Redigerer Xoanon

[[Fil:Plank figure.jpg|thumb|«Plankefigur» av [[Kritt (mineralogi)|krittkalkstein]], tidlig  kypriotisk III til midterst kypriotisk I, 1900-1800 f.Kr. (Museum med kunst fra [[Kykladene]], Athen). Til tross for den ekstremt enkle skulpturen fra en tidlig epoke gir den dog en idé om lignende gjenstander som ble tilbedt i neste epoke.]]
'''Xoanon''' ([[gresk]] ξόανον; flertall ξόανα xoana, fra [[verb]]et ξέειν, xein, ''å skjære'' eller ''skrape [tre]''<ref>fra ξέω, i henhold til Liddell, Henry George & Scott, Robert: A Greek-English Lexicon; Bennett, Florence M. foreslår ξέείη, "A Study of the Word ΞΟΑΝΟΝ" American Journal of Archaeology 21.1 (Januar 1917), ss. 8-21. Bennett vedlegger en nytting liste med sekstiseks xoana nevnt av Pausanias, som noen ganger bruker frasen xylon agalma, «skulpturert bilde av tre»</ref>) var et arkaisk kultbilde i materialet tre i [[antikkens Hellas]]. 

Grekere fra klassisk tid assosierte slike kultobjekter, enten [[anikonisme|anikonistisk]] eller personifisert skulptur, med den legendariske [[Daedalus]]. Mange slike kultbilder ble bevart inn i historisk tid, skjønt ingen har overlevd inn i moderne tid, unntatt de avbildninger som ble kopiert eller overført til stein eller [[marmor]]. I det andre århundre e.Kr. beskrev [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] tallrike ''xoana'' i hans reiseskildring ''Beskrivelse av Hellas'', især avbildningen av [[Hera]] i hennes tempel på [[Samos]]. «Statuen av den samoiske Hera, som Aethilos, var en trebjelke først, men etter at Prokles ble hersker ble den menneskeliggjort i form».<ref>[[Klemens av Alexandria]], ''Protrepticus 40, 41'', sitert fra Stewart.</ref> Det skal nevnes at på Pausanias' reiser nevner han aldri at han selv så en ''xoanon'' av et vanlig menneske, det vil si ikke av en guddom.

Noen typer av arkaisk xoana kan bli sett reflektert i arkaiske marmorversjoner som den søylelignende «Hera av Samos» (i dag [[Louvre]], [[Paris]]), den flate «Hera av Delos» eller en del arkaiske figurer av [[kouros]]-type som kan ha representert [[Apollon]].

En type kultfigur hvor ansiktet, hendene og føttene var skåret av tre og resten hogd i marmor kalles for [[acrolith]].

== Tre og tekstiler ==
For [[Strabo]] kan den «skårete» xoanon også ha vært gjort av [[elfenben]]<ref>Således beskriver han [[kryselefantin]]skulpturene av [[Zeus]] ([[Feidias]]) og Hera ([[Polykleitos]]) som xoana og selv marmorskulpturen Nemesis ved [[Rhamnus]], som Frazer anmerker (Frazer 1897)</ref>; Pausanias, imidlertid, bruker alltid xoanon i dens mest nøyaktige betydning for å betegne en avbildning i tre; ved [[Korint]] noterer Pausanias at «Helligdommen til Athene Chalinitis ligger ved teateret, og nær det er en naken xoanon av Herakles, etter sigende gjort av Daidalos. Alle verkene av denne kunstneren, skjønt noe besynderlig å se på, uansett har et strøk av det guddommelige hos seg». (''Beskrivelse av Hellas'', 2.4.5)

:''Av verkene til Daidalos er det to i Boeotia, en Herakles i Theben og Trophonios ved Lebadeia. Det er også to andre xoana på Kreta, en Britomartis ved Olous og en Athene i Knossos... Også ved Delos er det en liten xoanon av Afrodite, dens høyrehånd er ødelagt av tiden, og istedenfor føtter er dens nedre del kvadratisk''.<ref>Sammenlign bildet av «Fruen av Efesos» som grekerne kalte Artemis: [[Artemistempelet i Efesos]]. (''Pausanias'', 9.40.3)</ref>

Tilsvarende xoana har grekerne tilskrevet den samtidige av Daedalus, den like legendariske [[Smilis]]. Slike figurer ble ofte kledd i ekte klær, slik at peplos som var vevd og seremonielt levert til Athene på [[Akropolis]] i [[Athen]] inn i historisk tid.

Den tresort som en xoanon skåret i var ofte symbolsk betydningsfullt: [[oliven]]tre<ref>Oliven er hellig for Athene</ref>, [[pæretre]], og [[eik]]etre<ref>Eik er spesielt hellig for Zeus</ref> er alle spesielt nevnt. I Athen var det i [[Erechtheum]] bevart en oldtidsskulptur av Athene (Palladion) av oliventre<ref>Athenagoras, ''Lovene 17''</ref> som athenerne mente hadde falt til jorden fra himmelen som en gave til dem. Det var fortsatt der i det andre århundret e.Kr.<ref>''Pausanias'', 1.26.6.</ref> På øya [[Ikaria]] var et grovt stykke tre helliget som Artemis’ ånd (Burkert). [[Ovid]] i hans ''[[Metamorfoser]]'' (10.693ff) beskriver at grotten i [[Kybele]] kunne det bli sett tallrike avbildninger gjort i tre.

== Kopier av ærverdige avbildninger ==
[[Fil:ArtemisEphesus.jpg|thumb|«Fruen av Efesos» som ''Diana Aventina'': en romersk marmorkopi av en gresk replika fra en tapt xoanon av den geometriske periode (gravering fra 1700-tallet).]]
En arkaisk avbildning i tre av en [[Tauris|tauriske]] gudinne ble stjålet av Iphigeneia og Orestes i [[Evripides]]' drama ''Iphigeneia i Tauris'' (linjene 1359-59). Viktigheten av xoanon i en lokal kult sikret at den ville bli omhyggelig kopiert når kolonier ble grunnlagt og sent ut sammen med kolonistene fra moderbyen, ''[[metropolis]]''. 

[[Massilia]] (dagens [[Marseille]]) ble først grunnlagt av [[Fokaia|fokaiske]], og Strabo (4.1) forteller at kulten til Atemis av Efesos ble overført med kolonien, rettferdiggjort i en opprinnelsemyte av en drøm, og den kunstneriske formgivningen av kultbildet — [[Strabo]] benytter begrepet ''diathesis'', δάθεσις — ble eksportert til kolonien «hvor de holdt diathesis av xoanon for det samme, og alle andre anvendelser nøyaktig det samme som var sedevane i moderbyen».<ref>Sitert i Dueck, Daniela; Lindsay, Hugh; & Pothecary, Sarah: ''Strabo's Cultural Geography: The Making of a Kolossourgia'' (2005:121).</ref> 

Tilsvarende ble kulturelle bånd mellom den fokaiske kolonien i Massilia og [[Roma]] knyttet, «blant de andre, romerne har innviet Artemis’ xoanon på Aventinerhøyden, tatt etter samme modell som fra Massilia|massilittene» (Strabo, 4.1.5). Kultbildet av Fruen av Efesos ble identifisert som [[Artemis]] i [[Likheter mellom romersk, gresk og etruskisk religion|gresk forståelse]] og ble etablert som ''Diana Aventina'' i Roma hvor det har blitt bevart kopier i marmor (''se illustrasjon til venstre'').

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Stewart, Andrew: ''One Hundred Greek Sculptors: Their Careers and Extant Works'', passim.
* Burkert, Walter: ''Greek Religion'', 1985. II.5.3 Temple and Cult image
*Frazer, James George: ''Pausanias: Description of Greece'', oversettelse og kommentarer, II, ss 69-70.

{{Portal|Historie|Kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk kunst]]
[[Kategori:Greske skulpturer]]