Redigerer Yngvar Martens (1908–1956)

{{Infoboks biografi
| bilde = uten
}}
[[Fil:Vidkun Quisling in Drontheim. 1941-11-14-15. (8617888079).jpg|thumb|Partitopper i [[Nasjonal Samling]] (NS) gjør [[Heil og sæl|«norsk hilsen»]] under [[Vidkun Quisling]]s besøk i Trondheim 14-15. november 1941. Fra venstre: Yngvar Martens og [[Willy Klevenberg]] (begge i [[Hirden|hirduniform]]), [[Torbjørn Eggen]] (i sivil), [[John Thronsen]] (med filthatt), [[Gulbrand Lunde]] (i  ministeruniform), [[Frederik Prytz]] (bak, med sløyfe) og Quisling.{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
'''Yngvar Martens''' (1908–1956) var en norsk [[frontkjemper]] og [[Nasjonal Samling|NS]]-fylkesfører.

== Familie, utdannelse og yrke ==
Han var sønn av ingeniør Nicolay Martens jr. og hustru Adolfine Kristine [[Klüwer]], som begge kom fra [[Steinkjer]]. Han ble født i Werne, nå en del av [[Bochum]], i Tyskland mens foreldrene bodde der.<ref name="Martens">{{Kilde bok|forfatter=Martens, Johan|år=1915|tittel=Tillæg til Stamtavle over slægten Martens i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=33, 57 og 71}}</ref> I 1917 flyttet familien tilbake til Norge for godt.<ref name="Chr 22-25">{{Kilde bok|forfatter=Christophersen, Egil|år=1995|tittel=Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940-45|bind=2|isbn=82-993028-3-8|forlag=Utvalget for okkupasjonshistorie i Stjørdalsbygdene|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090608037|side=22–25}}</ref>

Han gikk [[Statens Skogskole Steinkjer|Statens skogskole i Steinkjer]].<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Som elever ved statens skogskole, Steinkjer,|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19270406_26_85_1|side=|avis=Nidaros|dato=1927-04-06|sitat=i skoleåret 1927-1928 er følgende optatt: (----) Yngvar Martens, Oslo (---).}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kunngjøringer|publikasjon=Trønder-Avisa|dato=10. september 1956|side=4}}</ref> Hans farfar Nicolay Martens sr. var skogskolens første bestyrer og [[liste over ordførere i Steinkjer|ordfører i Steinkjer]].<ref name="Martens" /> Han studerte så videre ved [[Norges landbrukshøgskole]] på Ås og ble [[forstmann|forstkandidat]] i 1932.<ref name="forstkandidater">{{Kilde bok|forfatter=Flere forfattere|år=1954|tittel=Norske forstkandidater: 1853-1953|side=246|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

Han arbeidet som forstmann og sagbruksbestyrer i Trøndelag før krigen.<ref name="forstkandidater" />

== Frontkjemper og NS-medlem ==
Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933,<ref name="Chr 22-25" /> og tilhørte den [[pangermanisme|pangermanske]] fløyen i partiet.<ref name="Chr 67-69">{{Kilde bok|forfatter=Christophersen, Egil|år=1995|tittel=Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940-45|bind=2|isbn=82-993028-3-8|forlag=Utvalget for okkupasjonshistorie i Stjørdalsbygdene|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090608037|side=67–69}}</ref>

Da Norge ble okkupert av tyskerne i april 1940, meldte Martens seg til tjeneste for partiet, og deretter for okkupasjonsmakten, i [[Trondheim]]. Han ble ansatt som tolk for tyskerne.<ref name="Chr 22-25" />

Da Nasjonal Samlings partiorganisasjon i Trøndelag ble delt i oktober 1940, ble Martens utpekt av [[Vidkun Quisling]] til [[fylkesfører]] for Nasjonal Samling i Nord-Trøndelag fra 1. november. Quisling gav ham svært gode skussmål som fylkesfører, og merket seg hans idealisme, men vedkjente at Martens innimellom kunne opptre provoserende. I januar 1941 flyttet fylkesorganisasjonen sitt kontor fra Trondheim til [[Steinkjer]].<ref name="Chr 22-25" /> Den 1. februar 1943 ble Martens erstattet som fylkesfører av sin personlige og ideologiske rival, den «norsk-nasjonalistiske» [[Torbjørn Eggen]].<ref name="Chr 22-25" /><ref name="Chr 67-69" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kirkhusmo, Anders|år=2005|artikkel=Trøndelag i krigstid 1940–45|tittel=Trøndelags historie|bind=3|side=328|redaktør=Bull, Ida|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir Akademisk Forlag|isbn=978-82-519-2003-2}}</ref>

Fra april 1943 deltok Martens i kampene på [[østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] for [[Germanske-SS Norge]].<ref name="Chr 67-69" />

I [[landssvikoppgjøret]] etter krigen ble Martens dømt til 20 års [[tvangsarbeid]], 10 års [[rettighetstap]] og 20&nbsp;000 kroner i bøter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=20 år for fylkesfører Martens|publikasjon=VG|dato=19. februar 1947|side=10}}</ref><ref>[[Riksarkivet]]: [[Landssvikarkivet|Landssvikssak]] 509, Inntrøndelag politikammer.</ref>

Martens ble løslatt tidlig i 1950-årene. Han arbeidet som forstmann i [[Solør]] de siste årene før han døde.<ref name="forstkandidater" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Martens, Yngvar}}
[[Kategori:Nordmenn født i Tyskland]]
[[Kategori:Norske frontkjempere]]
[[Kategori:Norske forstmenn]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Fylkesførere i Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]