Redigerer Yule

[[File:Chambers Yule Log.png|thumb|Engelsk illustrasjon fra 1832 som viser innhenting av ''[[yule log]]'' («juleved»), en stor, hard stokk eller et vedtre som brennes i [[peis]]en som del av tradisjonell [[julefeiring]] i flere europeiske land. Skikken kan knyttes til festen omkring [[vintersolverv]] eller de tolv [[juledagene]].]]
'''Yule''' er det [[gammelengelsk]]e ordet for [[jul]], det vil si markeringa av [[vintersolverv]],{{omstridt|En av flere hypoteser?}} høytida da folk feiret at [[sola]] og lyset ble [[gjenfødelse|gjenfødt]]. Yule kan vise til [[juledag]]en eller til hele [[julehøytida]] på tolv dager. I dag knyttes ordet blant annet til [[nyhedensk]] midtvinter-feiring [[21. desember]].

== Ordbakgrunn ==
«Yule» tilsvarer det skandinaviske «jul», og er ikke helt forsvunnet i engelsk. I engelsk inngår det blant annet i uttrykket «yuletide» (juletid) og «yule-log» (julestokk).<ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Berg, Knut Anders | utgivelsesår = 1993 | tittel = Julen i norsk og utenlandsk tradisjon | isbn = 8205217688 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201023 | side = }} </ref> Det er trolig et lånord fra skandinavisk<ref name=":0">Caprona, Y. D. (2013). ''Norsk etymologisk ordbok.'' Oslo: Kagge Forlag.</ref> (ordet er i to varianter også lånt til finsk<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Rosbach, Johan Hammond (1921-2004) | utgivelsesår = 1984 | tittel = Levende ord: etymologi for alle | isbn = 8258811185 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aventura | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041903103 | side = }} </ref>). Ordets opphav er usikkert og omdiskutert. Yule ble opprinnelig (i førkristen tid) brukt som navn på midtvinteren, trolig fra sent november til og med første del av januar. En annen hypotese er at Yule var en germansk fest avholdt ved [[vintersolhverv]]. Den germanske/nordeuropeiske festen i desember var en feiring av livet og ønske om gode avlinger i kommende år.<ref>Miles, C. A. (1912). ''Christmas customs and traditions, their history and significance.'' New York: Dover.</ref> Festen skulle også minnes de døde.<ref name=":2" /> Brenning av julestokk var en vanlig og trolig svært gammel skikk i mange europeiske land. Det var en lang stokk, 3-4 meter, som ble lagt med ene enden i grua (peisen) og dyttet lengre og lengre inn etter hvert som den brant opp. Når stokken var oppbrent, var julen over ifølge tradisjonen. Da det ble færre åpne ildsteder på 1800-tallet forsvant skikken. I Frankrike har ordet overlevd som navn på julekaken [[Bûche de Noël]].<ref name=":3" />

Det antas å være yngre variant av ordet ''géol'', det [[gammelengelsk]]e og [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e ordet for jul.{{tr}} Andre kilder antar at ordet er beslektet med «wheel» («hiual», «huul») der hjul symboliserer solen i en del språk.<ref>Hujer, K. (1945). Christmas and the stars. ''Popular Astronomy,'' 53, 486.</ref> En eldre germansk form har vært rekonstruert som *''jehwla''<ref name=":0" /> eller førgermansk ''*jaul-''<ref>{{Kilde bok | forfatter = Jessen, E. | utgivelsesår = 1893 | tittel = Dansk etymologisk Ordbog | utgivelsessted = Kjøbenhavn | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011203017 | side = }} </ref> trolig en hedensk vinterfest. På 300-tallet finnes ordet ''jiuleis'' i [[Wulfila|Wulfilas]] bibel med betydningen julemåneden.<ref name=":1" /> Ifølge [[Vera Henriksen]] kan den førkristne vinterfesten også ha vært relatert til [[Odin]] som også hadde navnet «Jolnir».<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Henriksen, Vera | utgivelsesår = 1970 | tittel = Christmas in Norway: past and present | isbn = 8251813751 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102508063 | side = }} </ref>

Ordet er i stor grad blitt erstattet av ''Christmas'' («Kristus-messe») på engelsk, men overlevde lenge i nordbritiske [[dialekt]]er, og blir fortsatt brukt i visse sammenhenger. Yule kan vise til juledagen eller hele julehøytida. På gammelengelsk kunne ordet også vise til månedene som tilsvarte romernes [[desember]] (''se ǽrra geóla'') og [[januar]] (''se æftera geóla''). 

Ordet ''yule'' tilsvarer ''jól'' i det [[norrøn]]e ''[[Jólablot]]'' og det moderne norske ''jul''. På [[tysk]] brukes ordet ''Julfest'' om den hedenske, nordeuropeiske vintersolvervsfesten. Jul kalles for øvrig ''joulu'' på [[finsk]], ''jõulud'' på [[estisk]] og ''Jül'' eller ''Jööl'' på [[sölring]], en [[nordfrisisk]] dialekt på øya [[Sylt]].

== Feiring av Yule i moderne tid ==
Etter innføringen av [[kristendommen]] i store deler av Sør-Europa, lyktes det ikke for [[den katolske kirke|kirken]] å få folk til å holde opp med å feire de gamle [[høytid]]ene. I [[det romerske riket]] ble midtvinterfesten kalt [[Saturnalia]], og ble av kirken regnet som den mest [[hedensk]]e av feiringene. [[Jesu fødselstidspunkt]] hadde lenge vært debattert, og i det fjerde århundret besluttet kirken at Saturnalia skulle være en kristen høytid, og at Jesu fødselsdag fra da av skulle regnes til [[25. desember]]. Det samme kom til å gjelde i Nord-Europa. Jul er dermed egentlig en hedensk høytid. Det kristne julebudskapet har klare paralleller til den tidligere feiringen av solens og lysets tilbakekomst, noe som trolig har lettet overgangen fra hedensk til kristen tradisjon. Andre skikker fra den hedenske feiringen som er beholdt i den moderne feiringen av jul, er blant annet [[julebukk]]en og [[julerot]]en. [[Juletre]]et er en skikk som har kommet til i nyere tid, men har opphav i andre hedenske skikker.

Den hedenske høytiden Yule blir i moderne tid feiret og forsøkt gjenskapt av [[paganisme|neopaganister]], blant annet av tilhengere av [[Wicca]]. Yule knyttes i den sammenheng vanligvis til starten på Gudens, det maskuline aspektets, reise gjennom året, det tidspunktet hvor Gudinnen føder det nye årets Gud. Guden sees i form av et [[nyfødt barn]]. Gjennom våren vokser barnet til ungdom som leker i skogene, og som beiler til den unge Gudinnen. Ved [[sommersolverv]] tar Guden ansvar for landet, og blir da sett som [[Den grønne mann]], eller i skikkelsen av andre voksne [[solgud]]er. Han blir hugget ned som [[kornkongen]] ved innhøstningen, gjennomgår sine prøvelser, utfører sine [[helt]]edåder og konfronterer sine demoner i [[underverdenen]], for til slutt å gjenforenes med Gudinnen ved [[høstjevndøgn]]. Gudens transformasjonsreise betraktes som [[spiral]]formet, og ved enden av solens reise gjennom året er den gamle Guden rede til å transformeres videre til de ytre sfærer, og gir samtidig plass til at det neste årets Gud kan bli født.<ref>Vivianne Crowley: ''Wicca''. Thorsons 2001, ISBN 9780007110223</ref>

== Se også ==
* [[Jólablot]] 
* [[Jul]]
* [[Vintersolverv]]
* [[Torre#Torreblot|Torreblot]]
* [[Wicca]]
* [[Saturnalia]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tradisjon]]
[[Kategori:Jul]]
[[Kategori:Nyhedendom]]
[[Kategori:Norsk kultur]]
[[Kategori:Svensk kultur]]
[[Kategori:Dansk kultur]]