Redigerer
Ydalar
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
[[Fil:Uller by W. Heine.jpg|thumb|Ull med skøyter har stoppet på isen på en innsjø, omgitt av bartrær og en bygning, og strammer buen. Illustrasjon Friedrich Wilhelm Heine (1882).]] '''Ydalar''' eller '''Ydaler''' ([[norrønt]] ''Ýdalir'', «Yr» er det norrøne ordet for [[barlind]], det beste emne for [[Bue (våpen)|buer]])<ref name="Holtsmark">Holtsmark, Anne (1990), 157</ref> i betydningen «idegran-dalen» eller «barlind-dalen», er i henhold til [[norrøn mytologi]] det sted i utkanten av [[Åsgard]] hvor guden [[Ull (norrøn mytologi)|Ull]] har sin bolig. Navnet har sammenheng med Ulls rolle som gud for blant annet bueskyting. [[Barlind]] ble mye brukt til buer (til og med ismannen [[Ötzi]] hadde bue av barlind). Ydalar er omtalt i ''[[Den eldre Edda]]'' som ble satt sammen på [[1200-tallet]] fra eldre tradisjoner. == Vitnemål == Ydalar er utelukkende bevitnet i vers 5 av diktet ''[[Grimnismål]]'' som er samlet i manuskriptet ''Den eldre Edda'' hvor [[Odin]] under forkledningen og dekket av å være Grimne forteller den unge Agnar at Ull eier en bolig som heter Ydalir. Verset er som følgende: :''«Ydalar heiter'' :''der som Ull hev'' :''sine salar reist;'' :''Alvheim Frøy fekk'' :''i fyrndeheimen'' :''av tivar i tann-fe.»''<ref>Vers 5 av ''Grimnesmål'', s. 58 i ''Edda'', 2002.</ref> == Teorier == I sin diskusjon av Ydalar kommenterte Henry Adams Bellows at «treet til barlind ble brukt for buer i Norden, akkurat som det ble gjort lenge etter i England.»<ref>Bellows (2004:88).</ref> [[Rudolf Simek]] mener at «denne forbindelsen av gud med barlind, av det tre som buer ble gjort av (sammenlign ýbogi med [engelske] 'yew bow' har ført til at Ull ble sett på som en gud av buen.»<ref>Simek (2007:375).</ref> Mens [[Valhall]] «er velkjent ettersom det spiller en slik andel i billedgjøringen av krig og død,» i henhold til [[Hilda Ellis Davidson]], har betydningen av andre haller i norrøn mytologi, som Ydalar, og gudinnen [[Frøya (gudinne)|Frøya]]s bolig [[Folkvang]], gått tapt.<ref>Davidson (1993:67).</ref> [[Anne Holtsmark]] har gitt en mer gjennomtenkt kommentar til Ulls bolig Ydalar. Boligen hans er nevnt mellom de elleve gudeheimene som ''Grimnesmål'' kjenner til, og guden Ull har øyensynlig vært en viktig gud for dikteren av ''Grimnesmål''. Av samtlige guder er Ulls bolig den som blir nevnt først. Odin sier på slutten av diktet at han vil lønne Agnar for god drikk: :''«Ulls vennskap og alle æsers'' :''får den som tek først på elden, '' :''for æsers heimar'' :''skal liggje opne'' :''for den som lyftar av kjelen.»''<ref name="Holtsmark"/> == Referanser == <references/> == Litteratur == * ''Edda'', Edda-kvede (Den eldre Edda), oversatt av Ivar Mortensson-Egnund, Det Norske Samlaget 2002. * Bellows, Henry Adams (oversetter) (2004): ''The Poetic Edda: The Mythological Poems''. Courier Dover Publicans. ISBN 0486437108 * Davidson, Hilda Roderick Ellis (1993): ''The Lost Beliefs of Northern Europe'' (illu. utg.). Routledge. ISBN 0415049377 * Holtsmark, Anne (1990): ''Norrøn mytologi. Tru og mytar i vikingtida''. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521.3344-4 * Simek, Rudolf (oversatt av Angela Hall, 2007): ''Dictionary of Northern Mythology''. D.S. Brewer. ISBN 0859915131 == Se også == * [[Yven]] {{portal|Litteratur}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norrøn mytologi]] [[Kategori:Fiktive steder]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder