Redigerer Zarathustra

[[File:Zoroaster 1.jpg|thumb|Zorasters lære]]
[[Fil:Sanzio 01 Zoroaster Ptolmey.jpg|thumb|Detalj fra ''[[Skolen i Aten]]''. Zarathuštra til venstre (med globe).{{byline||freske av [[Raphael]], 1509}}]]
'''Zarathuštra''' eller '''Zoroaster''' ([[avestisk]]: ''Zaraθuštra'', [[gresk]]: Ζωροάστρης &ndash; ''Zōroastrēs'', [[persisk]]: زرتشت, [[kurdisk]]: Zerdeşt, زه رده شت) var en [[profet]] som levde i [[oldtidens Persia]] og regnes som opphavet til [[zoroastrisme]]n (synonym med [[parsisme]]n i [[India]]), en [[monoteistisk]]e [[religion]] som antas å ha oppstått blant [[indoiranere|indoiranske folkegrupper]] i det østlige [[Iran]] for omkring {{nowrap|3 000}} år siden. Hvorvidt Zarathuštra er en historisk eller mytisk person er omdiskutert.<ref name="Boyce (1996)"/> Han går også under en rekke lignende navn, som ''Zoradascht'', ''Zardtosht'' og ''Zardušt'' med flere.

Zarathuštra har i nyere tid blitt oppfattet som en historisk person, på linje med [[Buddha]], [[Jesus Kristus|Jesus]] og [[Muhammed]], som etter [[åpenbaring]]er og visjoner innførte nye varianter av sin samtidsreligion og særlig endret oppfatningen av den øverste guddommen. Det er imidlertid atskillige problemer med en slik antagelse. Vi har for eksempel ingen kilder for iransk religion før [[gа̄thа̄]]ene [...] Vi må da spørre oss hva som er mest sannsynlig ut fra et religionshistorisk perspektiv: at han var en historisk person som senere ble fullstendig mytologisert, eller en myte som europeiske forskere gjorde til en profet for at iransk religion skulle ha en lederfigur i likhet med andre kjente religioner».<ref name="Skjærvø (2005)"/>

De som anser ham som en historisk person, mener at han kan ha levd cirka {{nowrap|år 1 000 f.Kr.}}, eventuelt også noe tidligere.<ref name="Boyce (1996)"/><ref name="Skjærvø (2005)"/> Hans tilhengere, [[parser]]ne mener at han levde {{nowrap|6 000 år f.Kr.}}<ref name="Skjærvø (2005)"/>

Zarathuštra anses som opphavet til de liturgiske «gа̄thа̄-hymnene» som inngår i ''[[Avesta (skriftsamling)|Avesta]]'' og regnes som zoroastrismens helligste tekster.<ref name="Skjærvø (2005)"/> Man har regnet med at gа̄thа̄ene inneholder noenlunde autentisk materiale om profeten.<ref name="Aukrust (1985)"/>

== Bakgrunn ==
Zarathuštra skal bety «''han som kan håndtere kameler''», noe som åpenbart må ha vært viktig blant datidens [[nomade]]r.<ref name="Boyce (1996)"/> Han skal ha vært av slekten Spitama (i betydningen at en fjern [[ane]] bar dette navnet) og foreldrene var ''Pourušaspa'' og ''Dughdhōvā''.<ref name="Boyce (1996)"/> Slektsnavnet understrekes ved flere anledninger, i det benevnelsen ''O Spitama Zarathuštra'' gjengis mange ganger i de hellige tekstene.<ref name="Boyce (1996)"/> Ifølge tradisjonen skal han ha hatt fire brødre, hvorav to eldre og to yngre enn ham selv.<ref name="Boyce (1996)"/> Blant hans nærmeste forfedre var ''Haēčataspa'', som ifølge tradisjonen skal ha vært hans oldefar.<ref name="Boyce (1996)"/> På [[gresk]] kalles han Zoroaster, derav det vestlige navnet zoroastrisme. Et annet navn som ble brukt er ''Zardtosht'' (Zardušt).<ref name="Kathīr"/> I [[gа̄thа̄|gа̄thа̄-hymnene]] refererer Zarathuštra til seg selv som ''zaotar'', noe som indikerer at han var en fullt kvalifisert prest (skriftlærd). I den yngre Avesta brukes imidlertid den mer generelle formen ''āthravan'' om ham.<ref name="Boyce (1996)"/>

Historien om zoroastrismen og Zarathuštra starter imidlertid mye tidligere, og det er klart at den iranske profeten ikke kan knyttes til tiden før hans folks identitet kan skilles fra sine nære slektninger, [[indere|inderne]], og har fått sitt eget språk og kultur.<ref name="Boyce (1996)"/> Det ser ut til at [[indoiranere]] har levd sammen som nomader på de asiatiske [[steppe]]ne i tusener av år,<ref name="Boyce (1996)"/> i det området som strekker seg fra [[Nedre Volga]] og østover til grenseområdene mot [[Kasakhstan]]<ref name="Boyce (1996)"/>. Der har dem gjett [[kveg]] og beveget seg sake til fots mellom beiteplassene. Samtidig har disse folkene gradvis utviklet en sterk felles kultur; så sterk at arven etter den varte til langt etter at folket selv splittet lag og ble delt i to grupper. Det er generelt akseptert at splittelsen skjedde i det {{nowrap|3. årtusen f.Kr.}}, og det antas at den første komposisjonen av det eldste indiske arbeidet, kalt [[Rigveda]], bør dateres til begynnelsen av år {{nowrap|1700 f.Kr.}} Språket i hymnene, i sin overlevende form, ligger nemlig svært nært gа̄thа̄ene, de fem hellige hymnene til Zoroaster;<ref name="Boyce (1996)"/> og ikke bare i den overførte formen av profetens arbeid, men også slående arkaiske elementer gjør det rimelig å anta at han selv ikke kan ha levd senere enn {{nowrap|år 1000 f.Kr.}}<ref name="Boyce (1996)"/> Han kan imidlertid ha levd en del tidligere.<ref name="Boyce (1996)"/>

Zoroasters eget folk, avestanerne, bosatte seg etter hvert i [[Khwarezmia]], et landområde langs nedre del av elven [[Oxus]] (nå mer kjent som [[Amu-Darja]]). Folkets navn er forøvrig opphavet til navnet på den hellige skriften Avesta.<ref name="Boyce (1996)"/> Lite er kjent om historien til dette området, som inkluderte kongedømmene [[Bactria]], [[Sogdia]] og [[Fergana|Ferghana]] i sørøst og øst og [[Partia|Parthia]] og [[Margiana]] i sør. Indoiranerne var på det nomadiske stadiet bærere av [[andronovokulturen]], som i det {{nowrap|2. årtusen}} før [[vår tidsregning]] var preget av og kan gjenkjennes på sine fine [[verktøy]] og [[våpen]] gjort i [[bronse]].<ref name="Boyce (1996)"/>

== Nietzsche og Strauss ==
[[Friedrich Nietzsche]]s filosofiske verk ''[[Also sprach Zarathustra]]'' (1883–85) skildrer sin filosofi via en profet som forkynner Guds død for menneskene. Denne profeten har lite eller intet til felles med den historiske eller mytiske Zarathustra. [[Richard Strauss]]' symfoniske dikt ''[[Also sprach Zarathustra (Strauss)|Also sprach Zarathustra]]'' er inspirert av Nietzsche.

== Litteratur ==
* ''[[Zarathustras sanger]] : de eldste iranske skriftene''. Utvalg, oversettelse og innledende essay av [[Prods Oktor Skjærvø]]. De norske bokklubbene, 2003. XXXIX, 340 s. ([[Verdens Hellige Skrifter]]; 22) ISBN 82-525-4121-6

== Referanser ==
<references>
<ref name="Aukrust (1985)">{{kilde www | utgivelsesår = 1985 | tittel = Dødsrikets verdenshistorie | utgivelsessted = Oslo | forlag = [[Dreyer]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092407116 | side =110 |forfatter=Olav O. Aukrust}}</ref>

<ref name="Boyce (1996)">{{Kilde bok|forfatter=Mary Boyce|tittel=A History of Zoroastrianism, The Early Period|utgivelsesår=1996|forlag=BRILL|utgave=Handbook of Oriental Studies. Section 1 The Near and Middle East, Religion|isbn=9789004294004|side=350}}</ref>

<ref name="Kathīr">Ibn Kathīr, Qaṣaṣ al-anbiyā’, '''2''':336–337. I Abo Mahi (2016) [https://wim.no/images/PDF/HOP.pdf Historiene om profetene]. Noor 92 Publications. ISBN 978-82-93517-00-9</ref>

<ref name="Skjærvø (2005)">Skjærvø, P. O. (2005). [https://sites.fas.harvard.edu/~iranian/Zoroastrianism/zorocomplete.pdf Introduction to Zoroastrianism] {{Wayback|url=https://sites.fas.harvard.edu/~iranian/Zoroastrianism/zorocomplete.pdf |date=20180825055624 }}. Harvard University, Cambridge.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Persisk litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}

[[Kategori:Zoroastrisme]]
[[Kategori:Oldtidens Persia]]
[[Kategori:Iranere]]
[[Kategori:Iranistikk]]
[[Kategori:Religionsstiftere]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Persiskspråklige forfattere]]