Redigerer Zaporizjzja sitsj

[[Fil:Repin Cossacks.jpg|miniatyr|450px|[[Ilja Repin]]: ''[[Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan]]'' (1880, [[Det russiske museum]], [[St. Petersburg]])]]
[[File:007 Ukrainian Cossack Hetmanate and Russian Empire 1751.jpg|thumb]]
'''Zaporizjzja sitsj''' ([[ukrainsk]]: Запорізька Січ – ''Zaporizka Sitsj'') er et område i østre [[Ukraina]] bortenfor [[Dnipro (elv)|Dnipro]]-fossene, dit [[livegen|livegne]] ukrainere og belarusere flyktet fra sine [[bojar]]er og fyrster, og som ble grunnlaget for den ukrainske kosakkslekt.

Omkring [[1304]] forekom det opplysninger om fri [[kosakk]]er i Zaporizjzja om deres [[ataman]] Kritikij. Frem til midten av [[1400-tallet]] var ''[[zaporizjzjakosakkene]]'' nominelt understilt de litauiske storfyrster. Den første Zaporizjzja sitsj, det vil si fristed og samlingspunkt for de frie kosakker, ble øya Hortytsja (rett overfor det senere [[Zaporizjzja|Alexandria]] i Ukraina) og ett område ved munningen av elven [[Bazavluk]]. Allerede på [[1500-tallet]] omfattet Zaporizjzja sitsj [[Kyiv (oblast)|Kyiv]]området og [[Podolia]].

Da [[Litauen]] i [[1569]] overlot de ukrainske området til den polske krone begynte zaporizjzjakosakkene å utgjøre en del av den polske kongelige kronhær. Kosakkenes første [[hetman]] var [[Ostafiy Dasjkovitsj]], som bistod [[Polen]] kraftig og som derfor fikk som avståelse fra den polske konge [[Sigismund I av Polen|Sigismund I]] (''den eldre'') [[Tsjerkasy]], Kanev, [[Perevolotsjna]] og festningen [[Tsjyhyryn|Tsjigirin]]. [[Stefan Batory]], som ville sikre landets søndre deler mot [[krimtatarer]]ne, skjenket zaporizjzjakosakkene dessuten en arméorganisjon og gav deres ataman hetmanklenodier (regalier), og overførte til dem byen [[Trakhtemirov|Teresjtemirov]] og lot dem bosette seg helt frem til [[Kyiv]].

Fra 1589 ble det inneledet en periode med konflikter mellom Polen ([[Rzeczpospolita]]) og kosakkene. Polakkene begynte å trakassere kosakkene for deres angrep mot [[krimtatarer|tatarene]] og tyrkerne, som på den tid hadde en fredsavtale med Polen. Kong Sigismund innførte dessuten i 1596 en kirkelig union mellom de katolske og ortodokse kirker der den ortodokse ble tilordnet under paven. Det var ikke alle fornøyd med. Det fulgte en rekke mislykkede kosakkopprør mot det polske styret. Konfliktene munnet i 1648 i et frigjøringskrig mot polske undertrykkelse og førte til at kosakkene i 1654 så deg nødt til å be sine ortodokse trosfrender i Russland om bistand. Resultatet ble en russisk militærintervensjon som i [[1667]] med freden i Andrusjov førte til Ukrainas deling og i forlengelsen i [[1775]] helt gjorde slutt på kosakkenes [[Autonomi (politikk)|autonomi]].

==Litteratur==
*V.V. Boguslavskij: ''Slavjanskaja entsiklopedija. Kijevskaja Rus'-Moskovija'', Moskva, Olma-Press, 2005 (i 2 bind), bind 2, s. 356. ISBN 5-224-02249-5, ISBN 5-224-02251-7.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ukrainas geografi]]
[[Kategori:Ukrainas historie]]
[[Kategori:Kosakker]]