Redigerer Ytste Skotet

{{Infoboks museum}}[[Fil:SkotetMap.jpg|thumb|Ytste Skotet, Storfjorden. {{Byline|Frode Inge Helland|type=Tegning}}]]
'''Ytste Skotet''' er et fraflyttet, veiløst og vernet [[gårdstun]], beliggende 220 m.o.h. på Skotet i [[Storfjorden (Sunnmøre)|Storfjorden]] i [[Møre og Romsdal]]. Den er en av tre gårder hvor de to andre er ''Me-skotet'' og ''Inste Skotet''. To km unna,  415 m.o.h., ligger ''Skotssætra'', gårdens seter. Nede ved fjorden heter det ''Naustvika''. <ref>[https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=14&lat=6946489.28&lon=82307.78&sok=Skotss%C3%A6tra&markerLat=6945434.326294459&markerLon=81998.86396155157&p=searchOptionsPanel www.norgeskart.no]</ref> Navnet Skotet (uttalt Skøte) betyr høyt, fremspringende land. Skotet-gårdene betegnes som [[hyllegård]]er fordi de ligger på ''hyller'' i et ellers bratt fjellandskap. 

== Driftsform ==
Gården er godt bevart og vedlikeholdt. Den er typisk for den før- industrielle driftsformen som ble nyttet helt opptil vår tid, mangsesysleriet. Ytste skotet er representativ for de gamle driftsformene på fjell- og strandgårdene langs Storfjorden. Fjordfisket var et viktig tilskudd til gårdsdriften. Der ble drevet [[seterbruk]], men i den siste tiden ble [[ysting]]en foretatt hjemme på [[gård]]en. Det ble dyrket [[Bygg (korn)|bygg]] og [[havre]] og de hadde tømmerskog til eget bruk. For å få nok for drev de utmarsksslått og høyet ble oppbevart i utløer og fraktet hjem på vinterføre. Bygningene og [[kulturlandskap]]et, slik det er blitt bevart, gjenspeiler denne driftsformen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2018 | tittel = Revidert skjøtselsplan for slåttemark: Ytste-Skotet, Stordal kommune, Møre og Romsdal fylke | isbn = 9788217021032 | utgivelsessted = Ås | forlag = NIBIO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000013701 | side = }}</ref>

== Historie ==
Stedet nevnes i  [[Flateyarbok]], [[Formannsogur]] og [[Heimskringla]]. Tradisjonen sier at der var gård i [[Håkon den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]]s tid. Etter [[Svartedøden]] nevnes gården igjen i [[1606]]. Der finnes også udaterte hustufter på stedet.

Siste brukere var på Ytste skotet Ane Karoline Vidhammar som drev gården sammen med sin sønn Knut Olav og Jenny Olea frem til gården ble fraflyttet i [[1954]]. Stedet lå brakk til [[1989]] til stedet med 3000 [[Mål (enhet)|mål]] ble overdratt til stiftelsen Storfjordens Venner som har rehabilitert bygningene og kulturlandskapet. Stedet er etter hvert blitt tilbakeført til den stand det var i da gården var i drift.
[[Fil:2004-05-27-YtsteSkotet04.JPG|thumb|Utsikt Mot Skotet. Ytste Skotet skimtes til høyre, Meskotet til venstre for midten, og Inste Skotet helt til venstre.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]

== Fremtid ==
[[Norsk kulturråd]] har valgt ut Ytste Skotet til å være ett av ni prosjekter i hele landet som arbeider under emnet «Barn, unge og museum». Gården er blitt et pilotprosjekt og selve vernet forutsetter videreføring av de gamle driftsformene. I sommerhalvåret tar [[stiftelse]]n imot skoler og besøkende og holder kurs. Her er muligheter for innkvartering og servering.

== Eierskap og forvaltning==
Foreningen [[Storfjordens Venner]] eier Ytste Skotet og har stått for restaureringen av gården. 
Stiftelsen Ytste Skotet forvalter gården. Stiftelsen står for drift og vedlikehold, og er arbeidsgiver for daglig leder.
Ytre Skotet er en avdeling av [[Stiftinga Sunnmøre Museum]].

== Adkomst ==
Adkomst med båt. Båttransport  Dyrkorn – Skotet kan bestilles.  Man kan også nå stedet på et par timer til fots over fjellet fra Ramstaddalen i Sykkylven.

== Fra Ytste Skotet ==
<gallery>
Fil:2004-05-28-YtsteSkotet14.JPG|Ytste Skotet.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2004-05-27-YtsteSkotet79.JPG|Ytste Skotet.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2004-05-27-YtsteSkotet88.JPG|Våningshuset.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2004-05-27-YtsteSkotet109.JPG|Lefsebaking på kjøkkenet.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2004-05-27-YtsteSkotet112.JPG|Stoveinteriør.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2004-05-27-YtsteSkotet27.JPG|Vide og åpne slåtteenger på Skotet.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2004-05-27-YtsteSkotet100.JPG|Bekkehjul som driver vedkløveren i låven. {{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2004-05-28-YtsteSkotet04B.JPG|Låven på Ytste Skotete. Grindkonstruksjonen har likhetstrekk med bronsealderens stolpehus, men er en annen og langt mer moderne konstruksjon. Grindene konstrueres på bakken og reise på stedet.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=26806 Olavsrosa] {{Wayback|url=http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=26806 |date=20070311045245 }}
* [https://web.archive.org/web/20060702093947/http://home.online.no/~skotet/ Stiftinga Ytste Skotet]
* [https://web.archive.org/web/20060830124910/http://www.skotet.no/cgi-bin/webadm.cgi?gid=2210 Ytste Skotet]
* [https://web.archive.org/web/20060503235959/http://fuv.hivolda.no/prosjekt/rolfhansen/Startside.html Ytste Skotet, eit levande museum]
* [http://www.sunnmore.museum.no/ Sunnmøre museum.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Museer i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Fredete gårder og tun i Norge]]
[[Kategori:Olavsrosa]]
[[Kategori:Byggverk i Fjord]]
[[Kategori:Kulturminner i Fjord]]
[[Kategori:Stordal]]
[[Kategori:Bosetninger i Fjord]]