Redigerer Yucatán

{{Infoboks geografi
| zoom = 5}}
'''Yucatán''' er en [[halvøy]] i [[Mellomamerika]] som skiller [[Det karibiske hav]] fra [[Mexicogolfen]].  Halvøyas nordlige del tilhører de [[Mexico|mexicanske]] statene [[Campeche (delstat)|Campeche]], [[Quintana Roo]] og [[Yucatán (delstat)|Yucatán]]. Den sørlige delen tilhører landene [[Belize]] og [[Guatemala]]. Halvøyas befolkning består av [[maya]]indianere, spansktalende mestiser og engelsktalende kreoler i Belize.

==Geografi==
Yucatán-halvøya er et stort flatt skjold av kalkstein. Kun ved Uxmal er det noen mindre høyder. Dette skjoldet strekker seg også ut i havet, og skaper en bred kontinentalsokkel. Særlig langs kysten av [[Belize]] og [[Quintana Roo]] ligger det en eventyrlig øyverden av [[korallrev]], [[atoll]]er og småøyer. Dette området av korallrev strekker seg inn i [[Honduras]], og utgjør etter [[Det store barriererevet]] i [[Australia]] verdens største korallrev. 

Den årlige nedbøren på Yucatán er om lag 500 mm i nord og 1 200 mm i sør. 

De største byene er [[Mérida (Yucatán)|Mérida]] (i den [[Mexico|meksikanske]] delstaten [[Yucatán (delstat)|Yucatán]]) med ca. 793 000 innbyggere, [[Cancún]] (i den meksikanske delstaten [[Quintana Roo]]) med ca. 680 000 innbyggere, [[San Francisco de Campeche]], [[Valladolid (Yucatán)|Valladolid]] og [[Belize City]].

==Økonomi==
Viktige næringsveier er jordbruk, oljeutvinning samt turisme. Langs østkysten ligger de største turistanleggene konsentrert rundt Cancún.

==Historie==
Maya-kulturen blomstret på Yucatán-halvøya, i [[Chiapas]], i [[Belize]], i [[Guatemala]] og i deler av [[Honduras]] og [[El Salvador]]. De eldste bystatene oppsto i [[Guatemala]], spesielt i Péten lengst sør på halvøya. I den såkalte klassiske perioden, ca. 600-900, lå noen av de viktigste bystatene lengre nord på Yucatán-halvøya. Rundt 900 finner det sted et sammenbrudd i økonomi og samfunnsstrukturer i store deler av maya-området. Årsakene til dette kan ligge i utpining av jorda, klimaendringer eller andre ting. Det er fremdeles uklart. Som følge av denne svekkelsen ble halvøya utsatt for en invasjon fra det sentrale Mexico, toltekerne fra sin hovedstad [[Tula de Allende|Tula]] nord for [[Mexico by]] dominerte halvøya i et par hundre år fra 900-1100. Etter dette forfalt mayakulturen gradvis fram mot den spanske erobringen. 

Spanjolene gikk første gang i land ved Campeche i 1517. Imidlertid skulle det ta mange års intens kamp, for det meste organisert av Fransisco de Montejo den eldre, og hans sønn Fransisco de Montejo den yngre før halvøya kom under noenlunde kontroll ca. 1540. [[Campeche by]] ble da den viktigste havnebyen, mens [[Mérida (Yucatán)|Mérida]] ble hovedstaden. Også [[Valladolid]] var en eksponent for spansk språk og kultur i området. Mayaene levde som gjeldsslaver på store spanske gods, og hadde ikke adgang til byene.

Kontrollen strakte seg imidlertid ikke helt inn i de uveisomme områdene sør i [[Quintana Roo]] og [[Belize]], så her kunne mayaene leve mer uforstyrret. Samtidig var piratvirksomhet et stort problem for kystbyene. Langs kysten av Belize og Quintana Roo kunne piratene operere nokså fritt, og etterhvert satte engelskmennene seg fast i Belize. 

Fra 1824 av var det meste av Yucatán meksikansk. Imidlertid var den hvite overklassen vant med å stelle seg selv, og de var ikke spesielt fornøyd med den kaotiske politikken i Mexico by. Dermed erklærte de seg selvstendige i [[1841]]. I påvente av reaksjoner fra sentralt hold væpnet den hvite overklassen mayaene. Mayaene var imidlertid mer interessert i å drive sine hvite overherrer ut, og i 1847 startet et væpnet opprør, kalt "kastekrigen". Byen Valladolid ble erobret, og de hvite massakrert eller fordrevet. Også hovedstaden [[Mérida (Yucatán)|Mérida]] var nær ved å overgi seg, da plutselig alle mayaene reiste hjem for å plante mais. Dermed rakk man å få hjelp fra Sentral-Mexico mot å love lojalitet til Mexico. I perioden 1848-1855 ble mayaene drevet tilbake, og til slutt var det kun motstand i den sørlige delen av [[Quintana Roo]]. 

Etter kastekrigen blomstret imidlertid økonomien som følge av eksport av "hennequen", et naturfiber som ble brukt til tauverk. Da kunstige fibre ble tilgjengelig etter 2. verdenskrig, ble imidlertid fibrene utkonkurrert. Fra 1960-tallet har det til gjengjeld utviklet seg en viktig turistindustri, sentrert rundt [[Cancún]] i Quintana Roo.

==Mat fra Yucatán==
Maten på halvøya har et tropisk preg. [[Cochinita pibil]] er svinekjøtt i en knallrød saus pakket i bananblader og stekt på glør i en grop i bakken. [[Pipián]] er en annen saus, laget av gresskarfrø, som helles over kjøtt som pakkes inn i bananblader og dampes. Papadzules er tortilla fylt med egg og overhelt med pipián-saus. Pavo relleno ("fylt kalkun") er kalkunkjøtt stekt lagvis med krydret svinekjøtt og oksekjøtt i en rik, mørk saus. Sopa de lima er en kyllingkraftsuppe med mengder av limesaft.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mellom-Amerikas geografi]]
[[Kategori:Landformer i Mexico]]
[[Kategori:Campeches geografi]]
[[Kategori:Quintana Roos geografi]]
[[Kategori:Yucatáns geografi]]
[[Kategori:Belizes geografi]]
[[Kategori:Guatemalas geografi]]
[[Kategori:Halvøyer i Nord-Amerika]]