Redigerer Xinjiang

{{Hattnotis|[[Xinjiang (Yuncheng)|Xinjiang]] er også navnet på et fylke i provinsen [[Shanxi]] i Kina.}}
{{Infoboks geografi
| navn = Xinjiang<br>{{small|Den autonome regionen Xinjiang}}
| lokalt navn = {{språkikon|zh}} {{nobold|新疆维吾尔自治区}}<br>{{språkikon|ug}} {{nobold|شىنجاڭ ئۇيغۇر ئاپتونوم رايونى}}
| kart = Xinjiang_in_China_(de-facto).svg
| karttekst = Kart over Kina. ''[[De facto]]'' Xinjiang er merket i rødt.
| land = Folkerepublikken Kina
| status = [[Liste over administrative enheter på provinsnivå i Folkerepublikken Kina|Autonom region]]
| hovedstad = [[Ürümqi]]
| areal = 1646900
| befolkning = 21815815
| befolkningsår = 2010<ref>[http://citypopulation.de/China-UA.html?admid=378 China: Provinces and Major Cities] ''Citypopulation.de''</ref>
| tidssone = [[UTC+8]]
| etnisitet = [[Uighurer|Uigurer]] (45,84 %)<br>[[Hankinesere|Han]] (40,48 %)<br>[[Kasakher]] (6,5 %)<br>[[Huikinesere|Hui]] (4,51 %)<br>Andre (2,67 %)
| språk = [[Uigurisk]], [[mandarin (språk)|mandarin]], [[kasakhisk]], [[kirgisisk]], oiratisk, [[mongolsk]]
| posisjonskart =
| breddegrad = 41
| lengdegrad = 85
| zoom = 4
}}
'''Xinjiang''' ([[kinesisk]]: 新疆; [[pinyin]]: ''Xīnjiāng''; [[uigurisk]]: شىنجاڭ; uigur-latin: ''Shinjang'') er en [[Selvstyrt område|autonom]] region i det nordvestlige [[Kina]]. Navnet betyr «nytt territorium»: 新 ''xīn'' – nytt; 疆 ''jiāng'' – territorium.{{tr}} 

Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 新 for ''Xin''.

Regionen grenser til [[Tibet]] i sør, [[Kashmir]], [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]], [[Afghanistan]] og [[Tadsjikistan]] i vest, [[Russland]] i nord og [[Mongolia]], [[Gansu]] og [[Qinghai]] i øst.

Regionshovedstaden heter [[Ürümqi]], en relativt ung by sammenlignet med historisk viktigere byer som  [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]], [[Shache]] (i fylket [[Yarkant]]), [[Gulja]] eller [[Turfan]]. Andre viktige steder er den moderne by [[Shihezi]], Ürümqi-forstaden [[Changji]] (i det autonome distrikt [[Changji]]), oljebyen [[Karamay]], [[Altay (Xinjiang)|Altay]] – den kasakiske by ved foten av fjellkjeden av samme navn, [[Korla (Bayingolin)|Korla]], [[Kumul|Kumul/Hami]], [[Manas]] (fylket [[Manas (Changji)|Manas]]), [[Aksu]] og [[Hotan]] – en gammel by sør i [[Tarimbekkenet]].

Den nordlige del av området kalles ofte [[Dzungaria]], etter det mongolske [[Dzungarkhanatet|Dzungar-khanatet]] (1634-1758). Den sørlige delen omfatter Tarim Pendi ([[Tarimbassenget]]).

Xinjiang administrerer helt i sør også det meste av [[Aksai Chin]], en nær ubebodd høyslette (ca 5 000 m.o.h.) som historisk var eneste helårsrute mellom Tarimbassenget og Tibet. Territoriet var lenge definert som felleseie mellom tilgrensende riker, fram til engelskmennene inkluderte deler av området i britisk India på sine kart. På 1950-tallet tok Kina de facto kontrollen over Aksai Chin. India har krevd suverenitet over området siden 1962.

== Geografi ==
Regionen er den største i Kina og dekker en sjettedel av landet.{{tr}} I Xinjiang ligger laveste punkt (innsjøen [[Aydingkol]]) 155 meter under havet og høyeste punkt (toppen av fjellet [[K2]] på grensa til Kashmir) 8611 meter over havet. I regionen ligger også det punkt i verden som har lengst avstand til havet. Det ligger i [[Dzoosotoyn Elisen-ørkenen]], 2648 km i luftlinje fra nærmeste strand. Nærmeste by er Ürümqi.

Ettersom regionen geologisk er ung, den ligger der India-plata møter den eurasiske, er området rikt på jordskjelv. Fjellkjeden [[Tian Shan]] ligger på grensen mellom Kina og [[Kirgisistan]].

== Befolkning ==
Denne autonome regionen er tynt befolket, knapt 14 innbyggere pr. kvadratkilometer.{{tr}}

En stor del av befolkningen består av tyrkiske folkegrupper og er [[Islam|muslimsk]]. Den muslimske [[folkegruppe]]n [[uighurer|uigurer]] utgjør alene ca. 45 % av befolkningen i provinsen, mens ca. 40 % er [[han-kinesere]].{{tr}} Uigurene har lenge følt seg sosialt og økonomisk marginalisert i Kina. Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at uigurene blir utsatt for religiøs forfølgelse.

47 forskjellige etniske grupper er bosatt i Xinjiang.{{tr}}

== Historie == 
:''For en oversikt over provinsens etniske og politiske historie, se også: [[Uighurer|Uigurer]].''
=== Oldtiden ===
[[Fil:Museum für Indische Kunst Dahlem Berlin Mai 2006 064.jpg|thumb|Uigurske prinsesser, veggfreske fra [[Bezeklik]], hule 9, ca. 8-9. e.Kr., nå i [[Museum für Asiatische Kunst]] i [[Dahlem]].]]
I det første årtusen f.Kr. ble området befolket av både nomadiske og bofaste folkegrupper. Stammene var dels av [[mongolsk]]e, dels av [[tyrkisk]]e språkgrupper. Det var også [[indoeuropeisk]]e folk som for eksempel [[Tokharere|tokharene]] og dessuten sino-tibetanske folkegrupper som kom inn mot [[Tarimbekkenet]] fra sørøst. 

I det 2-3. århundre f.Kr. kom området under [[xiongnu]]enes (hunernes) herredømme, skjønt også det kinesiske da [[Qin-dynastiet]] forsøkte å få et fotfeste der. Det viktigste av dagens Xinjiang ble i 104 f.Kr. underkastet [[han-kineserne]] da [[Han-dynastiet]] ekspanderte kraftig mot vest.{{tr}} Kinesernes store interesse gjaldt særlig kontrollen med de viktige handelsveiene fra Kina gjennom [[Sentral-Asia]] og videre vestover ([[Silkeveien]]). 

I år 25 ble kineserne stått tilbake av xiongnuene, men de klarte å gjenvinne kontrollen på nytt i år [[73]].

Etter Han-dynastiets sammenbrudd kontrollerte [[xianbei]]- og [[ruanruan]]-stammene territoriet. I annen halvdel av 500-tallet kunne [[det østtyrkiske rike]] etablere seg for en periode i [[Dzungaria]], men under [[Tang-dynastiet]] gjenerobret kineserne sine tapte områder (645–763).

=== Middelalderen ===
Etter at [[Uighur-khaganatet|uigurenes storrike]] ble tilintetgjort av [[kirgisere|kirgiserne]], flyttet på 800-tallet storparten av de nomadiske uigurstammene fra [[Bajkalsjøen|Bajkal]]området og inn i Xinjiang. I [[Turfanbekkenet]] bygde de opp en egen stat, og den ble på 1100-tallet en [[vasall]] under [[kara-khitan]]erne. Senere måtte de underkaste seg mongolene, og området ble da del av [[Chagatai-khanatet]].

En gang etter 1250 ble uigurene muslimer.{{tr}}

Etter at de gamle stater gikk under, ble det de vestmongolste [[oiratene]] (dsjungarene) som kunne opprette et [[khanat]] her.   

=== Nytiden ===
I 1757 ble området endegyldig innlemmet i Kina av [[Qing-dynastiet|Qing]]riket under [[Qianlong-keiseren]]. I første halvdel av 1800-tallet anstiftet sentralasiatiske khaner i [[Kokand]] til stadige uroligheter i områdene rundt  [[Yarkand]] og [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]]. 

Etter å ha slått ned det islamske emiratet som under [[Jakub Bek]] (1864–77) hadde vunnet en forbigående uavhengighet i Tarimbekkenet, forente Qing-dynastiet Dzungaria og Tarimbekkenet til provinsen Xinjiang. 

I 1876 ble Kokand erobret av den russiske general [[Mikhail Dimitrijevitsj Skobelev|Skobelev]]. [[Tsar]]en oppløste Kokandkhanatet og innlemmet det i russisk Turkestan. Mellom 1871 og 1881 var også [[Ili]]-området del av [[Russland|Det russiske rike]]. 

Frem til [[Xinhairevolusjonen|Xinhai-revolusjonen]] i 1911 gjaldt Xinjiang som russisk innflytelsesfære.

=== Moderne tid ===
Med støtte fra Kinas nye president, [[Yuan Shikai]], gjorde guvernør [[Yang Zengxin]] Xinjiang til et militærdiktatur. Han ble myrdet i 1928, og etter et kort mellomspill med [[Jing Shuren]] som makthaver, kom i 1933 [[Sheng Shicai|den kinesiske krigsherren Sheng Shicai]] til makten i [[Ürümqi]]. Dette var en tid da [[Sovjetunionen]] intensivt engasjerte seg for å få kontroll over området. Sheng aksepterte Sovjetunionens interesser og utviklet med deres hjelp Xinjiangs økonomi. Hans svake maktstilling og konflikten mellom Sovjetunionen og [[Storbritannia]] i Xinjiang førte hyppig til uroligheter.{{tr}} På utkikk etter forbundsfeller vendte Sheng seg i 1940-årene mot [[Guomindang]], og snudde om og ble en innbitt antikommunist.{{tr}}

I 1944 løsrev provinsen seg under navnet Republikken Øst-Turkestan. Selvstendigheten varte kun i fem år før kommunistene i Kina igjen la under seg provinsen i 1949. Under [[kulturrevolusjonen]] ble alle moskeer stengt, og først gjenåpnet i 1979. Provinsens opprinnelige etniske grupper er i ferd med å utgjøre mindre enn halvparten av befolkningen i provinsen på grunn av stort press fra innvandring fra landets østlige provinser. 

Den 5. januar 1945 ble hans regjering styrtet. De revolusjonære proklamerte den [[Kommunismen|kommunistiske]] [[Republikken Øst-Turkestan]], som hadde et territorium på ca. 10 % av dagens Xinjiang.{{tr}} Ingen stat anerkjente den nye republikken. Ett år etter kom nasjonalister og revolusjonære demokratiske krefter sammen og dannet en overveiende sosialistisk koalisjonsregjering.{{tr}} 

I 1949 oppnådde de kinesiske [[kommunister]] en fredelig innlemmelse i Folkerepublikken Kina. I september 1955 ble Det uiguriske autonome område Xinjiang opprettet. Under kulturrevolusjonen (1966–76) måtte Xinjiang, likesom resten av Kina, lide under den råde terror, som kostet mange menneskeliv og etterlot seg store skader. Mange kulturgoder ble ødelagt. Siden [[Deng Xiaoping]]s reformer profitterer Xinjiang i stor grad på det kinesiske økonomiske oppsving, skjønt det er særlig innflyttede han-kinesere som nyter fruktene av denne veksten.{{tr}}

Etter flere bombeangrep fra uigurske separatister på 1980- og 1990-tallet økte voldsbruken utover 2000-tallet, med støtte fra enkelte muslimske land og fra Tyrkia<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Terrorism in China – Growing Threats with Global Implications| publikasjon=|url=https://www.airuniversity.af.edu/Portals/10/SSQ/documents/Volume-07_Issue-4/2013winter-Potter.pdf|forfattere=Philip B. K. Potter}}</ref>. Store, organiserte knivangrep og bussbomber drepte flere titalls mennesker over hele Kina i 2014<ref>{{Kilde www|url=https://www.cfr.org/backgrounder/east-turkestan-islamic-movement-etim|tittel=The East Turkestan Islamic Movement (ETIM)| besøksdato=2022-06-08| språk=en|verk=Council on Foreign Relations}}</ref>. Mange uigurer bruker fredelige midler i sin kamp for rettigheter, mens radikale islamistske og/eller tyrkiskspråklige separatistgrupper fører en voldelig kamp for et tyrkiskspråklig og/eller islamsk hjemland. Noen av gruppene med etnisk/språklig beveggrunn kjemper for en stat for uigurer i Xinjiang alene, eller i Xinjiang sammen med deler av naboland. Andre kjemper for en stat for alle eller noen av de tyrkisktalende muslimske folkegruppene i grenseområdene, mens andre igjen slåss for å opprette et stortyrkisk rike fra Tyrkia til og med Xinjiang. Noen av separatistbevegelsene er på [[FN]]s samt USAs liste over terrororganisasjoner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Uyghur Muslim Ethnic Separatism in Xinjiang, China|publikasjon=Asian Affairs: An American Review| doi=10.3200/AAFS.35.1.15-30| url=https://doi.org/10.3200/AAFS.35.1.15-30|dato=2008-04-01| fornavn=Elizabeth Van Wie|etternavn=Davis| serie=1| bind=35| sider=15–30|issn=0092-7678|besøksdato=2022-06-08}}</ref> 

Dissidenten [[Rebiya Kadeer]] har symbolisert uigurenes rettighetskamp. Hun har slått seg ned i USA.

== Administrative enheter ==
Xinjiang er delt inn i 18 enheter på prefekturnivå (2 [[By på prefekturnivå|byprefekturer]], fire [[By på prefekturnivå|byer på subprefekturnivå]], syv [[prefektur (Kina)|prefekturer]] og fem [[autonomt prefektur (Kina)|autonome prefekturer]]). Det autonome prefekturet Illi har jurisdiksjon over to andre prefekturer, Altay (阿勒泰地区) og Tacheng (塔城地区). Et større område i sør, Aksai Chin, er under kinesisk kontroll, men anses av [[India]] som okkupert område og gjør krav på det som en del av [[Kashmir]].

{| class="wikitable"  style="font-size:90%;" align=center
|-
! align=center colspan=8 | Kart
|-
| align=center colspan=8 | [[File:Xinjiang prfc map.png|350px]]
|-
! #
! Navn
! [[Hanzi]]
! [[Hanyu pinyin]]
! [[Uigurisk|Uigur]] <br /> ({{Unicode|kona yezik̡}})
! Uigur-latin <br /> ({{Unicode|yengi yezik̡}})
! Administrativt<br />sentrum
! Type
|----------
|1
| [[Altay (Xinjiang)|Altay]]<br /><small>Underlagt [[Ili]]</small>
| 阿勒泰地区
| Ālètài Dìqū
| style="text-align: right;" | ئالتاي ۋىلايىتى
| Altay Wilayiti
| [[Altay (Altay)|Altay]]
| [[Prefektur (Kina)|Prefektur]]
|----------
|2
| [[Bortala (Xinjiang)|Bortala]]<br />(For [[mongolene]])
| 博尔塔拉蒙古<br />自治州
| Bó'ěrtǎlā Měnggǔ<br />Zìzhìzhōu
| style="text-align: right;" | بۆرتالا موڭغۇل ئاپتونوم ئوبلاستى
| Börtala Mongghul<br />Aptonom Oblasti
| [[Bole]]
| [[Autonomt prefektur (Kina)|Autonomt prefektur]]
|----------
|3
| [[Tacheng]]<br /><small>Underlagt [[Ili]]</small>
| 塔城地区
| Tǎchéng Dìqū
| style="text-align: right;" | تارباغاتاي ۋىلايىتى
| Tarbaghatay Wilayiti
| [[Tacheng (Tacheng)|Tacheng]]
| [[Prefektur (Kina)|Prefektur]]
|----------
|4
| [[Karamay]]
| 克拉玛依市
| Kèlāmǎyī Shì
| style="text-align: right;" | قاراماي شەھرى
| Qaramay Shehri
| [[Karamay (Karamay)|Karamay]]
| [[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|5
| [[Shihezi]]<br /><small>(Administrert av [[XPCC]])</small>
| 石河子市
| Shíhézǐ Shì
| style="text-align: right;" | شىخەنزە شەھرى
| Shixenze Shehri
| [[Shihezi]]
| [[By på prefekturnivå|By på subprefekturnivå]]
|----------
|6
| [[Changji]]<br />(For [[Huikinesere|huiene]])
| 昌吉回族<br />自治州
| Chāngjí Huízú<br />Zìzhìzhōu
| style="text-align: right;" |سانجى خۇيزۇ ئاپتونوم ئوبلاستى
| Sanji Xuyzu<br />Aptonom Oblasti
| [[Changji (Changji)|Changji]]
| [[Autonomt prefektur (Kina)|Autonomt prefektur]]
|----------
|7
| [[Wujiaqu]] <br /><small>(Administrert av [[XPCC]])</small>
| 五家渠市
| Wǔjiāqú Shì
| style="text-align: right;" | ئۇجاچۇ شەھرى
| Wujachu Shehri
| [[Wujiaqu]]
| [[By på prefekturnivå|By på subprefekturnivå]]
|----------
|8
| [[Ürümqi]]
| 乌鲁木齐市
| Wūlǔmùqí Shì
| style="text-align: right;" | ئۈرۈمچى شەھرى
| Ürümchi Shehri
| [[Tianshan (Ürümqi)|Tianshan]]
| [[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|9
| [[Turpan]]
| 吐鲁番地区
| Tǔlǔfān Dìqū 
| style="text-align: right;" | تۇرپان ۋىلايىتى
| Turpan Wilayiti
| [[Turpan (Turpan)|Turpan]]
| [[Prefektur (Kina)|Prefektur]]
|----------
|10
| [[Kumul (Xinjiang)|Hami]]
| 哈密地区
| Hāmì Dìqū
| style="text-align: right;" | قۇمۇل ۋىلايىتى
| Qumul Wilayiti
| [[Kumul (Kumul)|Hami]]
| [[Prefektur (Kina)|Prefektur]]
|----------
|11
| [[Ili]]<br />(For [[Kasaker|kasakene]])
| 伊犁哈萨克<br />自治州
| Yīlí Hāsàkè<br />Zìzhìzhōu 
| style="text-align: right;" | ئىلى قازاق ئاپتونوم ئوبلاستى
| Ili QazaQ<br />Aptonom Oblasti
| [[Yining]]
| [[Autonomt prefektur (Kina)|Autonomt prefektur]]
|----------
|12
| [[Kizilsu]]<br />(For [[Kirgisistan#Demografi|kirgisene]])
| 克孜勒苏柯尔克孜<br />自治州
| Kèzīlèsū Kē'ěrkèzī<br />Zìzhìzhōu
| style="text-align: right;" | قىزىلسۇ قىرغىز ئاپتونوم ئوبلاستى
| Qizilsu Qirghiz<br />Aptonom Oblasti
| [[Artux]]
| [[Autonomt prefektur (Kina)|Autonomt prefektur]]
|----------
|13
| [[Kashgar (Xinjiang)|Kashgar]]
| 喀什地区
| Kāshí Dìqū 
| style="text-align: right;" | قەشقەر ۋىلايىتى
| Qeshqer Wilayiti
| [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]]
| [[Prefektur (Kina)|Prefektur]]
|----------
|14
| [[Tumxuk]]<br /><small>(Administrert av [[XPCC]])</small>
| 图木舒克市
| Túmùshūkè Shì
| style="text-align: right;" | تۇمشۇق شەھرى
| Tumshuq Shehri
| [[Tumxuk]]
| [[By på prefekturnivå|By på subprefekturnivå]]
|----------
|15
| [[Aksu (Xinjiang)|Aksu]]
| 阿克苏地区
| Ākèsū Dìqū 
| style="text-align: right;" | ئاقسۇ ۋىلايىتى
| Aqsu Wilayiti
| [[Aksu (Aksu)|Aksu]]
| [[Prefektur (Kina)|Prefektur]]
|----------
|16
| [[Aral (Xinjiang)|Aral]]<br /><small>(Administrert av [[XPCC]])</small>
| 阿拉尔市
| Ālā'ěr Shì
| style="text-align: right;" | ئارال شەھرى
| Aral Shehri
| [[Aral (Xinjiang)|Aral]]
| [[By på prefekturnivå|By på subprefekturnivå]]
|----------
|17
| [[Hotan]] 
| 和田地区
| Hétián Dìqū 
| style="text-align: right;" | خوتەن ۋىلايىتى
| Xoten Wilayiti
| [[Hotan (Hotan)|Hotan]]
| [[Prefektur (Kina)|Prefektur]]
|----------
|18
| [[Bayingolin]]<br />(For [[mongolene]])
| 巴音郭楞蒙古<br />自治州
| Bāyīnguōlèng Měnggǔ<br />Zìzhìzhōu
| style="text-align: right;" | بايىنغولىن موڭغۇل ئاپتونوم ئوبلاستى
| Bayingholin Mongghul<br />Aptonom Oblasti
| [[Korla]]
| [[Autonomt prefektur (Kina)|Autonomt prefektur]]
|}

Disse 18 enhetene er delt inn i 99 enheter på fylkesnivå (11 [[distrikt (Kina)|distrikter]], 20 [[By på fylkesnivå|byfylker]], 62 [[Fylke (Kina)|fylker]] og 6 [[Fylke (Kina)#Autonome fylker|autonome fylker]]. 

Disse er igjen delt inn i {{formatnum:1009}} enheter på kommunenivå (299 bykommuner, 582 kommuner, 43 etniske kommuner, 145 subdistrikter og 10 offentlige distriktskontor).

== Næringsliv ==
Det er funnet [[olje]] i Xinjiang og det planlegges en oljeledning til [[Shanghai]]. Ellers er regionen kjent for frukt og landbruksprodukter. Det er etablert frihandelsområder for handel med [[Kasakhstan]]. 

== Byer i Xinjiang ==
* [[Aksu (by)|Aksu]]
* [[Changji]]
* [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]]
* [[Shihezi]]
* [[Ürümqi]]
* [[Gulja|Gulja/Yining]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20101204205212/http://www.xinjiang.gov.cn/ 中国新疆政府网 Xinjiangs regjering]
* [https://web.archive.org/web/20051031124059/http://www.muztagh.com/images/map/map-of-xinjiang-large.jpg Stort kart over Xinjiang]
* [https://web.archive.org/web/20150904025819/http://homepages.utoledo.edu/nlight/uyghpg.htm Uyghur kultur og historie]
* [http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=srh Ethnologue]
* [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article905691.ece?service=print Kinas små folkegrupper roper på selvstyre] Kronikk om Xinjiang i Aftenposten av [[Torbjørn Færøvik]] 05.11.2004 

{{Kinas provinser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Xinjiang| ]]
[[Kategori:Provinser i Kina]]
[[Kategori:Sentral-Asia]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1955]]
[[Kategori:1955 i Asia]]