Redigerer Youngstorget (Oslo)

{{Infoboks gate
| bilde = Youngstorget panorama.jpg
| bildetekst = {{Foto|Kjetil Ree}}
| navn = Youngstorget
| nrfra = 1
| nrtil = 6
| omrade = Youngstorget
| bydel = [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
| kommune = Oslo
| kommunenr = 0301
| dato = [[2. februar]] [[1951]]
| navnebakgrunn = Grosserer [[Jørgen Young]] 
| tilstotende = [[Pløens gate (Oslo)|Pløens gate]], [[Torggata (Oslo)|Torggata]], [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]], [[Youngs gate (Oslo)|Youngs gate]], [[Eva Kolstads gate (Oslo)|Eva Kolstads gate]]
| forrigegate = Youngs gate (Oslo)
| nestegate = Zahlkasserer Schafts plass
| comcat = Youngstorget
}}
'''Youngstorget''' (1–5, 2–6<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.oslo.kommune.no/om_oslo_kommune/bydelsoversikt/article86136-7808.html
 |tittel = Oslo kommune – Bydelsoversikt (Y)
 |besøksdato = 2015-08-22
 |utgiver = Oslo kommune
 |dato = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20140729175228/http://www.oslo.kommune.no/om_oslo_kommune/bydelsoversikt/article86136-7808.html
 |arkivdato = 2014-07-29
}}</ref>) er et [[torg]] i sentrum av [[Oslo]]. Det ligger mellom [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]], midt i [[Torggata (Oslo)|Torggata]].
Det ble anlagt i 1846. 

Torget er oppkalt etter kjøpmann, grosserer og stortingsrepresentant [[Jørgen Young]] som eide Youngsløkken som gaten går over. Gaten og torget fikk navn i bystyret 2. februar 1951. Fra 1852 til 1951 het det '''Nytorvet''', selv om det alltid ble kalt Youngstorget på folkemunne.

Rundt torget ligger blant annet [[Folketeaterbygningen]], [[Folkets Hus i Oslo|Folkets Hus]], [[Venstres Hus]] og den tidligere hovedpolitistasjonen i [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]]. Her har [[arbeiderbevegelsen]] sine store møter 1. mai. [[Landsorganisasjonen i Norge]] holder til her og de fleste av arbeiderbevegelsens organisasjoner ligger i strøket.

Torget er i dag hovedtorget i Oslo hvor det blir solgt grønnsaker, frukt og bær og en fast dag i uken er eggselgerne på plass. I sommerhalvåret er det også boder med blant annet souvenirer og solbriller til salgs.<ref name="aktiv">[http://www.aktivioslo.no/presentasjon/prosjekt-et-levende-youngstorg/ Et levende Youngstorg!] {{Wayback|url=http://www.aktivioslo.no/presentasjon/prosjekt-et-levende-youngstorg/ |date=20140201210116 }} fra Aktiv i Oslo (Besøkt 20. januar 2014)</ref> Fra 2015 arrangeres [[julemarked]] der i desember.<ref name=Julemarked>{{Kilde www|url=http://www.julemarked.no/copy-of-blod|tittel=Oslo Julemarked|besøksdato=2016-12-22|verk=Oslo Julemarked|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20170106011959/http://www.julemarked.no/copy-of-blod|arkivdato=2017-01-06}}</ref> 

== Historie ==
Torget ble etablert i 1846 for å ta hånd om torghandelen i byen og ta over deler av aktiviteten som inntil da hadde gått for seg på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. Området var på dette tidspunkt nærmest en grusplass på leiregrunn.<ref name="Butenschoen">''Norske gater og plasser'',  side 201</ref>  Meningen var at bøndene skulle selge landbruksproduktene sine her, men torget utviklet seg til å bli et sted de solgte kyr.<ref name="Tvedt633">''Oslo byleksikon'', side 633</ref> Dette endret seg etter hvert utover i 1850-årene.

Rett inntil torget lå Vaterland kirkegård for fattigvesenet frem til 1811.<ref name="Tvedt610">''Oslo byleksikon'', side 610</ref> I årene 1862-66 bygde kommunen politistasjon, fengsel og rettslokaler på tomten.

== Bygninger rundt torget ==
[[Fil:Basarhallene på Youngstorget OB.Z04862.jpg|mini|Basarhallene på Youngstorget som lå der Folketeatret ligger nå. Fontenen til venstre i forgrunnen ble satt opp på torget i 1880.<ref name="Tvedt633" /> Bildet er fra rundt 1890-1900.{{Foto|Ukjent / [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Arbeiderpartibygningen quevaal.jpg|mini|venstre|[[Folketeatret]], tegnet av [[Morgenstierne & Eide]] i [[art deco]]-stil, oppført 1935.{{Foto|Quevaal}}]]
Youngstorget nummer 1 er en [[bygård]] i mur fra rundt 1870–1900 med tilhørende bakgård.<ref name="Gul">{{Kilde www |url=http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/gul_liste/ |tittel=Byantikvarens Gule liste |besøksdato=2014-01-20 |arkiv-dato=2007-10-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071009233602/http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/gul_liste/ |url-status=yes }}</ref>
Den ligger på samme side som Folketeaterbygningen, på hjørnet mot [[Youngs gate (Oslo)|Youngs gate]]. Fremskrittspartiet hadde lokaler i gården frem til det flyttet til [[Karl Johans gate]].<ref name="Tvedt633" /> Gården med bakbygning er lokalt listeført som bevaringsverdig og er oppført som [[kulturminne]].<ref name="kulturminnesokNR1">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Bygaardsanlegg-Youngstorget-1 Bygårdsanlegg - Youngstorget 1] {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Bygaardsanlegg-Youngstorget-1 |date=20140201215532 }} i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no</ref>
[[Fil:Stensbackgaarden youngstorget 5 rk 165333 IMG 8588.JPG|mini|Hjørnebilde av Stensbakgården i Youngstorget nummer 5.{{Foto|Erlend Bjørtvedt (2013)}}]]

I nummer 2 ligger Folketeaterbygningen, tegnet av [[Morgenstierne & Eide]] i [[art deco]] i 1935, og hovedkontoret til [[Arbeiderpartiet]]. Frem til [[Operahuset i Bjørvika]] sto ferdig i 2008 holdt [[Den norske opera]] til her. I toppetasjen ligger restaurant Stratos. Bygningen er fredet.<ref name="kulturminnesokNR2">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Folketeaterbygningen Folketeaterbygningen] {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Folketeaterbygningen |date=20140201215537}} i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no</ref>

Der Folketeaterbygningen ligger lå det basarhaller tidligere; tre bygninger ved siden av hverandre; Thaulowbasaren, Gjerdrumbasaren og Glasshusene. I kjelleren under den ene basaren var det innredet en stor ølhall, hvor det var opptredener av blant annet visesangere. Initiativet til dette var tatt av maleren [[Frits Thaulow]]. Basarhallene ble revet i begynnelsen av 1930-årene for å gi plass til Folketeatret.<ref name="Tvedt68">''Oslo byleksikon'', side 68</ref>

Både nummer 3 og nummer 4 var opprinnelig bygårder i mur fra rundt 1870-1900.<ref name="Gul" /> Nummer 3 er en hjørnegård som ligger på samme side som Folketeatret med den ene siden ut mot Pløens gate/Eva Kolstads gate. Bygningen var gullistet,<ref>{{kilde www
| url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F165074
| tittel=Youngstorget 3 / Bygårdsanlegg
| utgiver=Kulturminnesøk
| besøksdato=19. mai 2018
}}</ref> men ble revet i 2017. Nummer 4 ligger på den andre siden ved Torggata og er oppført som kulturminne.<ref name="kulturminnesokNR3">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Bygaardsanlegg-Youngstorget-3 Bygårdsanlegg - Youngstorget 3] {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Bygaardsanlegg-Youngstorget-3 |date=20140201221340 }} i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no</ref><ref name="kulturminnesokNR4">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Bygaardsanlegg-Youngstorget-4 Bygårdsanlegg - Youngstorget 4] {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Bygaardsanlegg-Youngstorget-4 |date=20140201221345 }} i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no</ref>
[[Fil:Old Police Station in Oslo.JPG|mini|venstre|Den gamle politistasjonen, tegnet av [[Jacob Wilhelm Nordan]], oppført 1866 med basarene under.{{Foto|Kjetil Ree}}]]
Tvers overfor nummer 4 på den andre siden av Torggata ligger Stensbakgården i nummer 5. Den er opprinnelig fra 1898 og er tegnet av [[Kristen Rivertz]].<ref name="Gul" /> Dette er en av de mange kjente forretningsgårdene i Oslo av Rivertz på 1890-tallet.<ref name="ArcRivertz">[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/rivertz.kristen.html Kristen Tobias Rivertz (1862-1937)] Arc! ved Geir Tandberg Steigan</ref>
Den er kalt opp etter Petter Stensbaks jernvarehandel som lå i bygningen fra 1924. Gården brant to ganger på 1990-tallet og ble gjenreist bak den gamle rehabiliterte fasaden. Arkitekt for prosjektet var Eivind Eriksen.<ref name="Tvedt633" /> Bygningen er et kulturminne.<ref name="kulturminnesokNR5">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Bygaardsanlegg-Stensbackgaarden-Youngstorget-5 Bygårdsanlegg - Stensbackgården - Youngstorget 5] {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Bygaardsanlegg-Stensbackgaarden-Youngstorget-5 |date=20140201221440 }} i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no</ref> 

På en høyde over plassen - tvers overfor Folketeatret - ligger den tidligere politistasjonen [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]]. Bygningen var den første som kom på plass etter at torget var blitt anlagt i 1846. Byggeperioden varte fra 1862 til 1866. Arkitekt var [[Jacob Wilhelm Nordan]], som også sto for en utvidelse av bygget i 1877.<ref name="Tvedt376">''Oslo byleksikon'', side 376</ref>
Møllergata 19 fungerte som politistasjon frem til det nye [[Grønland politistasjon]] sto ferdig i 1978.<ref name="Tvedt452">''Oslo byleksikon'', side 452</ref>
Nummer 19 og øvrige områder i [[Regjeringskvartalet]] er kulturminner.<ref name="kulturminnesokMoellerNR19">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Offentlig-institusjon-Regjeringskvartalet-Nummer-19-Akersgata-Moellergata-Einar-Gerhardsens-plass Offentlig institusjon - Regjeringskvartalet - Akersgata/Teatergata/Møllergata/Einar Gerhardsens plass ] {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Offentlig-institusjon-Regjeringskvartalet-Nummer-19-Akersgata-Moellergata-Einar-Gerhardsens-plass |date=20140201221800 }} i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no</ref> 
[[Fil:Folkets hus Oslo.jpg|mini|[[Folkets Hus i Oslo|Folkets Hus]] er hovedkvarteret til [[LO]].{{Foto|Mahlum}}]]
Nordan har også tegnet basarene, som ligger under på gatenivå, med åpne buer mot Youngstorget. Basarene kalles Youngstorgets basar, eller Nytorvets basar, og er fra samme periode som utvidelsen av Møllergata 19. Det hadde 40 rom da bygget var nytt. Meningen var at basarene skulle fungere som avlasting for [[Basarene]] ved [[Oslo domkirke]].<ref name="Tvedt68" /> Basarhallane er også et kulturminne.<ref name="kulturminnesokTorget">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Handelsanlegg-Nytorvet-Youngstorget Handelsanlegg - Nytorvet - Youngstorget] {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Handelsanlegg-Nytorvet-Youngstorget |date=20140201215032 }}  i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no</ref> Basarene har adresse Youngstorget 6.

Dagens [[Folkets Hus i Oslo|Folkets Hus]]  har adresse Youngs gate 11, og ble reist i to byggetrinn etter tegninger av [[Knut Knutsen (arkitekt)|Knut Knutsen]].<ref name="Tvedt170">''Oslo byleksikon'', side 170</ref>
Huset er administrasjonsbygg for LOs sekretariat, og for flere fagorganisasjoner. Det er lokalt listeført som kulturminne.<ref name="kulturminnesokFH">[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Annen-bygningslokalitet-Folkets-hus-Youngs-gate-Moellergata Annen bygningslokalitet - Folkets hus - Youngs gate/Møllergata ] {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Annen-bygningslokalitet-Folkets-hus-Youngs-gate-Moellergata |date=20140202093940 }} i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no</ref>

== Fredsmonumentet ==
Etter oppussing av torget i 1990-årene ble det utplassert en [[bauta]] for fred. Den er reist av [[Nei til atomvåpen]], Landsorganisasjonen i Norge og forbundene, med støtte fra Legatet til Oslo bys forskjønnelse, [[Oslo kommune]], [[Utenriksdepartementet]], Samvirke forsikring, Landsbanken og [[A-pressen]]. Bautaen er utført av [[Hagbart Solløs]] og har inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Et minne fra [[Hiroshima]] ligger nedfelt i glass og stein fra 0-punktet i Hiroshima, i front av bautaen. 

== Trivia ==
* Akershus Amts Landhusholdningsselskab holdt fredag [[4. september]] [[1857]] et stort dyrskue «på Thorvald Meyers løkke og på den delen av Youngsløkken, som alt i 1846 var blitt opparbeidet til torg» (Edvardsen 2005:50). Initiativtakeren, landbrukslærer Niels Wetlesen fra [[Abildsø gård]], mottok selv flere premier for sine egne «Fækreature og Svin».

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* [[Peter Butenschøn|Butenschøn, Peter]] 2012: ''Norske gater og plasser : våre viktige byrom gjennom 200 år'', forlaget Press 2012, ISBN 978-82-7547-573-0
* [[Erik Henning Edvardsen|Edvardsen, Erik Henning]] 2005: «Karnappmannen - og andre viderverdigheter fa vår nære historie - del 10» (s. 50-51). Leif-Dan Birkemoe et al. (red.): ''[[Sothøna]]. [[Østensjøvannets Venner]]'' Nr. 30 - oktober 2005 - Årgang 16.
* [[Knut Are Tvedt|Tvedt, Knut Are]] (red) 2010: ''[[Oslo byleksikon]]''. Oslo: Kunnskapsforlaget, ISBN 978-82-573-1760-7

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.youngstorget.com/ Prosjekt Et levende Youngstorg – offisiell hjemmeside]
* {{kulturminne|166759}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plasser i Oslo]]
[[Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel St. Hanshaugen]]