Redigerer Ynglingesagaen

[[Fil:Ynglingesaga 9 Gerhard Munthe.jpg|thumb|''Ynglingesagaen'', illustrasjon av [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]]]
'''Ynglingesagaen''' eller '''Ynglingasaga''' er den første [[saga]]en i ''[[Heimskringla]]'', [[Snorre Sturlason]]s verk fra [[1200-tallet]] om de norske kongenes historie fra den [[mytologi]]ske fornalderen og fram til [[1177]]. Ynglingesagaen består av 50 kapitler og inneholder [[skaldekvad]] i tillegg til fortellingen. 

== Bakgrunn ==
''Ynglingesagaen'' bygger blant annet på [[kvad]]et [[Ynglingatal]]. Det ble ifølge tradisjonen forfattet av den norske skalden [[Tjodolv den kvinværske]].<ref>Snorre Sturlassons fortale: 9</ref> Kvadet inneholder korte beretninger om ynglingeættens konger. Kvadets alder er omstridt. Dateringer fra så tidlig som slutten av 800-tallet til så sent som 1200 har vært argumentert for, [[Ynglingatal#Debatt_om_dateringen|siden dette er omstridt]]. Kvadet skal være diktet til den ellers ukjente [[Ragnvald Heidumhære]] og handler om hans angivelige forfedre, tretti ledd tilbake. I Ynglingesaga utbroderer Snorre hendelsene og personene omtalt i kvadet, og skaper en saga utfra kvadets opplysninger. Snorre skriver i fortalen til Heimskringla at «''Vi har nå først skrevet om ynglingenes liv etter Tjodolvs utsagn, og så lagt til noe etter frode menns fortellinger''». Hvem disse frode (kloke) mennene var, skriver han ikke eksplisitt om her, men senere i fortalen nevner han blant andre [[Are Frode]], [[Odd Kollsson]], [[Torgeir Avrådskoll]] og [[Hall Torarinsson]].<ref>Snorre Sturlassons fortale: 9-10</ref> Vi kan trolig også regne med at Snorre selv har diktet etter egne forestillinger.

== Innhold ==
Sagaen starter med geografiske beskrivelser av verden slik man kjente den i Europa på 1200-tallet. Snorre beskriver de «tre verdensdelene» - [[Asia]] i øst, [[Europa]] eller [[Enea]] i vest, og [[Blåland]] ([[Afrika]]) i sør.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 13 (kapittel 1)</ref>
Sagaens kongerekke innledes med [[Odin]] og [[Frøy]], som den kristne Snorre rekonstruerte til historiske personer. Dette kalles [[evhemerisme]]. Gudenes bolig [[Åsgard|Åsgård]] la Snorre til Asia.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 13 (kapittel 2)</ref> I den forbindelse fortelles historien om krigen mellom [[æser]] og [[vaner]] og den avsluttende fred, hvor [[Høne (mytologi)|Høne]] og [[Mime (mytologi)|Mime]] utveksles som gisler mot [[Njord]], [[Frøy]] og [[Kvasir (mytologi)|Kvase]].<ref>Snorre, Ynglingesaga: 14-15 (kapittel 2-4)</ref>

Videre forteller Snorre om Odins ekspansjon fra Asia og til Europa mens han sloss mot [[Romerne|romernes]] høvdinger. Han reiste gjennom [[Gardarike]] og til [[Saksland]], før han kom til ei øy han kalte Odinsøy; nå [[Odense]]. Deretter tok han seg bosted ved [[Sigtuna]].<ref>Snorre, Ynglingesaga: 15-16 (kapittel 5)</ref> Deretter kan vi lese om Odins mange kunnskaper om både trolldom og idretter, og Snorre gir ham her også æren for å være opphavsmann til skaldekunsten.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 16-17 (kapittel 6-7)</ref> 

Etter Odins død ble [[Njord]] herre over svearne, og etter ham igjen sønnen Frøy. Frøy hadde også et annet navn, forteller Snorre, han ble også kalt Yngve, og ætten etter ham blir kalt Ynglinger.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 19 (kapittel 10)</ref> Det er altså disse Ynglingene sagaen handler om. Snorre beskriver hver eneste person og hvordan han døde. Til historien om hver enkelt yngling siterer han den tilhørende strofen fra kvadet Ynglingatal. Det er tydelig at mye av Snorres fortelling bygger på muntlige kilder eller ren fantasi, for informasjonen i kvadet er svært knapp.

De første Ynglingene var altså konger i [[Svitjod]], men når vi kommer til [[Halvdan Kvitbein]], har ætten flyttet til [[Norge]]. Snorre forteller at Halvdan var gift med Åsa, datter av opplandskongen Øystein Hardråde, som rådde på [[Hedmark]]. Halvdan skal ha rådd over mye av både Hedmark, [[Toten]], [[Hadeland]] og [[Vestfold]], skriver Snorre. Halvdan døde på Toten, men ble hauglagt i [[Skiringssal]].<ref>Snorre, Ynglingesaga: 45 (kapittel 44)</ref> Halvdans sønn [[Øystein Halvdansson|Øystein]] ble konge på [[Romerike]] og i Vestfold, og ble hauglagt på Borre.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 45-46 (kapittel 46)</ref> Øysteins sønn igjen var [[Halvdan den milde|Halvdan den milde og matille]]; han gav mennene sine masse gull, men sultet dem på mat, påstår Snorre. Halvdans hovedgård var Holtan i Vestfold, og han var gift med Liv, datter til kong Dag fra [[Vestmar]]. Halvdan ble også hauglagt på Borre.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 46 (kapittel 47)</ref>

Halvdans sønn, [[Gudrød Veidekonge|Gudrød]], forteller Snorre mer utfyllende om. Han forteller at Gudrød først var gift med Alvhild fra [[Alvheim]], og fikk sønnen [[Olav Geirstadalv Gudrødsson|Olav Geirstadalv]] med henne. Etter Alvhilds død giftet Gudrød seg med [[Åsa Haraldsdatter|Åsa]] fra [[Agder]], mot hennes vilje. De fikk sønnen Halvdan, kjent som [[Halvdan Svarte]], [[Harald Hårfagre|Harald Hårfagres]] far. Da Halvdan var ett år gammel, fikk moren Åsa sveinen sin til å drepe Gudrød.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 46-47 (kapittel 48)</ref> Etter Gudrøds død ble sønnen Olav Geirstadalv konge i Vestfold, og delte riket sammen med halvbroren Halvdan.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 47-48 (kapittel 49)</ref> Ynglingesagaen slutter med at Olav Geirstadalvs sønn, Ragnvald Heidumhære, ble konge etter farens død. Snorre forteller at det var Ragnvald som Tjodolv diktet kvadet Ynglingatal til.<ref>Snorre, Ynglingesaga: 48 (kapittel 50)</ref> Den neste sagaen i Heimskringla, [[Halvdan Svartes saga]], forteller videre om Halvdan og resten av sagaverket handler angivelig om hans etterkommere. Ynglingesagaen blir dermed en forhistorie for de [[Liste over Norges monarker|norske kongene]].

== Opphavsmyte og kongeideologi ==
[[Fil:Nationalmuseum trappa 2008b.jpg|miniatyr|[[Carl Larsson]]s monumentalbilde ''[[Midvinterblot]]'' (1915) i [[Nasjonalmuséet i Stockholm]] skildrer kongeoffer med utgangspunkt i Ynglingatal.]]
Vaneguden Frøy var den store [[fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsguden]] i [[Norden]] og inngikk et [[hellig bryllup]] (''hieros gamos'') med [[Jotne|jotunkvinnen]] Gerd, noe som blir gjenfortalt i diktet ''[[Skirnismål]]''. Denne myten er også sentral i Ynglingesagaen. [[Mytologi]]ens hensikten med det hellige bryllup er å avle fram et barn som riktignok slekter på foreldrene, men som hverken er gud eller jotne, men noe helt annet og blir den første representant for en ''ny'' art, en kongeslekt. Med krefter og spenninger fra opphavet har kongen en status og en verdi over andre mennesker. Opphavsmyten gir kongen en egen skjebne som et hovedsymbol innenfor herskerideologien i den norrøne tankeunivers.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Oslo 2005. Side 405.</ref>

Begge de store herskerslektene i Norge, ynglingeætten og [[Ladejarlene|ladejarlsætten]], legitimerte sin status ved hjelp av denne bryllupsmyten. På samme måte som ynglingeætten fikk sin legitimasjon gjendiktet i ''Ynglingatal'' fikk ladejarlsætten sin i diktet ''[[Håleygjatal]]'', diktet av den norske [[skald]]en [[Øyvind Skaldespiller]] på slutten av 900-tallet. I Håleygjatal er [[Æser|æsen]] [[Odin]] og en annen jotunkvinne, [[Skade (gudinne)|Skade]], det mytologiske opphavet gjennom sønnen [[Sæming]], som blir fremstilt som stamfar til [[Håkon jarl]]. Begge diktene er altså [[genealogi]]er eller slektslister og fungerte som mytologisk propagandadiktning og alliansebygging. 

Myten har også et [[Erotikk|erotisk]] element i henhold til religionshistorikeren [[Gro Steinsland]] og er således en fruktbarhetsmyte som forteller om forholdet mellom herskeren og hans ''landområde'': «Skalder beskriver landområdet som en elskovslengtende jotunkvinne som ligger i jarlens armer. Fyrsten garanterer vekst og trivsel i sitt landområde».<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Oslo 2005. Side 406.</ref>

Det ''kan'' ha vært en egen forbindelse mellom kongen og fruktbarhetsgudinnen hvor han i krisetider ble ofret til henne. Dette vises i fortellingen i ''Ynglingesaga'' hvor svearne ofret kongen [[Domalde]] etter langvarig uår. Dette er blitt illustrert i [[Carl Larsson]]s omdiskuterte monumentalbilde ''[[Midvinterblot]]'', men det finnes ingen andre belegg som støtter kongeofringen.

== Ynglingene i andre sagaer ==
''Ynglingesaga'' er den lengste og mest utfyllende fortellingen om [[Ynglingeætten]], men lignende fortellinger, om enn kortere, finnes i ''[[Historia Norvegiæ]]'' og i den korte sagaen ''[[Om Opplendingenes konger]]''. I ''[[Islendingabok]]'' finnes en liste med navn på ynglingekongene.

== Referanser ==
<references/>

==Bibliografi== 
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Claus Krag]] | utgivelsesår = 1991 | tittel = Ynglingatal og Ynglingesaga: en studie i historiske kilder | isbn = 8200211304 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Rådet for humanistisk forskning ; Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100104023 }}
* Snorre Sturlasson: ''Norges Kongesagaer'', oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip. Gyldendal norsk forlag, Oslo 1979
* Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Oslo 2005

==Eksterne lenker==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Ynglinga-soga Ynglinga saga på norsk] hos [[Heimskringla.no]]
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Ynglinga_saga Ynglinga saga på norrønt] hos Heimskringla.no
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Isl%C3%A6ndingebogen Islendingabok] på dansk hos Heimskringla.no
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Om_Opl%C3%A6ndingernes_Konger Om Opplendingenes konger] på dansk hos Heimskringla.no

{{Heimskringla}}
{{Norrøn mytologi}}
{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongesagaer]]
[[Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi]]
[[Kategori:Vikingtiden]]