Walcheren holder bøndene tradisjonen ''ringsteken'' levende, på en festdag i august prøver man fra hesteryggen å stikke en lanse gjennom en ring. Lokale spesialiteter slik som ''[[boterbabbelaar]]s'' (en slags hard fløtekaramell) og ''bolussen'' (variant av kanelsnurrer) er populære blant turistene. Dialektene (se ''språk'') regnes også til provinsens kulturarv.

== Våpen ==
{{Utdypende artikkel|Zeelands våpen}}
Zeelands [[Våpen (heraldikk)|våpen]] tolkes ofte galt: man tror det er en [[løve]] som slåss mot bølgene, og [[motto]]et, ''luctor et emergo'' ([[Latin]] for «jeg kjemper og overvinner») mener man da at refererer til landvinningen som fant sted her. Om man ser bedre etter, består våpenet av to deler: i den øverste delen sees en klatrende løve, og i den underste seks bølgende baner. Mottoet er knyttet til kampen mot [[Spania]] under [[åttiårskrigen]].{{tr}}

== Infrastruktur ==
Fra 1870 kunne Vlissingen, Middelburg og Goes nås med tog fra Bergen op Zoom og Roosendaal ([[Zeeuwse linje]]).

[[Zeelandbroen]] forbinder siden 1965 [[Schouwen-Duiveland]] med [[Noord-Beveland]]. Siden 2003 forbinder [[Westerscheldetunnelen]] Zuid-Beveland med Zeeuws-Vlaanderen, og ble fergeforbindelsen over [[Westerschelde]] opphevet.

== Zeeland og New Zealand ==
Den første europeeren som fortalte om [[New Zealand]] ([[maorisk]]: ''[[New Zealand|Aotearoa]]'') var nederlenderen [[Abel Janszoon Tasman]]. Han kalte landet opprinnelig ''Staten Landt'', noe som senere ble forandret av de nederlandske myndighetene. De gav landet det latinske navnet ''Nova Zeelandia'' og det nederlandske ''Nieuw Zeeland''. Kaptein [[James Cook]] forandret navnet senere til ''New Zealand'' på engelsk. Mellom det gamle og det nye navnet er det bare en bokstav som gjør at navnet ikke er hundre prosent engelsk, New Sealand. Det sies at Z-en ble beholdt for å beholde den nederlandske uttalen av navnet. En annen teori påstår at kaptein Cook antok at Nieuw Zeeland hadde blitt oppkalt etter den [[Danmark|danske]] øyen [[Sjælland]] (engelsk: Zealand). New Zealand er mer enn 100&nbsp;ganger større enn den nederlandske provinsen, og har omtrent 10&nbsp;ganger så mange innbyggere.

== Kjente mennesker fra Zeeland ==
* [[Jan Peter Balkenende]], [[politikk|politiker]]
* [[Danny Blind]], [[fotball]]spiller
* [[Jacob Cats]], [[forfatter|dikter]] og [[jurist]]
* [[Willem van Hanegem|Wim van Hanegem]], fotballspiller
* [[Michiel Adriaenszoon de Ruyter]], [[admiral]]
* [[Annie M.G. Schmidt]], [[forfatter]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051228170011/http://www.zeeland.nl/zeeland/kort/geografie Zeelands geografi]
* [http://www.sdu.nl/staatscourant/scdata/prov/zeeland.htm Grunnleggende informasjon om provinsen] {{Wayback|url=http://www.sdu.nl/staatscourant/scdata/prov/zeeland.htm |date=20051231114418 }}

{{NL-Zeeland-Kommuner}}
{{Nederlands provinser}}
{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}

[[Kategori:Zeeland| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1299]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1581]]