Redigerer Ytterøy

{{koord|63|47|1.3164|N|11|3|50.108|E|type:isle|vis=tittel}}
[[Fil:Norway - Ytterøya.png|thumb|Ytterøy på kartet]]
'''Ytterøy''' er ei [[øy]] i [[Trondheimsfjorden]]. Fra 1837 til 1964 fantes [[Ytterøy kommune]], som i store deler av perioden bare omfattet øya; kommunen ble en del av [[Levanger kommune]] i 1964.
== Geografi ==
[[Fil:YtteroyChurch.jpg|miniatyr|[[Ytterøy kirke]] ble bygd i 1890, arkitekt K. Guttormsen.]]
Ytterøy ligger i indre [[Trondheimsfjorden]]. Øya er ca. 13,5&nbsp;km lang og 4,3&nbsp;km bred på det bredeste. Den har et areal på {{nowrap|27,88 km²}}.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Storste-oy/Tabell/ |tittel=100 største øyene i Norge |utgiver=[[Kartverket]] |verk=kartverket.no |utgivelsesdato=4. juni 2014 |besøksdato=18. februar 2016}}</ref> Terrenget er dels kupert. Berggrunnen består mye av lettforvitrelig [[skifer]] som gir et næringsrikt jordsmonn. Dette sammen med relativt store områder med marine avsetninger av leire og sand, gir øya en rik og variert flora. 

Den høyeste toppen er [[Korshylla]] på 215 [[moh]]. 

Det er i dag{{når}} ca. 50 gårdsbruk i drift der gårdsbebyggelse, dyrka mark, beitemark og skogsmark danner en mosaikk som har store biologiske kvaliteter, samtidig som en rekke kulturminner er bevart i sine naturlige omgivelser. 

I tillegg til [[gran (art)|granskog]], består skogsmark av varmekjær lauvskog langs sørsida mot sjøen. Ytterøya har en stor [[rådyr]]stamme, og salg av jakt på rådyr er en viktig [[tilleggsnæring]] for grunneierne. Ytterøya har også et rikt fugleliv. På sørsiden av øya ligger Kjølsvikholmen på ca. 22 daa som er foreslått som biotopverneområde. Her har det bl.a. hekket [[stokkand]], [[ærfugl]], [[hettemåke]], [[fiskemåke]] og [[teist]]. 
== Historie ==
Arkeologiske funn vitner om en gryende jordbruksaktivitet på Ytterøya for ca. 5000 år siden. Da sto havet høyere enn i dag, og øya var delt i to ved Eid.

Det er drevet ut både [[kobber]], [[svovelkis]] og [[kalk]] fra gruver på øya. Gruvedrift på ''Ytterøy Kopperverk'' startet ca. 1630, og i [[1870]] arbeidet 5-600 personer i gruva. Drifta ble lagt ned etter [[første verdenskrig]].

Ved [[leirraset på Hokstad]] i 1870 raste flere beboelseshus ut i sjøen og syv mennesker omkom. I Bursbukta gikk et nytt leirfall i desember 1943, omtrent samme sted som storskredet, men ingen kom da til skade.

I 1840- og 50-årene ble det tatt ut svovelkis fra [[Ytterøen gruver]] for produksjon av svovelsyre ved [[Leren Kromfabrikk]] i Trondheim. Dette prosjektet var mislykket.

Ytterøy var egen kommune fram til [[1. januar]] [[1964]], da den ble tatt opp i [[Levanger kommune]].

Flere personer fra Ytterøy har vært [[stortingsrepresentant]]er: [[Tørris Johnsen Worum]], hans sønn [[Johannes Worum]] og stesønn [[Anders Sandstad]], og i nyere tid [[Arild Grande]].

== Samfunn ==
[[Fil:Henrik Brustad by Erik Olsen (PO-012033 01 1).jpg|miniatyr|upright|[[Henrik Brustad]] (1844–1899), «Stor-Henrik», fra Ytterøy sammen med en mann av normal vekst. Brustad var veldig lang og kraftig og gikk for å være verdens sterkeste mann.]]

[[Ferjesambandet Levanger–Hokstad]] går mellom Levanger sentrum og Hokstad på Ytterøya. 

I tillegg til jordbruksdrift, har Ytterøy butikk, bilverksted, båtservice, kyllingslakteri, [[kveite]]oppdrett, [[Ytterøy kirke]], [[Ytterøy skole]] og barnehage, helsetun, kafé, post og småbåthavn. 

På Ytterøya er også fritidstilbudet rikt og variert. Her kan barn, unge og voksne være med på det meste fra skolemusikk, hornmusikk og idrett til husflid, speideren og [[4H]]. 

Øya hadde 549 innbyggere i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/04317/|tittel=Grunnkretsenes befolkning|utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]|besøksdato=2020-1-11}}</ref> Det er også ca. 160 hytter/fritidseiendommer på Ytterøya.

Fra 1. mars [[1999]] er Ytterøys postnummer 7629.

== Se også ==
* [[Liste over ordførere i Ytterøy]]
* [[Ytterøy kommune]]

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Olav Skevik]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1997
  | artikkel=
  | tittel= Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag= Nord-Trøndelag fylkeskommune
  | side=
  | isbn=8291316287
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058 
 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Trøndelag]]
[[Kategori:Levangers geografi]]
[[Kategori:Levangers historie]]
[[Kategori:Bygder og grender i Trøndelag]]
[[Kategori:Trondheimsfjorden]]
[[Kategori:Bosetninger i Levanger]]